Om å la bukken passe havresekken

Ser man det! Jeg må innrømme at jeg faktisk ikke visste at regjeringsmedlemmer i prinsippet er immune mot straffeforfølgelse om ikke deres egne kollegaer mot formodning samtykker i en sådan. Selvfølgelig burde man kunne gjettet seg til at Regjeringen hadde sørget for slike ordninger, men av og til er virkeligheten rett og slett mer bisarr enn den villeste fantasi.

Hvordan kan det forventes at en korrupt politiker skal kunne straffes om det er denne politikerens kollegaer som skal ta avgjørelsen? Det er jo klart at man som kollegaer vil dekke opp for hverandre. "Om du hjelper meg ut av denne korrupsjonsskandalen så hjelper jeg deg når dine tvilsomme kontakter med mafiaen kommer for en dag". Dette er menneskelig natur.

Lurer på hvordan det hadde sett ut om det var styret i et selskap som skulle avgjøre om en av deres styremedlemmer skulle tiltales for å ha begått en kriminell handling?

Som jeg har sagt før, der allminnelige borgere kriminaliseres for langt mindre summer slipper den politiske eliten unna med en hevet pekefinger og en offentlig unnskyldining: "Jeg visste ikke bedre". Og da er liksom alt greit da.

Korrupsjonsjegeren Eva Joly mener forøvrig at det er greit å være korrupt, om bare beløpet en mottar er under en million kroner. Da regnes det som småpenger og er uinteressant å forfølge.