En SUV i byen er bedre enn ti på taket

Den meningsløse SUV-diskusjonen fortsetter i dagens VG. Nå slenger NAF seg på, og anbefaler folk å velge bort SUV'er med mindre de har gode grunner:

- Sikkerhet er viktig, men mange av bilene som scorer høyt på krasjtestene, er ikke SUV-er. For folk som bor i utkantstrøk eller har hytte i fjellet, kan det være et behov for SUV, men ikke i byen. Du bør ha gode grunner til å velge SUV, mener Sagedal.

For det første, har Sagedal noensinne kjørt bil i en norsk by? På veier som ikke har vært vedlikeholdt siden krigen, med store hull og dumper, og behov for å forsere en og annen høy fortauskant eller midtrabatt i ny og ne for å komme seg frem? Jeg tør påstå at en SUV er vel så interessant å bruke i slike situasjoner som den er "i utkantstrøk" der asfalten er fin og jevn.

Dessuten, hvorfor skal man overhodet måtte argumentere for sitt valg av bil? Med de særavgiftene som norske bilister betaler bare for å kunne kjøpe seg en bil kunne staten dekket CO2-kvoter for bilistens forbruk for resten av livet (og da mener jeg ved kjøp av én eneste bil):

Jeg forutsetter en pris på ca. 3-400 kroner per tonn, og et CO2-utslipp på 300 g/km (der man finner større SUV'er, men milevis unna de populære små-SUV'ene som ligger under 200 gram). Med en årlig kjørelengde på 15000 kilometer, og cirka 60 år bak rattet i denne store SUV'en, så hadde CO2-kvotene kostet ca. 100.000 kroner. På en større SUV tar staten inn allt mellom 400.000-800.000 kroner i avgifter. Og de færreste biler har en levetid på 60 år, hvilket betyr 400.000-800.000 x 6? x 7? x 8? You do the math.

Sverige ser til Norge

En epoke går mot slutten i Sverige. Nå blir stadig mer aggressiv innkreving av bompenger virkeligheten for svenske bilister også, etter "god" norsk modell:

”Regeringen ser också över lagstiftningen för att bredda medfinansieringen utöver dagens 30 miljarder kronor”, skriver Åsa Torstensson på DN Debatt.

Det betyder i klartext fler vägavgifter och trängselskatter.

Sørgelig for de svenske bilistene som, i motsetning til sine norske naboer, har vært bortskjemt med regjeringer som har forstått viktigheten av satsning på infrastruktur. Men som man sier, "all good things must come to an end". Nå venter sannsynligvis en eksplosjon av bomstasjoner.

Spørsmålet er om økte bilavgifter er et sjakktrekk for den svenske regjeringen, som allerede i dag sliter med dalende popularitet.

"Skattelettelser til de rikeste!!!"

Jeg regner med at Frp's løfte om å fjerne formueskatten om de kommer i regjering vil bli gjenstand for mange mer eller mindre gjennomtenkte angrep i dag. "Skattelettelser til de rikeste" og "usosialt" er vel noe av det vi kan forvente fra sosialister såvel som sentrumspolitikere og borgerlige som ønsker å være politisk korrekte og "ta de rikeste".

Da er det interessant at Sverige, sosialdemokratiets bastion, lenge hadde et innslagspunkt for formueskatten på 1,5 millioner kroner, mot Norges 250.000 kroner (om jeg ikke husker feil?), og at de nå har fjernet denne skatten. Man behøver altså ikke å være Frp'er for å synes at formueskatt er noe som hører en svunnen tid til.

Formueskatten er en skatt på penger som man allerede har betalt skatt av gjennom:

• Inntektskatt eller skatt på utbytte (ca. 28-50%)

Og dessuten:

• Dokumentavgift (2,5%) og eventuell eiendomsskatt ved huskjøp
• Moms og et hav av særavgifter (100%) ved bilkjøp
• Skatt på rentene dersom pengene står i banken (28% av renteinntektene)
  

Elendig sensasjonsjournalistikk

VG.no kan fortelle oss at "salget av bensinslukere går kraftig opp" (11 prosent) i Norge, mens det samtidig synker som en stein i USA (-44 prosent). Alarmerende. Eller er det virkelig det? Norges Naturvernforbund sluker i alle fall sensasjonsjournalistikken helt ukritisk:

- Det er en ille utvikling. Når vi kjøper stadig mer tilslukende biler, så vil det gjøre at utslippet øker med mer enn det ellers ville ha gjort. Det tyder på at det fortsatt trengs grep i avgiftspolitikken, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, til VG Nett.

For det første er det vel på det rene at man ikke snakker om samme type biler i Norge og USA. Amerikanerne har sluttet å kjøpe Cadillac Escalade, Chevrolet Tahoe og Lexus GX, biler som knapt finnes i Norge.

Leser man listen over norske favoritt-SUV'er så ser man at disse befinner seg i en ganske annen liga, og slett ikke er noen bensinslukere, slik overskriften feilaktig antyder. Mitsubishi Outlander har med den norske "folkemotoren" (2,2 liters diesel) et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,73 liter per mil. Andreplass på listen, Volkswagen Tiguan har med 2-liters dieselmotor et snittforbruk på 0,69 liter per mil. Tredjeplassen, Honda CR-V, drar 0,65 liter per mil. Og slik fortsetter det.

Hvordan VG og miljøtalibanerne kan finne på å kalle slike små SUV'er for bensinslukere overgår min fatteevne. Dette er anstendige og politisk korrekte biler som helt enkelt er litt høyere enn tilsvarende stasjonsvogner, og er utstyrt med firehjulstrekk.

Oljefondets avkastning

Da gikk nok en bank overende i USA, denne gangen Washington Mutual. Også denne gangen forsvinner milliarder av norske oljekroner med i dragsuget - oljefondet har investert over 8 milliarder kroner i banken.

Man kan jo bare spekulere i hvor mye positivt de milliarder av kroner oljefondet har tapt på spekulasjon kunne gjort i Norge i stedet. Man kunne investert på langt mindre risikofylte og langt mer fremtidsrettede områder som forskning og infrastruktur, for eksempel.

Det er i utgangspunktet ingenting galt med å investere i aksjer og andre verdipapirer, jeg gjør det selv jeg, men man pleier jo vanligvis å se i den retningen etter at man har fikset lekkasjen på badet, muggsoppen i kjelleren og rotteinvasjonen på loftet. Kort sagt, man lar ikke huset forfalle mens man setter pengene i mer eller mindre risikofylte verdipapirer. Det burde ikke Norge gjøre heller.

Svorge - en spennende utopi

Jeg vet ikke hvor seriøst dette er ment, men angivelig samarbeider grensekommuner i Nord-Trøndelag med sine naboer på svensk side om flere punkter som vil gjøre livet enklere for folk på begge sider av grensen. Om samarbeidet noensinne kommer så langt. Et par av punktene er en så stor torn i øyet på norske rikspolitikere at prosjektet høres fullstendig dødfødt ut:

• Svenske bilavgifter - altså ingen bisarre særavgifter, bare 25% moms på utsalgsprisen, og vrakpant.
• Ingen moms eller toll på handel - altså får trønderne mulighet til å kjøpe billig alkohol, tobakk og kjøtt i Sverige, uten fjollete kvotebegrensninger. Samme modell som handel innenfor EU.

Antakelig vil de aktuelle kommunene måtte kjempe en hard og blodig kamp for løsrivelse fra Kongeriket Norge før et slikt samarbeid kan gjennomføres. Helvete fryser over og griser kan fly før Kristin Halvorsen & co tillater anstendige priser på biler og fri flyt av varer i Norge. Det er jo Frp-politikk, og de er jo livsfarlige ekstremister må vite!

Snusforbud - Snusfornuftig overformynderi

Levanger kommune ønsker å nekte sine ansatte å bruke snus i arbeidstiden. Dette forslaget ses tydeligvis på som en forlengelse av vedtaket om å forby de ansatte å røyke i arbeidstiden. Problemet er bare at det ikke finnes noen rasjonelle argumenter mot et snusforbud på arbeidsplassen.

• Snus sjenerer ikke omgivelsene, det gjør derimot sigarettrøyk.
• Man blir ikke "passiv snuser", altså skader ikke snusen andre enn snuseren selv.
• En snuser behøver ikke ta seg en ti minutters pause for å legge en snus under leppa. Snuseren kan uforstyrret fortsette å arbeide. Altså går ikke snusingen ut over arbeidet.
  

Da gjenstår bare emosjonelle argumenter, av typen "men snus er jo skadelig for helsen". Kanskje det, men det er like fullt et lovlig nytelsesmiddel som kan kjøpes av alle over 18 år. Det er ikke et rusmiddel, og forringer ikke brukerens prestasjoner, slik alkohol gjør. Om noe så kan man sammenligne det med å ta en kaffe. Kanskje man skal forby kaffepausen også, da?

Så lenge bruken av snus ikke på noen måte påvirker en ansatts mulighet til å utføre sin jobb, og heller ikke påvirker dennes kollegaer negativt, finnes det ingen grunn til å drive med denslags overformynderi som Levanger kommune gjør.

Senterpartiet under sperregrensen

Dagbladet.no melder at Senterpartiet havner under sperregrensen i en ny meningsmåling, med bare 3,7 prosent oppslutning. Først og fremst er det gledelig å se at man med litt flaks til neste valg kan bli kvitt et av de mangfoldige "særinteressepartiene" som holder norsk politikk som gissel med bisarre regjeringskonstellasjoner og tåpelige kompromisser.

Videre konkluderer artikkelen med at partiets nyvalgte leder, samferdselsminister Liv Signe Navarsete, ikke er noen velgermagnet. Det samme konkluderte jeg med 13. september. Navarsete har på ingen måte demonstrert noen form for handlekraft i sin rolle som samferdselsminister. Det lille snev av håp som enkelte måtte ha hatt til henne umiddelbart etter forrige valg, når hun brettet opp ermene og lovet at Norge skulle få "Europas råeste infrastruktur", bør være snudd til fortvilelse. Løftet om en rå infrastruktur er en vits, og det eneste som er "rått" i regjeringens samferdselspolitikk er den evige klappjakten på bilistene, med stadig flere og dyrere bomstasjoner, økt overvåking gjennom fotobokser, og stadig høyere bøter. Samtidig stiger dødstallene i trafikken. Dette er neppe noe å være stolt av som samferdselsminister, og den komplette mangelen på handlekraft er jeg overbevist kommer til å bli Navarsetes bane som leder av Senterpartiet.

Good riddance.

Bali går til hundene

Bali står meget mulig på dørstokken til en dramatisk forvandling, fra turistmagnet til surpompstat etter talibansk modell. Nå ønsker myndighetene i landet nemlig å forby alt som kan kan føre til seksuelt begjær, noe som rammer både musikk, litteratur og hva jeg antar er en av landets viktigste næringer - turismen. Det er vel heller tvilsomt at Bali vil fortsette å være et attraktivt turistmål dersom man skal ligge fullt påkledt på stranden og svette.

Turistene vil alltids finne andre alternativer, og de skadelidende vil være landets turistnæring, og til syvende og sist økonomi.

Om å tale med to tunger

VG.no melder i dag at Russland ønsker å bedre sitt etter hvert ganske frynsete forhold til vesten. Dette skal de angivelig gjøre gjennom å forfremme (!!!) utenriksminister Sergej Lavrov, som mildt sagt har utmerket seg negativt den siste tiden, til visestatsminister.

Samtidig melder Dagbladet.no at en stor flåte russiske krigsskip seiler i retning Venezuela, for å delta i en militærøvelse med det venezuelanske militæret. Dette skal visstnok være et ledd i å redusere USA's inflytelse i Latin-Amerika.

Hvordan dette harmonerer med et såkalt ønske om å nærme seg vesten må gudene vite. Alt tyder på at Russland ønsker en ny, kald krig.

Glimrende av NRK!

Det er ikke ofte jeg berømmer NRK, men i dag har de lansert noe så etterlengtet som en "maktbase", en søkbar database som kobler informasjon fra stortinget.no, Brønnøysundregistrene og BizWeb, og sammenstiller opplysninger om 11000 norske politikeres nettverk og koblinger til næringslivet.

Det er på høy tid at offentligheten enkelt får innblikk i denne informasjonen. Så er du i tvil om en politikers habilitet, gjør et søk du også. Du kan komme til å bli overrasket.

Pest eller kolera

Haakon Lie gir i disse dager ut hva som må sies å være oppfølgeren til sine "Slik jeg ser det"-bøker. Den nye boken heter, kreativt nok, "Slik jeg ser det nå", og drøfter blant annet ledersituasjonen i Arbeiderpartiet. Lies konklusjon er at Jonas Gahr Støre er den best egnede arvtageren etter Jens Stoltenberg.

En meningsmåling gjort av InFact gir Lie rett i dette. 57,1 prosent av de spurte ville ha Støre, og bare 5,5 prosent ville ha Trond Giske. Jeg kan ikke annet enn å holde med flertallet her. Støre har klart å bygge opp et image som seriøs og samvittighetsfull, og selv om man saktens kan diskutere hvor dypt Støres samfunnsengasjement virkelig stikker, og hvor mye faktisk innhold det er i dette imaget han har bygget opp, så kan man ikke undervurdere effekten av et slikt. Det er image man vinner valg på, enkelt og greit. Giske, derimot, har skapt seg et image som riksbajas, og det er neppe en egenskap som vil sanke stemmer ved neste valg.

En overflødig debatt fortsetter

Debatten om norsk sensur av internettsider som myndighetene mener kan skade folks helse fortsetter. Nå slenger blant annet Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet samt politikerkollegaer av Trond Giske seg på forslaget. Argumenter om at slik sensur er et angrep på presse-, ytrings- og personlig frihet, preller av som vann på gåsa hos May-Helen Molvær Grimstad (Krf) - målet helliger tydeligvis middelet:

- Men når man ser og opplever at krisene blir store nok, ser etter hvert også opinionen annerledes på det og det blir også politisk vilje til å gjøre noe, sier Molvær Grimstad.

Det mest interessante i denne debatten, synes jeg, er at ingen - hverken politikere, psykologer eller tidligere nevnte Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet - tar seg bryet med å forklare hvorfor man ønsker å forby utenlandske nettsider i Norge, når man samtidig med få tastetrykk kan logge inn på www.norsk-tipping.no og gamble bort både hus og hjem. Her kan vi velge mellom forlokkende pengesluk som Tipping, Oddsen, Keno og Lotto, med fristende overskrifter som "14 ekstra sjanser til å bli millionær!" og "27 millioner mulig i Viking Lotto". Så lenge man ikke ser problemet med å promotere gambling gjennom Norsk Tipping på den ene siden, og prate om den kyniske, utenlandske spillbransjen på den andre siden, så blir denne debatten nokså meningsløs.

Enten får man mene at gambling faktisk er farlig, og forby det helt og fullt, eller så får man slutte å hakke på de utenlandske spillselskapene mens man beskytter sitt nasjonale spillmonopol.

Tips til norske politikere

I Italia har kreative kommuner økt sine inntekter gjennom å manipulere trafikklysene slik at de bare kort blinket gult før de skiftet til rødt. Resultatet? Bøter for kjøring mot rødt lys, og masse penger i kommunekassen.

Dette må da være en ypperlig løsning for norske kommuner, kanskje særlig de etter hvert så velkjente "Terra-kommunene", som behøver litt ekstra penger. Det skulle da bare mangle, når staten tar alle pengene som ruller inn fra alle fotoboksene rundt omkring, og bompengene går til administrasjon og annet vissvas. Kommunene må jo også få sin del av bilistene, det er bare rett og rimelig.

Pinlig av Giske

Kultur- og partyminister Trond Giske fornekter seg sannelig ikke. I dag sammenligner han de nye, digitale spilleautomatene med en nettbank. I Norsk Tippings reklamebrosjyre om disse uttaler han følgende:

- Å være mot spilleautomatene er som å være mot nettbank.

Giskes kamp for gambling i regi av Norsk Tipping blir dog virkelig pinlig sett i lys av samme mannens forslag om forbud mot gambling på utenlandske nettsteder. Her driver altså en kulturminister ubeskjedent reklame for et nasjonalt gamblingmonopol, og forsøker samtidig å stikke flest mulig kjepper i hjulene for utenlandske konkurrenter. Det er så ille at man ikke vet hvordan man skal begynne å kommentere det, så jeg stopper like godt her.

Venezuela slår til igjen

Human Rights Watch kommer med sviende kritikk av Venezuela i en ny rapport. Maktmisbruk og svekkede menneskerettigheter er blant punktene som nevnes. Venezuelas svar på tiltale kommer ikke som noen overraskelse, og holder som vanlig et høyt intellektuellt nivå:

Visepresidenten i nasjonalforsamlingen, Saúl Ortega, sier rapporten er basert på løgner og kaller Vivanco en idiot.

Man kan jo virkelig undre seg over hva slags mindre begavede mennesker som styrer landet, når fremtredende representanter for det gjør politisk karriere på manglende impulskontroll, ingen diplomatiske evner og et svært begrenset og ikke spesielt intelligent vokabular. Hvordan er da nivået lengre ned i forvaltningen?

Finansiering av terrorvirksomhet - pyttsann.

Seks ungdommer er i Danmark dømt for å ha finansiert terror, gjennom blant annet å selge t-skjorter til inntekt for terrororganisasjonene PFLP og FARC.

To av de dømte fikk seks måneders ubetinget fengsel. De fire andre ble dømt til henholdsvis fire og to måneders betinget fengsel.

Jeg hadde inntrykk av at finansiering av terrorvirksomhet var en ganske alvorlig forbrytelse, men tydeligvis ikke. Et ubetydelig slag i ansiktet har neppe spesielt avskrekkende virkning, og det forundrer meg at et land som Danmark tar så lett på slikt. En annen ting som forundrer, eller skal vi heller si fascinerer meg, er de dømtes forsvarere:

Forsvarerne har argumentert med at PFLP og FARC kunne regnes som motstandsorganisasjoner, ikke terrorgrupper.

Javisst, og det samme kan man si om Al Quaida også. Og IRA. Og ETA. Hvorfor skal man i så fall slå ned på terror overhodet, når de alle bare er frihetsforkjempere? Dette må vel være tidenes tynneste forsvar, ærlig talt.

Gratis "officepakke" - et nytt og spennende alternativ

VG.no refererer i dag til en test av OpenOffice 3, og gir denne gratis kontorpakken terningkast 5. Jeg har selv brukt forrige versjon av pakken, og synes dette representerer et glimrende alternativ til å betale skjorten for ekstra funksjonalitet som man sjelden eller aldri behøver (jfr. Microsoft Office).

I det siste har jeg imidlertid oppdaget et meget spennende alternativ til OpenOffice, som i og for seg baserer seg på en tidligere versjon av denne pakken, og har blitt utviklet paralellt, men som i mine øyne har et litt penere utseende, og som introduserer et morsomt "fanesystem", som fungerer på samme måte som tabs i Mozilla Firefox, for eksempel. Programmet heter Lotus Symphony, er gratis og plattformuavhengig (akkurat som OpenOffice), og kommer overraskende nok fra IBM. Last ned og prøv selv.

Haga og Hopland får bot

Da var "Stabbursaken" til Åslaug Haga og ektemannen Bård Hopland avsluttet, med et "tilleggsgebyr" på 14500 kroner som «i henhold til kommunens gebyrregulativ ilegges i saker med mindre alvorlige brudd på regelverket». Et ynkelig spytt i havet for dette formuende og sleipe ekteparet, men like fullt et signal om at det de har gjort er galt. Bra!

Hopland selv kommenterer det på følgende måte til Nettavisen.no's journalist:

- Jeg har ingen kommentar til de byggesakene i det hele tatt. Ha det godt.

Om hasj og politikk

Ifølge Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, kommer ikke hasjbrukere nødvendigvis fra lavere sosiale lag. Angivelig er mange hasjbrukere politisk engasjerte, og har ofte foreldre med høy utdannelse.

Først og fremst trenger man ikke å være spesielt smart for å være "politisk engasjert" i Norge i dag. Jeg har selv vært medlem av et politisk parti i Norge, og den gjengen med døgenikter som satt der og surret på møtene levnet ikke mye håp for landets politiske fremtid.

Videre ser jeg ikke noe oppsiktsvekkende i at nettopp barn av høyt utdannede foreldre er dumme nok til å bruke hasj. De er - som de fleste barn - i opposisjon til sine foreldre, og de har ikke sett de negative skadevirkningene av denslags som barn fra de såkalte lavere sosiale lag gjerne har sett. Hasj blir sett på som en ufarlig måte å opponere mot sine foreldre. Fortsettelsen behøver dog ikke bli like harmløs:

- Skillet blir klarere når man blir eldre. De som bruker hasj mot slutten av 20-åra har ofte lav utdanning, mange er arbeidsløse og lever på sosialhjelp.

Om Sp og tillit

Ikke uventet ble Liv Signe Navarsete valgt som ny leder for Senterpartiet. Så er det store spørsmålet om hun klarer å gjøre noe bedre enn sin forgjenger. Personlig har jeg mine tvil, ettersom partiet allerede ser ut til å ha bommet en del på hva deres hovedfokus skal være:

Navarsete må nå forsøk å gjenreise selvtilliten og pågangsmotet i partiet etter den dramatiske avgangen til Åslaug Haga i juni.

Jeg tror nok ikke det er Åslaug Hagas pinlige sorti som har skadet partiet mest, men derimot Navarsetes fullstendige fiasko som samferdselsminister. Makan til tafatthet har man ikke sett siden Torild Skogsholm, og å ha dette som utgangspunkt når man tar plass som ny leder for partiet er ikke spesielt lovende.

Med andre ord, Navarsete, det er bare å brette opp ermene og begynne å jobbe med seg selv. Og det blir en hard jobb, tror jeg.

Senterpartiet - ikke distriktenes beste venn

Senterpartiets forslag om "stømrasjonering", gjengitt i dagens VG.no, er langt ifra nytt. Det interessante er at det er nettopp partiet som forsøker å fremstå som distriktenes parti, som kommer med et slikt forslag, som innebærer at eiere av eldre og dårlig isolerte hus samt hytteeiere får svi. Forslaget går ut på at man skal betale en høy pris på alt "luksusforbruk" av strøm. Hvem som skal definere hvor mange kilowattimer som skal regnes for normalt forbruk og hva som skal være luksusforbruk, er en annen sak.

- Senterpartiet ønsker et flerprissystem på strøm. På den måten kan vi skjerme dem som har et normalt forbruk, mens folk må betale mer i avgift over en viss forbruksgrense. Et slikt system vil motivere til å spare strøm, mener Sp-politikeren.

Noe sier meg at gamle Ove Olssen, minstepensjonist som nyter sitt livs høst i den gamle og ikke spesielt godt isolerte familiegården i Selje, ikke blir spesielt motivert av et slikt spark i baken. Men det er vel ikke annet å gjøre enn å bite det i seg og begynne å fyre med ved i stedet. For miljøets skyld.

Vinnerne, eller rettere sagt de som ikke konkret taper på et slikt forslag, er naturligvis de som bor i leilighet i byene, der oppvarmingskostnadene er lave og man kanskje til og med har innlagt fjernvarme. Hørte jeg distriktspolitikk, Sp?

Venezuela - et ærefullt folk?

Venezuelas mindre begavede president Hugo Chavez fortsetter sitt korstog mot USA, og kaster ut landets ambassadør, samtidig som han hjemkaller sitt eget lands ambassadør fra USA. Dette ledsages av følgende utbrudd:

- Dra til helvete, bedritne Yankees, vi er et ærefullt folk. Dra til helvete hundre ganger, ropte Chavez til en folkemengde på tusenvis av mennesker kledd i rødt.

Hvor ærefullt det er å uttale seg i slike ordelag kan saktens diskuteres, og det føyer seg pent inn i rekken av lavpannet skrik og skrål fra Chaves opp gjennom årene.

ENDRING: Rettet en liten skrivefeil. Basert på tilbakemeldinger kan jeg forøvrig konstatere at det finnes rikelig av lavpannet skrik og skrål fra Chaves' norske tilhengere også.

Sponheim - Thommessen 1-1

Olaf Thommesen kommer med svært direkte og lite flatterende karakteristikker av Lars Sponheim i sin bok "På innsiden utenfor". Sponheim slår naturligvis tilbake, og kaller Thommessens uttalelser for "en personlig tragedie".

Ingen av disse to fehodene evner å ta noen som helst form for selvkritikk, og det er nettopp dette som gjør saken morsom. Thommessen gir nemlig svar på tiltale på følgende måte:

- Dette er type påstander jeg har blitt møtt med fra ham i mange år. Jeg har aldri sett grunn til å senke meg ned på det nivået før og ser heller ingen grunn til å gjøre det nå, sier Thommessen (...).

Det stemmer vel ikke helt overenns med innholdet i Thommessens bok, der han nettopp senker seg ned på tildels ganske lave nivåer:

«Etter hvert har det gått opp for meg at ’You can’t beat stupid’. Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves. Når man står overfor en person som Lars, med så begrenset evne til å se annet enn sine egne interesser, kan man faktisk ikke vinne fram. Det eneste måtte være hvis man selv lot seg synke ned til et tilsvarende nivå, men dette er ikke noe alternativ»

«Er det én ting som er sikkert, så er det at Lars Sponheim aldri går i krigen for andre enn seg selv. I hvert fall gjør han det ikke for meg. Og den som snur ryggen til ham, må vite å passe seg godt. Et angrep fra hans side kommer ikke forfra, åpent og ærlig»

Man kan vel si at stillingen er 1-1, i en tåpelig kamp der den eneste vinneren er oss tabloidlesere, som får oss litt lett underholdning. Og forøvrig begynner jeg å bli ganske lei av at kreti og pleti av politikere føler en så sterk trang til å skrive bøker om sitt mer eller mindre innholdsløse liv, og komme med både sleivspark og frontalangrep mot tidligere kollegaer, politiske motstandere, journalister og andre som måtte ha kommet i deres vei opp gjennom årene. Personlig plukker jeg heller opp en hvilken som helst pocket-krim på Narvesen enn slikt søppel.

SV i regjering - en belastning

Kristin Halvorsen (SV) var angivelig nær ved å trekke seg som finansminister i fjor høst. Dette fordi ministerposten ble ansett for å være en belastning for partiet.

Kort sagt kan man vel si at SV i regjering er en belastning både for seg selv og for det norske folk. SV er best uten makt, helt enkelt.

Om å være turist i Norge

Som utflyttet nordmann kan jeg ikke gjøre annet enn å sympatisere med de turister som etter endt norgesferie sitter igjen rimelig skuffet og frustrerte. De gangene jeg har vært på ferie i Norge etter at jeg flyttet har det umiddelbart slått meg hvor dyrt og upraktisk det er å reise rundt i landet. Hvor dyr og dårlig maten er. Hvor dyr og middelmådig hotellovernattingen er. Jeg finner på ingen måte noen sammenheng mellom prisen og kvaliteten på opplevelsen - naturligvis med noen få men hederlige unntak.

Man kan nesten (men bare nesten, ettersom de fremdeles er et stort irritasjonsmoment på norske krøtterstier á la E16 og Rv7) si at jeg har utviklet en slags sympati for alle de tyske bobilturistene som tar med seg både mat og bolig fra hjemlandet når de legger ut på sin norgestur. Tross alt er det jo den storslåtte naturen som gjør Norge til et relativt unikt turistmål i europeisk målestokk, og da duger det jo i massevis å sitte på Hardangervidda i sin lille bobil, og spise tysk hermetikkmat, og kanskje fiske litt fjellørret.

Hvem har egentlig tillit til Kristin Halvorsen?

Det kommer neppe som noen bombe at tilliten til Kristin Halvorsen (SV) har sunket som en stein hos ungdommen etter at hun på mirakuløst vis karret til seg finansministerposten. Fra å være i en posisjon der hun kunne love gull og grønne skoger til alt og alle, og noen milliarder ekstra hit eller dit ikke var noe problem, er hun nå faktisk tvunget til å ta ansvar og ete opp det særdeles saftige valgflesket hun har servert i alle år. Nå nytter det ikke lengre å lage fantasistatsbudsjetter der man tenker på et tilfeldig valgt (og fryktelig høyt) tall, og jobber ut ifra det. Virkeligheten har tydeligvis vært et hardt slag i ansiktet for SV og finansministeren. Som ventet.

Det som imidlertid overrasker meg er at den samme oversikten fra VG.no viser at ungdommen har mest tillit til Jens Stoltenberg. Har de enda ikke lykkes i å gjennomskue denne sleske, smilende tåkefyrsten? Er det virkelig så enkelt å villede dagens ungdom?

Norge - moralens vokter

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, ønsker å true USA til å undertegne Kyotoavtalen. Trusselen er å trekke hundrevis av milliarder av kroner ut av amerikanske selskaper.

- Verdens miljøavtaler har det til felles at de som bryter eller nekter å inngå dem ikke får noen skikkelig straff. Handelssanksjoner vil være en effektiv straffereaksjon mot miljøbøllene, skriver Haltbrekken.

Er det bare jeg som ser ironien i at oljenasjonen Norge, som altså har basert sin vanvittige formue på å forurense og utarme jordens ressurser, skal trekke oljefondet ut av amerikanske selskaper? Det var dette med å la den som er uten synd kaste den første steinen...

Politikernes kroniske kamp mot sunn fornuft

Nettavisen.no har i dag publisert en meget god artikkel, med historiske tilbakeblikk, om den skandaløst dårlige veistandarden i Norge. Konklusjonen kjenner vi jo alle og enhver, de manglende investeringene i vei og annen infrastruktur er en bevisst politikk som har blitt ført i flere tiår. De historiske detaljene er kanskje ikke like velkjente, og det er dette som gjør artikkelen så leseverdig. Norsk samferdselspolitikk har siden krigens dager vært en ren katastrofe fra ende til annen, og det er ingen lysning i sikte.

En moderne heksejakt

VG.no bringer i dag en fascinerende, men sannsynligvis ikke unik, sak om politiets hårreisende ressursbruk og "spiller ingen rolle om vi tar rett person, bare vi tar noen"-holdning. Kristin Bolstad fikk en fartsbot i posten fordi hun angivelig hadde blitt knipset av en fotoboks i 57 km/t i en 50-sone. Det var bare to problemer:

• Bilen som ble fotografert var ikke Kristins, og det var ikke Kristin som satt bak rattet.
• Målingen oppfylte ikke nødvendige tekniske kriterier.

Slike smålige hensyn kan likevel ikke politiet ta når det er snakk om å finne en komplett galning som har råkjørt i skrekkelige 7 km/t over fartsgrensen! I slike livsfarlige saker må silkehandskene av.

Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne når man leser hvordan politiet har gått fram i denne saken, og hvor mye tid man har kastet bort på en fillesak som burde gått i søppelbøtten ganske kjapt. Politifolk på jobb, som kunne gjort en meningsfull innsats der det virkelig behøves, har i stedet gjort følgende:

• Funnet ut hvor eieren av bilen bor.
• Ettersom det er en kvinne som har kjørt bilen, har de luket bort alle mennene som bor på denne adressen, og fokusert denne viktige etterforskningen på kvinnene.
• De har gått gjennom passfoto av samtlige kvinnelige beboere, og forsøkt å matche et av dem til bildet av den livsfarlige kriminelle.

Når de så blir konfrontert med at de har tatt feil person, trekkes forelegget. Årsaken er imidlertid ikke den feilaktige identifiseringen, men "fordi målingen i fotoboksen ikke oppfylte nødvendige tekniske kriterier". Hvorfor dette ikke ble oppdaget før etterforskningsarbeidet og denne komplett idiotiske heksejakten ble igangsatt kan man jo bare undre seg over.

Er det bare jeg som blir fullstendig oppgitt over hvilke overgrep norske bilister utsettes for, og ikke minst hvordan politiet prioriterer bruken av sine ressurser, som de jo til stadighet klager over er utilstrekkelige?

Tidlig valgkamp

Sp og Liv Signe Navarsete gjentar sitt angivelige ønske om å bruke mer oljepenger på langsiktige investeringer i utdanning, forskning og infrastruktur - områder som de fleste industrialiserte land har forstått viktigheten av og satset på i lang tid, men som blant norske politikere tradisjonelt har blitt sett på som unødvendige utgiftsposter. Klart det er bedre å sylte pengene ned i et såkalt oljefond, slik at fremtidige generasjoner kan ta alle avgjørelser angående bruken av disse...

Korriger meg om jeg tar feil, men da Frp for et par år siden foreslo å bruke mer av oljepengene på overnevnte saker ble de stemplet som useriøse populister av samtlige partier på stortinget. En slik satsning ville føre til overoppheting av den norske økonomien, og en voldsom inflasjon. Hele den norske økonomien ville kollapse. Skrekk og gru.

Så er det virkelig noen som tror at Navarsete & Co. mener noe med sine utspill om å bruke mer oljepenger? Har Sp rett og slett overtatt stafettpinnen som useriøst, uansvarlig populistparti? Eller har man sett at forslaget kanskje ikke er så dumt likevel? I så fall er det vel på høy tid å holde kjeft og la Frp snakke ferdig neste gang de kommer med slike forslag...eller?

Sannsynligvis dreier det seg snarere om nok et prematurt valgkamputspill, på linje med Stoltenbergs vissvas forrige uke. Det er vel ingen som for alvor tror at disse partiene, som i en årrekke har styrt landet med en systematisk nedprioritering av alt som har med infrastruktur å gjøre, plutselig skal legge om kursen fullstendig.

Norsk jantelov i praksis

Et nesten litt sjarmerende, og typisk norsk, eksempel på janteloven finner vi i dagens VG.no: Bilen til NAF's miljørådgiver Christina Bu - en Cadillac Escalade - var nedklistret av post-it lapper, med budskapet "SV" pent plassert på panseret. Logikken er jo slående: Ingen i Norge skal ha råd til en slik bil. En Toyota Prius må jo være nok for alle og enhver. Stem derfor SV, slik at vi kan avgiftsbelegge disse fæle bilene herfra og til evigheten (over 100% avgift holder jo ikke), og att på til gjerne beskatte disse rikingene som unner seg slike biler enda litt mer. Alt må jo være likt for alle, må vite!

Forøvrig synes jeg det er fascinerende at "aksjonistene" tilsynelatende ikke har tatt i betraktning miljøpåvirkningen hogging av skog for å skape post-it lapper, som benyttes til tøys og tull, har.

OBS: Da har VG.no endret hele artikkelen, og rettet opp en hel del feil. Følgelig blir mitt innlegg her en smule meningsløst. Av hensyn til kommentarene lar jeg det likevel bli stående her. Hvem vet, det dukker vel opp noen "asfaltindianere" i Norge også etter hvert, og da blir temaet med ett relevant likevel.

Storebror ser deg

Regjeringen liker ikke at svenskene kan overvåke norsk internettrafikk som passerer Sveriges landegrenser, og ber Datatilsynet om hjelp med å vurdere konsekvensene av dette.

Merkelig nok er det ikke like problematisk for disse norske politikerne at Norge overvåker utenlandske bilister som passerer gjennom landet - og att på til krever betaling av disse bilistene som takk. Det er liksom helt greit det.

Personlig ser jeg ikke helt den prinsipielle forskjellen. Om noe er vel Norges integritetskrenkende bompengeprinsipper minst like suspekte. I det ene tilfellet er det norske bits og bytes som kommer innom Sverige, hvor de blir registrert. I det andre tilfellet er det svensker av kjøtt og blod som kommer innom Norge og blir registrert. Forskjellen er at de norske nettbrukerne ikke får en faktura i posten fra Forsvarets Radioanstalt etterpå.

Penger til vei og jernbane? Yeah, right.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er populær i media for tiden. Først råkjøring, og nå gjentar hun sitt tidligere standpunkt, som ironisk nok ble avfeid som populistisk vås da Frp presenterte det samme, om å bruke oljepenger på infrastruktur. I dagens artikkel fra Dagbladet.no går hun så langt at hun spesifiserer hva disse oljepengene eventuelt skal brukes til (man må huske på at gjengs politisk oppfatning fortsatt er at all ny infrastruktur, veier og jernbane, skal bygges med midler fra bompenger). Og plutselig kan man ikke annet enn å trekke på smilebåndet og riste oppgitt på hodet:

På spørsmål om hva hun vil bruke oljemilliardene til, svarer hun Kyststamveien og jernbanenettet rundt Oslo.

Dette må vel være det svakeste jeg har hørt hva gjelder valgfleskutspill. Hva med en anstendig veiforbindelse øst-vest? Eller nordover i landet? Hva med å få bygget ut et adekvat veinett rundt de større byene i landet? Og hva med kollektivtransporten andre steder enn rundt Oslo?

Samferdselsministeren og regjeringen har, ikke overraskende, til hensikt å fortsette sin eksepsjonellt svake satsing på samferdsel.

Forsøkte å kjøre i henhold til loven...?

Seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet, Dag H. Nestegard, ble observert kjørende i ulovlig høye hastigheter på en tur til Lærdal, med samferdselsminister Liv Signe Navarsete som passasjer. Ifølge Nationen, som fulgte den råkjørende seniorrådgiveren og samferdselsministeren, lå de gjentatte ganger i hastigheter opp mot 110 km/t i 80-sonen. Nestegard parerer enkelt og greit:

- Jeg prøver å kjøre i henhold til loven. Hvis jeg var over fartsgrensa, så må jeg beklage det, sier han.

Dersom det er så vanskelig å holde de lave fartsgrensene i Norge, at selv toppene i Samferdselsdepartementet - de samme menneskene som går ut av sitt gode skinn for å senke fartsgrensene og øke antallet fotobokser - ikke evner å følge dem, hvordan kan man da forvente at den allminnelige borger skal kunne gjøre det? I likhet med stortingets pensjonsskandale er det grenseløst flaut når ikke en gang de som gjør folks liv vanskeligere gjennom regler, påbud og forbud selv følger disse.

Stoltenbergs løfter - en vits

Statsminister Jens Stoltenberg påstår at regjeringen vil bruke flere titalls milliarder kroner på vei og jernbane de neste ti årene. Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte over et slikt utspill.

Først og fremst, "flere titalls milliarder" kan som kjent bety så mangt. La oss forutsette 30 milliarder, noe jeg mistenker er i overkant av hva man kan forvente, basert på tidligere løfter og påfølgende løftebrudd. Det tilsvarer et tillegg på meget beskjedne 3 milliarder kroner per år. Dette for å sette summene i litt perspektiv.

- Alt kan ikke tas på ett år, men vi må øke bevilgningene hvert år fremover slik at satsingen blir betydelig, sa Stoltenberg fra talerstolen på Arbeiderpartiets landsstyremøte.

I praksis betyr det at bevilgningene til vei og jernbane i beste fall kommer til å holde tritt med prisøkningen og med statsbudsjettet forøvrig, og ikke sakte ytterligere akterut. Meget langt unna et "løft".

Videre er det vel all grunn til å anta at disse veimilliardene slett ikke kommer til å bli skattefinansierte, slik det intelligente alternativet ville vært, men at de vil komme i form av enda flere bompenger, i tråd med regjeringens politikk. Man har jo allerede åpnet for at bygging av jernbaner kan bompengefinansieres, jfr. "bybanen" i Bergen. Dermed behøver regjeringen bare å skru avgiftsskruen hardere til på bilistene, og vips så har man skvist fram de nødvendige milliardene, uten å røre den berømte statskassen.

Dagbladet.no siterer forøvrig Stoltenberg på følgende:

- Vi er et land med store avstander. Da må vi ta ansvar for en infrastruktur som gjør at landet vårt henger sammen, og som gjør at vi kan reise og transportere varer og tjenester effektivt rundt i Norge, sa Stoltenberg.

Man kan jo lure på hva som plutselig, etter alle disse årene, skulle fått Stoltenberg til å se lyset, og innse hva de fleste oppegående borgere i Norges land har ropt og skreket om år etter år? Og hvorfor skulle man plutselig endre kurs nå, og faktisk begynne å bygge ut en anstendig infrastruktur?

Regjeringens samferdselspolitikk og Jens Stoltenbergs premature valgfleskutspill er intet mindre enn en stor, en pinlig stor, kalkun.

Bilistene flås - what's new?

Nettavisen.no melder i dag at staten håvet inn hele 55,4 milliarder kroner i rene bilrelaterte avgifter i fjor. Samtidig ble det avsatt 15,4 milliarder kroner til veiformål i statsbudsjettet for 2008. Dette tilsvarer ynkelige 3 prosent, og er vel omtrent det laveste tallet vi har sett på lenge, hvilket betyr at veitransporten fortsetter å nedprioriteres. Intet nytt under solen.

Det jeg imidlertid reagerer på er at Vilfrid Femoen fra Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV) presterer å uttale seg positivt om den eksplosjonsartede økningen av bompengeinnkreving i Norge:

Femoen påpeker at bilisten burde være mindre kritisk til å betale bompenger, da disse, sammen med noen drivstoffavgifter og miljøavgifter, er de eneste pengene som går direkte til veiprosjekter.

Jaha ja... I gjennomsnitt 12% av inntektene, i noen tilfeller mindre og i andre tilfeller langt mer, opp til over 40%, fra bomstasjonene forsvinner i administrasjonskostnader. Det betyr blant annet høye lederlønninger og styrehonorarer, og heisaturer rundt omkring i verden på bilistenes bekostning. Videre går en stor andel av pengene med til å betale renter på lån som er tatt opp for å få bygget veiene, der staten i stedet kunne lagt ut de milliardene som behøves. Resultatet er at bare en del av pengene faktisk går direkte til veiprosjektet, og at store deler kastes bort. Det er også verdt å merke seg at man betaler bompenger av allerede beskattede penger (der staten altså har krev inn skatt av inntekten vår for å sørge for bygging av blant annet infrastruktur, hvilket jo bare er en stor vits...), og at man ikke kan trekke fra disse utgiftene på selvangivelsen.

Bompengeinnkreving er både gammeldags og lite effektivt. Dette, kombinert med det faktum at det er en svært usosial avgift som rammer vilkårlig og urettferdig, gjør det fullstendig uforståelig for meg hvordan politikerne kan satse så voldsomt på en slik innkreving i Norge, og hvordan folket kan la dem komme unna med det. Er det noe man behøver så er det langt mer bompengekritiske bilister!

Knapper og glansbilder

Dagens aviser kan melde at politifolk søker seg over i jobber i det private næringsliv, da de ikke kan leve av en begynnerlønn på 320.000 kroner, inklusive tillegg. Det er vel strengt tatt ikke snakk om å klare seg, 320.000 kroner er tross alt ingen ublu lønn, dersom man befinner seg i et ufaglært yrke som for eksempel butikkmedarbeider eller vaskehjelp. Derimot er det vel heller snakk om hva som er rimelig. At man etter flere års utdannelse, og i en jobb som både kan være farlig og der arbeidstiden er alt annet enn bekvem, blir avspist med en slik lønn, er rett og slett for dårlig. Dessuten kan det jo finnes en viss tilfredsstillelse i for eksempel å kunne forebygge forbrytelser, i stedet for å alltid komme til åstedet for sent, henlegge saker der grove forbrytelser er begått, og se kriminelle spasere ut av politistasjonen dagen etter at man har pågrepet dem. Dette kan umulig være særlig motiverende.

Personlig har jeg full forståelse for at man da heller velger en godt betalt og sannsynligvis mer tilfredsstillende jobb i det private næringsliv. Spørsmålet er hvordan man tenker å stoppe denne lekkasjen.

Ny elbil på gang?

VG.no melder at selskapet Detroit Electric har en ny elbil på gang, med anstendig akselerasjon og hyggelig pris. Vel og bra. Da er det bare å håpe at man ikke må vente i mange år på dette (Volkswagen har jo allerede utsatt sin Golf plugin-hybrid til 2012...), og at designet for Guds skyld ikke ender opp like heslig som alle andre elbiler på markedet (se bildet under). Hvorfor er det slik at elbiler på død og liv skal se ut som sardinbokser? Hvem er det som har sørget for at dette har blitt en vedtatt sannhet, og dermed gjort disse bilene uinteressante for alle andre enn de mest hardbarkede Greenpeace-aktivister?

Fortsatt absurde vilkår for pensjonsadelen?

Sigbjørn Johnsen (Ap) mener at de endringer i stortingsrepresentantenes pensjonsordning som nødvendigvis må komme ikke skal påvirke dagens stortingspensjonister og reperentanter, men at disse skal få beholde de absurde vilkårene, og være en betydelig byrde for skattebetalerne helt til de dør ut, bokstavelig talt. Arumentasjonen er som følger:

- Det er en hard nøtt. Man kan ikke sette strek over opparbeidede pensjonsrettigheter, bare fordi du er stortingsrepresentant, de har et sterkt rettsvern, sier den tidligere finansministeren.

Merkelig hvordan dette med å tilsidesette opparbeidede pensjonsrettigheter ikke er noe problem når det kommer til pensjonsreformer som rammer vanlige arbeidstakere. Er det slik at stortingsrepresentantene har et sterkere rettsvern enn oss andre?

Selv SV forlater sin folkelige linje, og mener det skal være forskjell på politikere og den gemene hop:

Rolf Reikvam (SV), som sitter i utvalget, er også i tvil om hvordan det bør gjøres.

- Burde ikke også tidligere stortingsrepresentanter føye seg etter den nye ordningen, slik vanlige arbeidstagere gjør ved pensjonsreformen?

- Jo, men samtidig er der viktig at stortingsrepresentantene ikke åpenbart føler at den nye ordningen er urettferdig i forhold til de rettighetene de har hatt. Derfor vil vi prøve å lage overgangsordninger, sier Reikvam.

Gud forby at stortingsrepresentantene føler seg urettferdig behandlet, slik vi andre har gjort i årevis hva gjelder pensjonsspørsmålet.

Statsministeren ville ikke møte aksjonsgruppe

Statsminister Jens Stoltenberg viser ikke mye ryggrad når han etter mye om og men lover å møte aksjonsgruppen "Nei til frontkollisjoner - ja til midtrekkverk", men ender opp med å sende statssekretær Svein Fjellheim i stedet. Kan man anta at han blir svar skyldig når samferdsel og ulykker kommer på dagsordenen, og helst vil slippe å møte ofre for sin ikke-politikk på dette området?

Statssekretær Fjellheim nøyer seg på sin side med å servere det vanlige innholdsløse oppgulpet i sakens anledning:

- Vi deler deres bekymring. I felleskap kan vi diskutere hva som må til av akutte- og langsiktige tiltak, svarte statssekretæren etter at Gunnar Grette hadde fremført apellen på vegne av organisasjonen.

Dette kan bety en av to ting, oversatt fra politikersvada:

- Vi har ingen peiling på hva vi holder på med, og behøver hjelp for å forstå at de krøtterstiene som utgjør det norske veinettet utgjør en risiko.

Eventuelt:

- Vi hører hva dere sier, er fullstendig klar over at vi i en årrekke har ført en samferdselspolitikk som er under enhver kritikk, men vi driter i det.

Personlig vet jeg ikke helt hva som er verst.

Mer propaganda

Torstein Dahle, fra partiet Rødt, har levert inn en anmeldelse av de juksende stortingspensjonistene til Økokrim. Det er fristende å si "gratulerer, Dahle, endelig et fornuftig utspill fra Rødt!". Problemet er bare at dette selvsagt ikke er mer enn et velregissert mediestunt fra Dahle og hans "kamerater", som ser sitt snitt til å seile på en bølge av politikerforakt. En forakt som noen av landets fremste politikere har gjort seg mer enn fortjent til.

Propagandaminister Putin

Putin har tydeligvis bestemt seg for å ta en liten pause i sin utrettelige kamp for en ny kald krig, og latt propagandamaskineriet smøre sammen en håpløs historie om at han skal ha reddet et helt TV team (fra den russiske statskanalen Rossiya, selvsagt...) fra en angripende tiger. Hva hensikten med en slikt åpenbart fabrikert historie skal være er ikke godt å si. Den kan til nød fungere som en ørliten distraksjon etter et par ukers medialt og politisk hardkjør mot Russlands måte å håndtere Georgia-konflikten på, men egner seg igrunnen bare til å trekke på smilebåndene eller riste oppgitt på hodet av.