torsdag 30. september 2010

Overvåking fra vugge til grav

Det har dukket opp en ny tjeneste for foreldre som er nysgjerrige på hvem deres barn kommuniserer med på telefonen, og hvor barna oppholder seg. Jeg regner dessverre med at det finnes et marked for denslags. De siste årene har vi jo fra politisk hold blitt foret med "nyord" som at overvåking er sikkerhet, det beskytter oss fra terrorister og skumle fildelere. Mot disse farene er intet virkemiddel for brutalt. Angrepene på vår personlige integritet blir stadig mer systematiske og omfattende, samtidig som folk tilsynelatende aksepterer at det er en naturlig og viktig del av livet.

Om ikke annet så fungerer denne nye overvåkingstjenesten ypperlig som en forberedelse til dette miserable voksenlivet, der din mobiltelefon fungerer som en GPS-tracker for myndighetene, dine pengeoverføringer registreres av myndighetene både i Europa og USA, dine reisevaner registreres, din private e-postkorrespondanse registreres, din surfing på nettet registreres...

Foto: ToastyKen

torsdag 23. september 2010

Juice eller brus?

EU vil bannlyse tilsatt sukker i europeisk fruktjuice. Det er jo vel og bra at man endelig vil ta tak i slike alvorlige prolemer på EU-nivå, men hva blir egentlig konsekvensen? Tilsatt sukker er jo typisk å finne i juice fremstilt av konsentrat, og dette står for 90% av juicesalget i EU. I prinsippet ønsker man vel da å forby juice av konsentrat, om jeg ikke har misforstått det hele?

Konsekvensen blir da at man må kjøpe fersk juice til doble prisen. Det er jo ikke noe problem for oss som har råd til det, men vi kjøper jo allerede denne juicen, og står altså for 10% av juicesalget. Er det urimelig å anta at de som kjøper juice fra konsentrat i dag ikke kommer til å ta seg råd til å kjøpe dobbelt så dyr juice? Og hva blir i så fall alternativet? Brus? Saft?

Foto: arikfr

onsdag 22. september 2010

Imponerende asylsøknad

Den russiske voldsmannen og selverklærte nazisten Vyacheslav Datsik søker angivelig asyl i Norge, etter å ha flyktet fra et mentalsykehus tidligere i år.


Datsik ankom Politiets utlendingsenhet med et skarpladd våpen og iført en t-skjorte med nazistisk symbolikk. Kombinert med en historikk bestående av vold og annen kriminalitet må jo dette sies å være en av de dummeste asylsøknadene jeg noensinne har hørt om. Det verste er at jeg ikke blir overrasket om den blir innvilget.


Foto: Privat.

tirsdag 21. september 2010

En kamp mot demokratiet

Det svenske riksdagsvalget på søndag endte med hva som antakeligvis blir en borgerlig mindretallsregjering. Om noe så kan det bidra til at de borgerliges mest integritetskrenkende lovforslag må vike for komprimisser med andre riksdagspartier. Hva som derimot var litt spesielt med årets valg var at et ekstremt høyreparti, Sverigedemokraterna, kapret hele 5,7% av stemmene, og dermed tok seg forbi de etablerte riksdagspartiene Kristdemokraterna og Vänsterpartiet. Det eneste jeg har funnet av informasjon om partiets politikk er at man vil øke straffenivået for kriminalitet og minske innvandringen fra ikke-vestlige land med 90%. Ikke akkurat imponerende, men oppslutningen rundt partiet bør om ikke annet være en sterk "wake up call" for de etablerte partiene.

Men uansett, man skal da respektere demokratiet og folkets røst, eller? Nei, åpenbart ikke. Sverigedemokraterna blir mobbet av øvrige riksdagspartier, der Vänsterpartiets leder blant annet nektet å sitte i samme rom som Sverigedemokratenes leder, Jimmie Åkesson. Hva er dette da? 2. klasse?

I tillegg arrangeres demonstrasjoner mot partiet, og nå sist har man hacket partiets hjemmeside og fått tak i og publisert navnelister over personer som har ønsket å melde seg inn i partiet, et brudd på lover om cyberkriminalitet såvel som valghemmeligheten.

Man kan selvsagt mene hva man vil om et parti som Sverigedemokraterna. Problemet med slike handlinger som man har lest om de siste dagene er at de representerer en aktiv kamp mot demokratiet. Man er tydeligvis av den oppfatning at demokrati er fint og flott det, så lenge alle mener det samme som oss. Og gjør de ikke det, da skal de fordrives med makt. Problemet er selvsagt at dette er langt ifra demokrati.

Å leve i et demokrati betyr å gi plass også til meninger og personer som man er uenig med. Man må selvfølgelig ta debatten mot Sverigedemokraterna, men å forsøke å kneble dem med udemokratiske metoder er både kontraproduktivt og farlig.

onsdag 15. september 2010

En seier for forbrukerne

Nyheten om at HDCP-nøkkelen er knekt må jo sies å være en gigantisk seier for forbrukere i hele verden, om det viser seg å stemme. Endelig vil man kunne kopiere sine Blue-Ray filmer på en smidig måte, og spille inn digitalt materiale fra TV'en. Endelig vil man kunne lagre opptakene fra sin harddiskopptaker i et portabelt format, slik at man kan se dem hvor man vil. Akkurat slik man kopierte DVD'er og tok opp TV-programmer på video i "gamle dager".

Fram til nå har det smidigste alternativet om man vil ha en reservekopi av en film man allerede eier vært å benytte seg av ulovlig nedlasting. Tilsvarende med TV-programmer som man har ønsket å ha en kopi av. Kopisperrer er som kjent intet hinder for proffene. Derimot har sperrene hindret allminnelige forbrukere fra å ha den nødvendige graden av kontroll over den underholdning man faktisk har betalt for, og i mange tilfeller låst konsumentene til bestemte produsenter eller formater. Det er i det hele tatt utrolig at ikke myndigheter rundt om i verden ikke har erklært disse forbrukerfiendtlige kopisperrene for ulovlige. Men det er klart, sitter millionene løst så kan man vel kjøpe seg stort sett hvilken politikk som helst.

mandag 13. september 2010

Bizarro World

Det finnes åpenbart ingen grenser for hvor langt Finansdepartementet er villige til å gå for å ta dem som snylter på skatten. Allminnelige rettsprinsipper får vike for Statens skattekåthet i det man ønsker å innføre straffeansvar for en helt uskyldig tredjepart som betaler kontant for en tjeneste. For utrolig til å være sant? Ikke ifølge VG.no:

Om du betaler en håndtverker kontant for en tjeneste så kan du, om Finansdepartementets siste sprell blir virkelighet, holdes ansvarlig for denne håndtverkerens manglende innbetaling av skatt, selv om du mottar kvittering og handler i god tro.

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hvorfor man legger fram et slikt tilsynelatende lite gjennomtenkt forslag. Har man allerede funnet ut at håndtverkeren i nevnte eksempel har undratt skatt så har man jo allerede fått tak i den skyldige, og kan kreve både skatt og straffeavgifter direkte fra denne? Jeg kan ikke se noen annen forklaring enn at Finansdepartementet snarere handler i "ond tro" og ønsker å tvinge alle til å betale via bank for å sikre seg full kontroll over folks pengebruk. Dette føyer seg inn i rekken av idioti fra departementet, der også skattefradrag for utleieinntekter vil nektes dersom man ikke kan spore pengene tilbake til en banktransaksjon.

Om man hadde ønsket å få bukt med svart arbeid i stedet for å overvåke hele befolningen så kunne man for eksempel vurdert å kutte momsen for tjenester mot privatmarkedet? Det ville blitt billigere for kunden å benytte seg av lovlige alternativer, og man ville i motsetning til tidligere fått skatt fra den næringsdrivende, som antakeligvis langt på vei ville veid opp for lavere momsinntekter.

torsdag 9. september 2010

Lek med tall

I kjølvannet av den oppsiktsvekkende aksjonen mot fildelere tidligere i uken går statsadvokaten i Brussel, de ansvarlige bak dette groteske misbruket av politiressurser, og hevder at fildelerne har påført underholdningsbransjen tap på 6 milliarder Euro, sånn cirka 50 milliarder kroner. De føler tydeligvis ikke at de har dummet seg nok ut allerede.

Det er jo åpenbart hvor dette tallet stammer fra. Underholdningsbransjen selv, som er rørende alene i verden om sin teori om at et nedlastet åndsverk er et tapt salg. All musikk og film du laster ned er CD'er og DVD'er du ellers ville kjøpt. I dette konkrete tilfellet skulle det bety over at bransjen mener å ha tapt salg på over 300 millioner CD'er eller DVD'er til en gjennomsnittspris på 150 kroner.

Som om det ikke er ille nok at statsadvokaten ukritisk gulper opp slike tall som de er foret med av underholdningsbransjens lobbyister, så har ikke vår egen "it-ekspert", professor i rettsinformatikk Jon Bing, noen som helst synspunkter på dette. Tvert imot, erstatninger på 50 milliarder kroner synes tydeligvis å være litt i minste laget for en forseelse:

- Beløpet er et estimat vedkommende rettsinstans mener rettighetsholderen har lidd, og tap skal erstattes, sier han.

Professoren mener også at det finnes en tilleggsbetraktning.

- Dette er det man måtte ha betalt dersom det ble gjort med samtykke fra rettighetshaverne. Dersom det er gjort ulovlig, burde det i alle fall ikke bli billigere, sier Bing.


Ham om det. Underholdningslobbyen selv er derimot litt schizofrene i sine tall og beregninger. På den ene siden tviholder man på den latterlige forestillingen at et nedlastet album = et tapt CD-salg. På en annen side innrømmer lobbyen selv, i dette tilfellet IFPI, at "pirater" faktisk er gode kunder. I en undersøkelse (PDF) som de selv har betalt for går det fram at disse piratene i forhold til tradisjonelle musikk-kjøpere har:
  • 31% større sannsynlighet for å kjøpe enkeltspor digitalt på nettet.
  • 33% større sannsynlighet for å kjøpe hele album digitalt på nettet.
  • 100% (!!!) større sannsynlighet for å betale for en online abonnementsordning, f.eks. Spotify Premium.
  • 60% større sannsynlighet for å betale for digital musikk til sin mobiltelefon.

Det eneste punktet der piratene utmerker seg negativt er salg av fysiske CD-plater. Gårsdagens teknologi, altså. Derimot er piratene underholdningsbransjens beste kunder når det kommer til moderne medier. Merk også at undersøkelsen virker ganske forvirret. Majoriteten av alle "pirater" kjøper på ene siden ikke musikk i det hele tatt, samtidig som man sier at så mye som en tredjedel av såkalte "digital music buyers" også er pirater... Jaha. Det hele blir ikke bedre av at man i kategorien "digital music buyers" også har inkludert piratene, slik at statistikken egentlig blir enda bedre i piratenes favør enn tabellene viser. Men det er jo klart, å skrive i klartekst at "piratene er våre beste kunder" ville jo ikke tatt seg særlig bra ut, så her gjelder det å tåkelegge så mye som mulig.

Og sist men ikke minst:

Although it is possible that file-sharing functions as some sort of discovery tool for those digital music buyers that also file-share, it is reasonable to assume that their spend would be higher if they were not file-sharing. The overall impact of file sharing on music spending is negative.

Dette er altså underholdningslobbyens egne konklusjoner (den delen av dem som man ønsket å publisere, resten av undersøkelsen har man nektet å levere ut), og ganske langt ifra at "et nedlastet album = et tapt CD-salg".

Om å la bukken passe havresekken

Ser man det! Jeg må innrømme at jeg faktisk ikke visste at regjeringsmedlemmer i prinsippet er immune mot straffeforfølgelse om ikke deres egne kollegaer mot formodning samtykker i en sådan. Selvfølgelig burde man kunne gjettet seg til at Regjeringen hadde sørget for slike ordninger, men av og til er virkeligheten rett og slett mer bisarr enn den villeste fantasi.

Hvordan kan det forventes at en korrupt politiker skal kunne straffes om det er denne politikerens kollegaer som skal ta avgjørelsen? Det er jo klart at man som kollegaer vil dekke opp for hverandre. "Om du hjelper meg ut av denne korrupsjonsskandalen så hjelper jeg deg når dine tvilsomme kontakter med mafiaen kommer for en dag". Dette er menneskelig natur.

Lurer på hvordan det hadde sett ut om det var styret i et selskap som skulle avgjøre om en av deres styremedlemmer skulle tiltales for å ha begått en kriminell handling?

Som jeg har sagt før, der allminnelige borgere kriminaliseres for langt mindre summer slipper den politiske eliten unna med en hevet pekefinger og en offentlig unnskyldining: "Jeg visste ikke bedre". Og da er liksom alt greit da.

Korrupsjonsjegeren Eva Joly mener forøvrig at det er greit å være korrupt, om bare beløpet en mottar er under en million kroner. Da regnes det som småpenger og er uinteressant å forfølge.

tirsdag 7. september 2010

Om prioritering av politiressurser

VG.no kan i dag melde at politi i Norge og Sverige har gjort razziaer rundt omkring i landet på jakt etter piratkopierte filmer. Ja, du leste riktig. Piratkopierte filmer. Ikke narkotika, våpen eller smuglergods. Ifølge svenske nyhetsmedier er hele 14 lands politistyrker involverte i denne maktdemonstrasjonen mot...brudd på åndsverkloven. En åndsverklov som i sin nåværende form fremstår mer som åndssvak.

Angivelig er det belgisk politi som står bak galskapen.

Om man noensinne skal snakke om å skyte spurv med kanon så må det jo virkelig være nå. Det finnes ingen offer for disse bruddene på åndsverkloven, det finnes ikke noe vinningsmotiv, det finnes i det hele tatt ingen formildende omstendigheter for at politiet kaster bort sine ressurser på denne typen av utidige maktdemonstrasjoner.

På en annen side, når europeisk politi har så lite virkelig kriminalitet å sysselsette seg med så må det jo være et godt tegn. Da har man jo allerede jaget Hells Angels og Bandidos ut av Europa. Da har man fått bukt med narkotikasmuglingen, med utpressing og vold, med trafficing og overgrep mot barn. Kan man egne sin tid til å jage film- og datainteressert ungdom i 14 land så har vi virkelig fått bukt med all alvorlig kriminalitet. Eller?

Foto: Ukjent.

Gaveskandalen fortsetter

Det er bare å konstatere nok en gang at det er en dramatisk forskjell på hva man kan forvente seg av den politiske eliten i Norge i dag, og hva man kan forvente seg av allminnelige arbeidstakere.

Hadde Liv Signe Navarsete (Sp) arbeidet i det private næringslivet og tatt imot en gave verdt 26500 kroner i embeds medfør ville hun antakeligvis fått sparken.

Som samferdselsminister er det ikke så nøye. Hun handlet jo i god tro, må vite. Og da er liksom alt greit, for det finnes jo ingenting som heter grov uaktsomhet, eller krav om å sette seg inn i ulike regelverk, om man først har nådd så langt opp i politikken. Da er man immun, uansett hvor kriminellt idiotisk man oppfører seg. Om man er uføretrygdet derimot...

Foto: Eivind

mandag 6. september 2010

Ikke de skarpeste knivene

Riksadvokaten hevder at Stig Millehaugen og en ikke navngitt 29-åring har planlagt drapet på gjenglederen Mohammed Javed på Facebook, av alle ting! Riktignok brukte 29-åringen en falsk profil til å kommunisere med Millehaugen, men hvor dum får man egentlig være? Absolutt alt du gjør på Facebook lagres "for alltid", og kan når som helst hentes fram. Selskapets syn på personvern er heller ikke det mest seriøse.

Man skulle tro at et absolutt minimum av sikkerhet når man planlegger kriminalitet over Facebook er at begge parter skaffer seg en anonymiseringsløsning (VPN) som gir ikke-sporbare IP-addresser, deretter registrere to helt nye e-mailadresser, for eksempel på hotmail eller google, og til slutt opprette nye profiler på Facebook med disse nye e-mailadressene. Og absolutt all denne kommunikasjonen må selvsagt gå via VPN'en slik at politiet ikke kan spore opp den virkelige IP-adressen bakom.

Om opplysningene fra Riksadvokaten viser seg å stemme så vitner det om to glade (?) amatører snarere enn hardbarkede kriminelle. Eventuelt en ekstrem undervurdering av politiets evner og resursser.

fredag 3. september 2010

Lettere å få tilgivelse enn tillatelse?

Hvorfor er det alltid slik at norske toppolitikere føler de kan leve et liv helt på siden av det øvrige samfunnet, helt til dette blir oppdaget og skaper storm i media? Da er man raskt ute og tetter igjen smutthullene som man har laget for seg selv. Først var det gullpensjonene (som dog fremdeles består, på tross av voldsom kritikk), og nå er det den utbredte korrupsjonen blant Ap-politikerne (og en og annen Sp'er).

Er det dette med at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse? Eller tror man virkelig at slikt ikke blir oppdaget? Uansett er det ikke store konsekvensene å prate om for de involverte politikerne. Bare lever tilbake det du urettmessig har mottatt, så ordner det seg nok.

Oppdatering: Her triller avsløringene om tvilsomme gaver til politikere inn, nå seneste en Frp-politiker som har fått en gratis garasje til en verdi av 220.000 kroner som takk fra entrepenør for bra jobb med byggesaken. Eller noe sånt.

Prøv å foreta en unnamanøver

Ifølge den svenske organisasjonen Motormännen er den korrekte måten å holde bilrattet på "20 minutter på 4", og ikke "10 minutter på 2", som man alltid har lært tidligere. Dette for å unngå skader om airbagen slår ut. Det er jo vel og bra det, men hva med å heller forebygge en utløsing av airbagen gjennom å holde rattet på en måte som muliggjør en rask unnamanøver og dermed unnvikelse av en katastrofe? Og det er vel dessuten enklere å skifte grep for å unngå airbagen om man ser at katastrofen er uunngåelig?

Prøv gjerne å kjøre fort gjennom en kjeglebane med et slikt grep om rattet:

Lykke til.

Foto: Motormännen