VG.no kan i dag melde at politi i Norge og Sverige har gjort razziaer rundt omkring i landet på jakt etter piratkopierte filmer. Ja, du leste riktig. Piratkopierte filmer. Ikke narkotika, våpen eller smuglergods. Ifølge svenske nyhetsmedier er hele 14 lands politistyrker involverte i denne maktdemonstrasjonen mot...brudd på åndsverkloven. En åndsverklov som i sin nåværende form fremstår mer som åndssvak.
Angivelig er det belgisk politi som står bak galskapen.
Om man noensinne skal snakke om å skyte spurv med kanon så må det jo virkelig være nå. Det finnes ingen offer for disse bruddene på åndsverkloven, det finnes ikke noe vinningsmotiv, det finnes i det hele tatt ingen formildende omstendigheter for at politiet kaster bort sine ressurser på denne typen av utidige maktdemonstrasjoner.
På en annen side, når europeisk politi har så lite virkelig kriminalitet å sysselsette seg med så må det jo være et godt tegn. Da har man jo allerede jaget Hells Angels og Bandidos ut av Europa. Da har man fått bukt med narkotikasmuglingen, med utpressing og vold, med trafficing og overgrep mot barn. Kan man egne sin tid til å jage film- og datainteressert ungdom i 14 land så har vi virkelig fått bukt med all alvorlig kriminalitet. Eller?
Foto: Ukjent.
tirsdag 7. september 2010
Om prioritering av politiressurser
Labels:
kriminalitet,
politikk
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Takk. Kunne ikke sagt det bedre selv.
signerer den!
Man må ta store aktører. Fildelingens natur er å være en liten ubetydelighet som ingen bryr seg om. En liten parasitt på den store elefanten. Blir parasitten så stor at den tar livet av vertsdyret så ødelegger den grunnlaget for sin egen eksistens. Det er i alle fildeleres interesse at fildeling ikke blir for utbredt.
Jeg har fremdeles til gode å se noen som helst uavhengig forskning som kan peke på at fildeling, i stor eller liten skala, ødelegger grunnlaget for underholdningsindustriens eksistens. Snarere peker forskningen på det motsatte, paradoksalt nok. Det som ødelegger underholdningsindustriens eksistens er fremmedgjøring av sine kunder og en patologisk motvilje mot å utvilke nye forretningsmodeller tilpasset en digital samtid.
Legg inn en kommentar