tirsdag 24. august 2010

Johnsen freder elbilene - men hva med etanolen?

I VG.no kan vi lese at Sigbjørn Johnsen avlyser alle planer om å avgiftslegge elbiler i neste års statsbudsjett. Dermed er elbilen "reddet" i et år til. Hva som skjer etter dette kan man bare spekulere i. Det var dette med forutsigbarhet i norsk politikk...

Men uansett, det er jo hyggelig det, om det bare fantes elbiler som er et reelt alternativ for folk flest. Og det bringer saken over på etanolen, for der er det visstnok ikke like sikkert at avgiftene glimter med sitt fravær neste år:

Som VG skrev lørdag, foreligger det også forslag om å legge avgift på drivstoffet E85, eller bioetanol. Dette er drivstoffet såkalte flexifuel-biler bruker.

Men Johnsen vil ikke kommentere dette forslaget.

Ettersom en bil som kjøres på E85 bruker ca. 40% mer drivstoff enn om den kjører på bensin så er man selvsagt avhengig av en lav literpris for at det skal være interessant. Øker man prisen ved hjelp av avgifter så blir det naturligvis ikke lønnsomt å fylle etanol, og da velger man heller bensin ved pumpen. Staten vinner uansett, men miljøet taper.

Nå vet jeg ikke hvor mye bensinen koster i Norge for tiden, men om man forutsetter en literpris på 12 kroner så er det altså ulønnsomt å fylle E85 på tanken om prisen på dette overstiger 8,50 kroner.

Skal vi anta at en avgift på bioetanol kommer som følge av at det finnes godt med etanolbiler på markedet som dekker folks behov, og at en liknende avgift på elbiler kommer så snart disse finnes i utgaver som dekker folks behov?

Foto: Chuckumentary

Selvfølgeligheter om vei

NHO har laget en rapport, "Raskere og smartere samferdselsutbygging", som påpeker det åpenbare: Det blir billigere og raskere å bygge veier og skinner om man finansierer og gjennomfører prosjektene i sin helhet, fra start. Deretter står staten (eller i tilfellet Norge, bilistene i form av bompenger) for nedbetalingen. Egentlig er det skremmende at norske politikere faktisk må få en slik rapport når vi skriver 2010 i kalenderen. Man skulle jo tro at alle studieturene til utlandet hadde gitt noen form av nytte, men det var tydeligvis for mye å håpe på.


Problemet med norske politikere er tydeligvis ideologien, men jeg vet ikke helt om jeg kjøper en slik forklaring:

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) sier ifølge avisen at man ikke skal behøve å låne penger til veibygging så lenge Norge har penger på bok.

Om det var slik at Staten faktisk brukte noen av disse pengene man har på bok til å bygge veier så kunne man forstått det prinsipielle i diskusjonen. Men finnes det en eneste nybygd vei i Norge i dag som ikke er bompengefinansiert (se kart under som viser alle bompengeprosjekter i Norge)? "Så lenge Norge har penger på bok så skal vi sitte på dem og heller sløse bort bilistenes penger på dårlig prosjektering og administrative kostnader", er det virkelig dette som er argumentet? Bra jobbet, Johnsen.


Vis Bompengeanlegg i Norge i et større kart

mandag 23. august 2010

Bellona vil ha avgifter på elbiler

Tesla Roadster - en fet men dyr og upraktisk elbil.
Regjeringen har angivelig foreslått å oppheve avgiftsfritaket på elbiler og bioetanol, to forslag som ikke burde overraske noen. Bilen er en melkeku for staten, og det skal den naturligvis fortsette å være, miljøvennlig eller ei. Det er for lengst avkreftet at disse avgiftene har noen som helst annen profil enn å fylle statskassen.

Det som derimot overrasker meg er at Bellona også ønsker at elbilene avgiftslegges, og jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å forstå argumentasjonen:

- Signalene om at den rødgrønne regjeringen jobber med å innføre avgifter på elbiler, er svært uheldig. De som vurderer å kjøpe elbiler må få et stikk motsatt signal, nemlig at de kan kjøre trygt, med alle de godene de har på veien, sier transportrådgiver i Bellona Kari Åsheim.

Dette låter jo vel og bra, men:

- Dette er altfor tidlig. Politikerne må forsikre folk om at disse fordelene vil vare i minst 10 år framover, sier transportrådgiver i Bellona, Kari Asheim.

Hun understreker at på sikt må også elbilene avgiftsbelegges, men foreløpig må det legges til rette for at folk kjøper elbiler.

Med andre ord, så lenge elbilene er dyre og upraktiske, og langt ifra noe alternativ for folk flest, så skal de fritas for avgifter. Så snart teknologien er bra nok til at de blir et alternativ for folk flest så skal bilene avgiftsbelegges. Dette er jo helt i linje med Regjeringen, som gir avgiftsfritak for biler som ikke finnes på markedet, men nekter å gi fritak for de miljøvennlige alternativer som tross alt finnes i masseproduksjon og er alternativer for allminnelige mennesker. Man ønsker helt enkelt ikke å gi allminnelige bilister incentiver til å velge miljøvennlige biler. Hvorfor mener Bellona at det er en god idé å legge seg på Regjeringens linje? Hvilken positiv effekt har det på miljøet?

Foto: Coneee

søndag 22. august 2010

Siamesiske tvillinger?

Er det forresten bare jeg som synes Julian Assange minner mistenkelig om Barney Stinson? Nå tenker jeg på utseende, ingenting annet.



Foto: AP & ukjent.

Agerer Sverige nyttig idiot for USA igjen?

Wikileaks frontfigur Julian Assange ble i helgen anklaget for voldtekt og etterlyst av politiet. Kort tid etter at disse anklagene var spredt rundt i hele verden ble de imidlertid frafalt. Politiet fant visst ikke noe grunnlag for å etterlyse Assange likevel. Det var ingen mistanke om voldtekt.

I skrivende stund får jeg over hundre tusen treff på Google om jeg søker på "julian assange" og "rape". Skaden er naturligvis stor for en mann som lever på sin troverdighet, uansett om han rent formelt blir renvasket.

Man kan jo begynne å spekulere. Har amerikanske myndigheter hatt fingre med i spillet her, for å svekke Wikileaks' troverdighet i forkant av en publisering av hemmelige dokumenter fra Afghanistan? Det ville i så fall ikke vært første gangen Sverige gir etter for politisk press fra den kanten og med mildt sagt tvilsomme metoder forsøke å få bukt med ubehageligheter. Forrige gang var i 2006 da webhotellet som hadde The Pirate Bay som kunde ble raidet av politiet etter politisk press (såkalt "ministerstyre") - stikk i strid med lovverket. Hele serverparken, inklusive andre bedrifters hjemmesider, ble beslaglagt, og førte til store kostnader og problemer for et utall mindre bedrifter. Saken ble en politisk skandale av dimensjoner. Får vi en ønskereprise i perfekt tid til det svenske Riksdagsvalget mon tro?

fredag 20. august 2010

Datatilsynet har ingen troverdighet

Datatilsynet går ut og hevder at Facebook bryter loven når de lanserer sin nye "Places" funksjonalitet, som lar andre Facebook-brukere se hvor du er. Hovedproblemet, ifølge Datatilsynet, er at andre brukere kan opplyse sine venner om at du også befinner deg på samme sted som disse. Altså "jeg er på strippeklubb, og Arne er her med meg". Man kan riktignok selv velge bort sine venners mulighet til å gjøre dette, gjennom en relativt enkel instilling under Privacy.

Jeg har skrevet om Datatilsynets holdning til overvåking tidligere, og må ærlig talt si at tilsynet helt mangler troverdighet når de mener det er uproblematisk at private bomselskaper, og deres samarbeidspartnere i inn- og utland, mot min vilje kan se hvor jeg befinner meg, i kommersiellt øyemed til og med, mens de samtidig raser over at mine venner mot min vilje kan se hvor jeg befinner meg. I førstnevnte tilfelle har jeg ingen mulighet til å reservere meg mot overvåkningen. I sistnevnte kan jeg gjøre det med et par knappetrykk.

Hva er verst?

Foto: Yersinia

Politiuniformer med noe ekstra

Da har Likestillings- og distrimineringsnemnda konkludert med at norske politiuniformer slett ikke skal uttrykke nøytralitet, men tvert imot "gjenspeile samfunnets mangfold for å opprettholde bred tillit".

Det betyr at et forbud mot å bære hijab sammen med politiuniformen ifølge nemnda er ulovlig, og det åpner samtidig for en lang rekke kreative politiuniformer: Den jødiske varianten, med kalott i stedet for politilue. Sikh-uniformen, der politiluen er byttet mot en turban. Den katolske uniformen, som inkluderer en bønnekrans rundt halsen. Mulighetene er endeløse nå som alle politifolk er i sin rett til å utfolde sin religion også når de er på jobb.

Spørsmålet er om Likestillings- og disktrimineringsnemnda mener at politiet også skal deles opp i grupper basert på sin religion, slik at man kan ta hensyn til dette når man sender dem inn i ulike situasjoner? Det vil jo neppe bidra til å roe ned gemyttene om kalottpoliti sendes inn i en nynazistisk demontrasjon, eller om katolikkpolitiet med sine bønnekranser blander seg inn i en demontrasjon mot Muhammed-tegninger. Nei da er det bedre om kommandosentralen kan sende ut "tre biler med hijabpoliti til Muhammed-demonstrasjonen - og for guds skyld hold kalottpolitiet unna denne!". Om ikke dette også blir regnet som diskriminering da?

Foto: En liten mashup av disse to bildene.

torsdag 19. august 2010

"Gode råd" til andre fosterforeldre?

En fosterhjemskonsulent ansatt i Barne-, ungdoms- og familieetaten er siktet for å ha hatt sex med sin 17-årige fosterdatter.

Samtidig som dette pågikk gav han råd og veiledning til andre fosterforeldre "om behandling av barn og ungdom, deres omsorgsbehov og atferdsproblematikk". Jaha ja. Mente han overtaling av barn og ungdom, utnytting av deres behov for nærhet og påfølgende problematikk knyttet til angst og depresjoner som barn og ungdom ofte får i en slik situasjon?

tirsdag 17. august 2010

The jews did it

Mel Gibson kjørte sin en gang så staselige Maserati rett i grøfta i Malibu i helgen. Det er uvisst hva som forårsaket avkjøringen.

- Det var jødene sin feil alt sammen, var filmstjernens knappe kommentar.


Foto: Public domain

Lovbrudd uten offer

En gjeng svenske fotballspillere har vært involvert i det avisene kaller en "sex-skandale". De har hatt sex med prostituerte. Pinlig? Ja. Men skandale?

Grunnen til at avisene finner det for godt å fråtse i denne affæren er at kjøp av sex er kriminalisert i Sverige, derfor har disse fotballspillerne gjort noe ulovlig, som att på til er sosialt uakseptabelt. Slikt blir det overskrifter av.

Personlig mener jeg man er på god vei i feil retning når man vedtar morallover, lover som forbyr handlinger som er moralsk tvilsomme, i et vestlig, demokratisk samfunn. Praktisk talt alle vestlige land har allerede i dag lover som forbyr trafficing og sex med mindreårige mot betaling. Mange land har også lover mot hallikvirksomhet. Dette er bra, da disse lovene beskytter mennesker mot overgrep. Det finnes et offer. Men når man i tillegg gjør det ulovlig å gjøre en avtale med et voksent, samtykkende menneske om å utveksle penger for seksuelle tjenester da går man langt utover rammene for hva rettsvesenet skal håndtere.

Hva blir den neste moralloven man innfører mon tro? Forbud mot utroskap? Forbud mot å høre på moralsk fordervende musikk? Hvor kjenner vi dette igjen fra?


Psykodemonen er inne på samme linje.

mandag 16. august 2010

Om å tenke før man snakker

Venstrepolitiker Abid Raja er på krigsstien igjen, og anklager nordmenn for å yte for lite nødhjelp til Pakistan i kjølvannet av flomkatastrofen. Grunnen til dette, og alt annet som er galt i verden, er ifølge Raja at nordmenn er skeptiske til muslimer:

- Det er fordi Pakistan er et muslimsk land, og generelt har nordmenn mindre empati med muslimer fordi islam oppleves som kontroversielt, sier Raja til Dagsavisen i dag.

Overfor VG modererer Raja seg, og nå er det plutselig ikke religionen som er problemet:
Abid Raja presiserer overfor VG Nett at han ikke anklager nordmenn får å være dårlige mennesker. Han mener imidlertid at det er naturlig å gi mindre dersom nordmenn sitter med et negativt bilde av Pakistan, etter medieoppslag om terrorisme og korrupsjon over flere år.


Akkurat ja. Det var jo litt andre boller, får man si. En smidig rettrett fra den godeste Raja... Og jeg gjetter at det mest tungtveiende argumentet for folk flest er nettopp korrupsjon. Dette bekreftes mer eller mindre av Kirkens Nødhjelp:

- Vi tror det er to hovedårsaker til at vi ikke har klart å samle inn så mye som ønsket, selv om mange allerede har vist givervilje. Vi som organisasjoner har ikke gått sterkt nok ut. I tillegg er vi i en fase der mediene viser hvor forferdelig ting er, men ikke at nødhjelpen faktisk kommer fram, sier Sommerfeldt.

Av og til kan det være en god idé å tenke litt etter før man åpner kjeften, Raja.

Foto: NorskeVenstre

Studietur til Sverige er ikke nok

KrF foreslår en sammenslåing av Vegvesenet og Jernbaneverket til en etat, etter liknende modell som i Sverige. Angivelig skal det gjøre det enklere å unngå konflikter når vei og jernbane bygges ut på samme sted.

Det er jo vel og bra å reise på studietur til Sverige for å se hvordan dette er gjort, men når dere først er der borte kan dere gjerne se litt på hvordan utbygging av infrastruktur faktisk fungerer der borte. Sverige klarte seg nemlig meget bra også før de slo sammen sitt Vägverket og Banverket. Stikkordene er enkle men har tilsynelatende vanskelig for å nå gjennom hos våre norske, tykkskallede politikere:

  • Se på bygging av infrastruktur som en investering. En krone investert i vei eller jernbane er ikke en bortkastet krone, slik norske politikere synes å tro.
  • Finansier prosjektene fra start til slutt, ikke fra år til år.
  • Finansier veiprosjektene gjennom offentlige midler. Å finansiere hver minste lille veistump med bompenger er uforholdsmessig dyrt og svært usosialt.

Først når dette er på plass kan det gi noen som helst mening, annet enn rent kosmetisk, å slå sammen Vegvesenet og Jernbaneverket.

Lykke til!

torsdag 12. august 2010

Byråkratiet kverner videre

Den rødgrønne regjeringen kjemper utrettelig for å sikre byråkratenes eksistensberettigelse. Denne gangen har man lagt om måten ligningsverdien på bolig beregenes, noe som fører til mye ekstraarbeid både for byråkrater og huseiere. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg hvor mye bortkastet arbeid det innebærer å endre ligningsverdien på samtlige boliger i det ganske land. Man kunne like gjerne ansatt mennesker for å flytte steiner fra en side av veien til den andre, og deretter flytte dem tilbake igjen til utgangspunktet.

Grunnen til at man har et slikt tåpelig og byråkratisk system er naturligvis formueskatten, dette misfosteret av en skatt som betales av bedrifter og privatpersoner på ikke-realiserte verdier. Verdier som forøvrig i de fleste tilfeller er ervervet med allerede beskattede penger. Jeg ser absolutt poenget med å beskatte en gevinst som følge av en realisering av verdier, for eksempel ved eiendomssalg, men det finnes allerede i dag mekanismer for dette, og det forutsetter ikke et tungrodd byråkrati. Dessuten, hadde det vært noen som helst logikk i denne delen av skattesystemet så burde man kunne gjøre fradrag for den formueskatten man har betalt i perioden man har eid en eiendom, eller en aksje for den del, når man skal beskattes for gevinsten ved salg.

Om man ser bort ifra de åpenbart urimelige sidene av formueskatten og bare fokuserer på statens inntekter, så utgjør formueskatten 12,7 milliarder kroner av statens totale inntekter på over 1200 milliarder kroner (2009). Ganske nøyaktig 1 prosent. Men det er jo klart, man sysselsetter jo en masse unødvendige byråkrater, og det har en sterk signaleffekt: Man skal ikke gjøre det for bra i Norge. Middelmådighet er en dyd.

Politikere i hele verden forenes i stormannsgalskap

Av og til kan det være forfriskende å se at det ikke bare er norske politikere som grovt misbruker folkets tillit og skattekroner.

Av utenlandsnyheter den seneste uken kan man lese at Tysklands president Christian Wulff lar skattebetalerne ta regningen for å sende spesialbrød med lastebil fra Hanover til Berlin. Angivelig duger ikke det berlinske brødet for presidentens sofistikerte gane.

Samtidig leser man at Quatars statsminister, Sheikh Hamad bin Jassim bin Jabr Al Thani (ja, jeg tror dette er hans hele og fulle navn), har kjøpt seg en liten krypinn i London for den nette sum av 100 millioner pund (nesten 1 milliard norske kroner). Godt å se at landets oljeformue benyttes til noe fornuftig.

Og sist men ikke minst har vi det engelske arbeiderpartiet, Labour, som i en årrekke har dyrket en ukultur av sløsing med skattekroner, inklusive massasjer og reiser på stranden under betalt arbeidstid.

Konklusjonen kan vel være at politisk makt korrumperer, uansett hvor i verden man befinner seg.

Foto: roberthuffstutter

onsdag 11. august 2010

Mer strømkrøll

Regjeringen synes å gå fra den ene strømkrisen til den andre. Denne gangen er det høyspentmaster i Storfjorden som skaper høy spenning i lokalmiljøet. Også her vil mastene være et stort inngrep i storslått natur - kanskje den fremste, for ikke å si eneste, turistmagneten vi har i Norge.

Når man samtidig leser at stadig flere turister kommer til Norge sjøveien, og man kan vel anta at de ikke er så interesserte i å se på høyspentmaster, så kunne det kanskje vært en idé å heller legge til rette for denne turismen? I stedet for å se på sjøkabler eller andre løsninger som "for dyre" så kunne man muligens valgt å se dem som en investering for fremtidig turistindustri?

Nå er ikke dette med å se seg blind på tall noe nytt i Norge. Norske politikere nekter jo prinsipiellt å anerkjenne kostnader til infrastruktur som en investering, derav falleferdige skoler, veier og jernbanenett, og nå også billigløsninger i tilfellet høyspentmaster. Næringslivet burde fortelle dem at økt vekst faktisk er en umulighet uten investeringer.

Foto: Today is a good day

Derfor er elbiler en fiasko

Spanias statsminister José Luis Rodriguez Zapateros satser friskt på elbiler, med subsidier på flere titalls tusen kroner per bil, og bygging av ladestasjoner rundt omkring i landet. Med et mål om 2000 solgte elbiler innen utgangen av 2010 må det være rimelig skuffende å se at salgstallene etter årets syv første måneder er ynkelige 16 biler.

Men er det egentlig en overraskelse? Dagens elbiler har kort rekkevidde, lang ladetid, dårlig plass og et utseende som kan skremme fanden på flat mark. De er kort sagt håpløst upraktiske og forferdelig stygge.

Heldigvis begynner bilprodusentene sakte men sikkert å se et marked også for elbiler, og det betyr at man kan forvente seg mer relevante kjøretøy fremover. Biler som ser bra ut, har plass til 4 personer og litt bagasje, og har en rekkevidde som ikke henviser dem til å være en bil nummer 2 for entusiastene.

Allerede mot slutten av året skal Chevrolet Volt se dagens lys, en elbil med eget strømaggregat som lader batteriene etter behov. Rekkevidden på ren el er ikke mer enn 60 kilometer, men dette burde dekke de fleste hverdagslige behov. Behøver man å kjøre en lengre strekning så må man ikke som i dag stoppe og lade bilen i flere timer. En liten bensinmotor går i gang og lader batteriene under kjøring. Like enkelt som genialt. Og man behøver naturligvis ikke være fastlåst til fossile drivstoff: Denne motoren bør enkelt kunne gå på etanol (E85), gass eller biodiesel. Søstermodellen Opel Ampera lanseres i Europa i slutten av 2011.

Tesla planlegger å tilby en romslig, lekker og ikke minst elektrisk sedan i løpet av 2012. Det er lovet en rekkevidde på opp til 300 miles per lading, tilsvarende ca. 480 kilometer.

Jeg tror definitivt at vi har en elektrisk revolusjon like rundt hjørnet, men det nytter ikke å forsøke å tvinge forbrukere til å kjøpe biler som ikke dekker deres behov i dag. Legg heller press på bilprodusentene og få dem til å ta fram flere miljøvennlige bilmodeller som folk vil ha.

Foto: THINK EV

tirsdag 10. august 2010

Hva man ikke får høre Stoltenberg si

Det ser, ifølge VG.no, ut til at regjeringen kan komme til å snu i "Hardangergate"-saken. Tydeligvis finnes det, i motsetning til hva vi tidligere har fått høre fra det hold, alternativer som er langt mindre påtrengende. Et alternativ som skisseres er å flytte mastene slik at de blir mindre synlige fra Hardangerfjorden. Et annet alternativ som trekkes frem er sjøkabler.

En morsom detalj i det hele er at man ønsker å påbegynne byggingen selv om man nå muligens skal foreta en ny utredning:

En Sp-kilde i regjeringssystemet understreker overfor VG Nett at vedtaket fra 2. juli står fast og at byggingen av disse mastene kan påbegynnes parallelt med en utredning av sjøkabelalternativet.

Dette høres jo unektelig ut som et av følgende alternativer:
  1. Man tenker ikke å la seg presse likevel, og denne utredningen er bare en formalitet som uansett kommer til å skrinlegges.
  2. Man viser en utrolig forakt for skattebetalernes penger. Hvordan kan man påbegynne byggingen av noe som man ikke vet om man skal fullføre?
En ting vi i alle fall ikke får høre Jens Stoltenberg si (i denne saken heller) er "jeg tok feil, og har tatt konsekvensen av det". Refleksjon og selvkritikk er noe vår statsminister er kronisk ute av stand til.

Høyere utdannning = en investering

Professor Torberg Falch tar til orde for å kutte subsidiene til høyere utdanninger, og la lærestedene ta seg betalt 30-50.000 kroner per år og student. Man kan jo saktens spørre seg hvorfor den godeste Falch kommer med et slikt forslag:

- Høyere utdanning er gratis, men de som ikke studerer subsidierer de som gjør det. De som har dårligst forutsetning i arbeidsmarkedet betaler dermed for de som i framtiden vil få den beste utdanningen og de beste jobbene, sier Falch til VG Nett.

Men i alle dager, hva er dette for skrudd logikk? Hva med å heller se det på denne måten:

Høyere utdanning er gratis. De som tar høyere utdanning får de beste jobbene, som naturlig nok også gir høyest lønn. Med høyere lønn kommer også høyere skatt over en livstid. Så lenge utdanningen er gratis har flere råd til den, altså flere høyere utdannede personer med gode jobber og høye lønninger kan bidra med større skatteinntekter til Staten.

Følgelig er gratis høyere utdannelse en investering for Staten. En investering som bør gi meget god avkastning på sikt.

mandag 9. august 2010

Karma Police

En krangel om parkeringsplasser på en hindufestival i helgen utartet til et veritabelt slagsmål med kniver og balltrær.

Dette må da føre til særdeles dårlig karma for de involverte. Eller tar man kanskje ikke det religiøse aspektet så tungt?

fredag 6. august 2010

Tull og tøys om gebyrer

Fra og med 1. august er det i Sverige forbudt å ta gebyr for betalinger med kredittkort. Dette rammer naturligvis gebyrkåte flyselskaper, som blant annet Ryanair og Norwegian. Men selskapenes argumentasjon for gebyrene halter, for å si det mildt.

Norwegian forsvarer sitt kredittkortgebyr (50 kroner) med at betaling med kredittkort påfører selskapet kostnader, "både gjennom avgifter til kredittkortselskapene og andre kostnader". Joda, vi vet jo alle at kredittkortselskapene tar ut en avgift per transaksjon, som utsalgsstedet står for. Og det er vel nettopp dette som er poenget med den svenske loven, at denne avgiften ikke skal kunne veltes over på kunden. Men at en slik avgift kan komme opp i 50 kroner for en transaksjon er selvsagt bare tull. Og hvilke andre kostnader påføres Norwegian når en kunde betaler med kredittkort? Ganske få, vil jeg påstå. Kortet verifiseres automatisk, og går det gjennom så reserveres beløpet på kredittkortet samtidig som billettkjøpet godkjennes. Enklere blir det neppe. Eller har Norwegian, i motsetning til andre nettbutikker, en manuell prosess når en kunde betaler med kredittkort, som man ikke må gjennom om kunden i stedet betaler med debetkort?

Ryanair på sin side argumenterer med at kredittkorgebyret slett ikke er et kredittkortgebyr, men et administrasjonsgebyr, som tilfeldigvis bare tas ut på kredittkort. Man regner på den måten med å omgå det svenske forbudet. Ja da så, lykke til.

Foto: TheTruthAbout

Penger for å holde kjeft

Jeg har merket meg kraftlinjedebatten som raser i Norge for tiden, der Arbeiderpartiet på elegant vis overkjører lokalbefolkning og samarbeidspartier for å trumfe gjennom noen gigantiske og svært sjenerende kraftlinjer gjennom Hardanger. Som plaster på såret får de berørte kommunene 100 millioner kroner.

Professor Iver B. Neuman forsvarer Arbeiderpartiets avgjørelse på en litt underlig måte:

- Det finnes ikke noe land i verden hvor periferiene får mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Så sinnet forteller vel mer om lokale identiteter enn innsikt i politiske prosesser, sier professoren.

For det første finnes det vel heller ikke noe land i hverden hvor periferiene skaper mer verdier i forhold til hovedstaden enn i Norge. Men det er en annen sak. Argumentet at så lenge man får penger fra Staten så skal man holde kjeft og akseptere at ens lokalmiljø blir offer for slike overgrep som kraftlinjene utgjør, er mildt sagt sært. Vi kan alle være enige om at strøm er nødvendig i et moderne samfunn, men det finnes da saktens mindre påtrengende (om enn dyrere) måter å løse dette på.

onsdag 4. august 2010

Pervers opphavsrett

Det planlegges en utgivelse av et nytt Michael Jackson-album, et år etter artistens død, noe som får blant annet artisten Will.i.am til å heve røsten:
Black Eyed Peas-stjernen mener det utelukkende er økonomiske perspektiver som gjør at albumet nå kommer ut.
Forklaringen til at plateselskapene kan fortsette å melke artister også etter deres død finner man her. De kan allerede i dag melke en artists produkt i opp til 70 år etter denne artistens død, og det pågår stadig lobbyvirksomhet for å øke denne tiden, slik at et eneste selskap kan ha full råderett over en avdød artists verk i generasjon etter generasjon.

Hvor er fornuften i dette? Hvorfor skal ikke kulturen slippes fri når artisten bak den er død, slik at den kan nytes av alle uten restriksjoner? Tenk om opphavsrettslobbyen hadde klart å slå kloa i rettighetene til Edvard Griegs musikk for evig tid. Hver gang et symfoniorkester skulle fremføre et av hans verk så ville de måttet betale ublu lisensavgifter for å gjøre dette, hvilket ville endt opp som et påslag på billettprisen, og gjort kulturen mindre tilgjengelig for allmenheten. De kunne også når som helst bli nektet å fremføre musikken, fordi det ikke passet inn i opphavsrettseierens strategi.

Om det samme orkesteret ønsket å spille inn en CD med tolkninger av Griegs verker ville en så stor del av det eventuelle overskuddet gått til selskapet som eide rettighetene at det ville vært fullstendig meningsløst å påta seg et slikt prosjekt. Skulle man likevel ønske å gjøre det, for kulturens skyld, kunne eierne av rettighetene når som helst sagt at "nei, vi ønsker ikke å promotere Grieg akkurat nå, vi lar ham ligge i skuffen i noen år til, slik at vi kan bygge opp en hype omkring ham før vi relanserer ham i 2015." Kulturen ville blitt gjort mindre tilgjengelig for allmenheten.

En opphavsrettstid som strekker seg flere tiår etter opphavsmannens død er ikke bare fullstendig bisarr, den er en skade for kulturen. Antakelig burde den økonomiske delen av opphavsretten vært betydelig kortere enn artistens livstid også.

Foto: Public domain.

tirsdag 3. august 2010

Et tips til Matthäus

Den aldrende fotballegenden Lothar Matthäus (49) skal visstnok skilles for tredje gang, denne gangen fra sin fotomodellkone Kristiana Liliana (22). Det skal ikke mye oppfinnsomhet til for å se problemet. Matthäus kunne like gjerne vært Lilianas far, han tilhører en annen generasjon, ganske enkelt, med alt det medfører av ulike prioriteringer. Nå er det ikke nødvendigvis slik at aldersforskjell er et problem (se Michael Douglas og Catherine Zeta-Jones), men det finnes grenser.

For hva kan disse to egentlig ha til felles? Penger er vel omtrent det eneste jeg kan komme på, og man kommer bare så langt med det som utgangspunkt.

Mitt lille tips til Matthäus er ganske enkelt å ikke gifte seg med den første og beste modellen i 20-årene som blunker flørtende til ham. Hvor ble det av de gode gamle dyder om å gifte seg med en som man setter pris på som menneske og som man trives i selskap med? Hvor lenge tror en middelaldrende ex-fotballspiller at han kan holde på en 22-årings oppmerksomhet?

Foto: Thomas Duchnicki

mandag 2. august 2010

Om å skyte spurv med kanon

Media har i løpet av sommeren kjørt ymse artikler om nordmenn som ikke får brukt sitt visakort i utlandet grunnet en forskrift som trådde i kraft med kirurgisk presisjon i forkant av fellesferien, og som sperrer norske bank- og kredittkort for bruk på alle utenlandske etablissementer og websider som sysler med noen form for pengespill. Hensikten er å komme gambling på utenlandske websider til livs.

Det er temmelig bisarrt, for å bruke forsiktige ord, at den norske stat setter seg selv som formynder over norske skattebetaleres hardt tjente penger. Det er da fullt lovlig å gå på et casino i London, selv om man har norskt pass. Akkurat som det er fullt lovlig å kjøpe noen svenske skrapelodd i kiosken i Strömstad. Likevel setter norske myndigheter kjepper i hjulene for sine borgere, for her skal man holde gamblingmonopolet Norsk Tipping i hevd for enhver pris. Jeg ser på dette som lite annet enn en fullstendig hån mot landets skattebetalere.

Kulturdepartementet, som er ansvarlige for dette makkverket av en forskrift, påstår at det ikke er mulig å lage et system som bare luker ut den uønskede adferden, og man må derfor finne seg i å få sin frihet innskrenket også hva gjelder fullstendig lovlige sysler. Og de er til og med frekke nok til å kalle Norge et foregangsland i så henseende. Joda, og Iran og Nord-Korea er da saktens foregangsland de også.

Du snakker om å skyte spurv med kanon.

Hellas skal dø

En kriminell gjeng som kaller seg "Sect of Revolutionaries" har varslet at de ønsker å ødelegge Hellas gjennom vold. Også turister er i skuddlinjen, da denne gjengen mener at Hellas ikke skal være en destinasjon for ferier og fornøyelse.

Jaha ja. Det er igrunnen litt vanskelig å forstå hva som er denne kriminelle gjengens egentlige mål, foruten å kvitte seg med demokratiet. Hvorfor man ønsker dette fremgår ikke.

Man kan jo lure på hvem det er som står bak slik tilsynelatende meningsløs vold og terror. Om man ser bort ifra muligheten for at det er en liten gruppe sinnsforvirrede sjeler som på mystisk vis har funnet sammen så kan man kanskje forutsette at de i det minste ikke er grekere. For hvem søker vel sitt eget lands voldelige undergang? Det er kanskje nærliggende å tenke seg at disse kriminelle invididene kommer fra andre land som har noe usnakket med Hellas? Kan det være fornærmede makedonere? Militante tyrkere? Det hele fremstår i hvert fall som temmelig bisarrt, og kombinert med streikende grekere som gjør sitt beste for å undergrave landets skjøre økonomi på en ikke-voldelig måte så lover det ikke spesielt bra for Hellas.

Skal EU trå til med flere milliardlån?

Foto: Amplified-Photography

Norske tilstander i USA

Jeg registrerer at skuespiller Lindsay Lohan er sluppet fri fra fengsel etter å ha sonet bare en sjettedel av en straff på 90 dagers ubetinget fengsel for å ha brutt vilkårene for prøvetiden etter å ha blitt tatt for fyllekjøring. 14 ynkelige dager.

Det snakkes så mye om ekstremt strenge fengselsstraffer i USA, men dette er da et tydelig eksempel på at man begynner å få norske tilstander der borte? Eller er det muligens fordi Lohan er kjendis at hun slipper så billig unna? Det er vel vanskelig å tro at en gjennomsnittlig narkoman eller alkoholiker dømt for samme forbrytelse ville sluppet såpass billig unna.

Hore-Hanssen?

I dagens VG.no slår Bjarne Håkon Hanssen tilbake mot den knallharde kritikken han har fått fra sine tidligere, rødgrønne kollegaer i forbindelse med "barnehagesaken". Eller, slår tilbake og slår tilbake. Det er åpenbart en rimelig tafatt Hanssen i feriemodus som proklamerer at han ikke ser noe problem i at hans meninger er til salgs for høystbydende. Han ser dessuten heller ikke noe moralsk betenkelig i å bruke all informasjon og alle kontakter han har tilegnet seg etter alt for mange år i politikken i den hensikt å tjene penger. Masse penger.

Og det er jo ikke noe moralsk galt i å selge sine meninger, å enkelt og greit bytte ideologi for penger? Ei heller kan det vel være moralsk galt å benytte seg av innsideinformasjon, så lenge hensikten er å tjene penger?


- Det finnes like mange moralske meninger, som det finnes mennesker i Norge. Det kan jeg umulig basere meg på.

Vel talt, Hanssen. Det er klart at man ikke skal følge allmuens moralske kompass. Det ville jo vært for begrensende for en fyr av ditt kaliber.

Foto: Cnyborg