Skippertak i infrastrukturen

Samfunnsøkonom og tidligere finansminister Per Kleppe (Ap) ser endelig ut til å ha våknet fra dvalen som har preget norsk samferdselspolitikk de siste par tiårene. I et inlegg i dagens DN foreslår han å bruke oljeinntekter på infrastrukturtiltak, spesifikt veier og jernbane, som er mildt sagt overmodne. Ganske riktig påpeker han at dersom man handler inn varer og tjenester fra utlandet så har ikke noen ekstra milliarder her og der noen negativ effekt på norsk økonomi (les: inflasjon). Spørsmålet er hvorfor det har tatt samtlige politikere, med hederlig unntak av Carl I. Hagen og FrP, så lang tid å forstå noe så pinlig innlysende? Og hvorfor insisterer norske politikere på at penger til infrastruktur er en ren utgift, og ikke en investering som gir økt verdiskapning?

Jeg regner selvsagt med at dette forslaget vil bli tiet ihjel eller avfeid og latterliggjort, både av Kleppes partikolleger og deres samarbeidspartier i den rødgrønne regjeringen. Det er jo ikke politisk korrekt å snakke om infrastruktur i Norge. Om det ikke gjelder bompenger eller fotobokser da, selvsagt.