England ender "krigen mot bilistene"

Det er bare å gratulere britene med et symbolsk viktig steg bort fra overvåkingssamfunnet som har eskalert fullstendig ut av kontroll der borte de siste årene. VG.no kan i dag melde at den nye britiske koalisjonsregjeringen har bestemt seg for å kutte ut fotoboksene som har vært en torn i øyet på øyens bilister siden 1992. Årsaken er angivelig denne nye regjeringens løfte om å ende "krigen mot bilistene", og blir også motivert med å kutte offentige utgifter.

Statens Vegvesen i Norge har selvsagt ingen planer om noe slikt, ifølge leder for trafikksikkerhetsavdelingen Finn Harald Amundsen. Her skal kampen mot bilistene utrettelig føres videre, i stedet for å legge ressursene på alternative tiltak mot ulykker:

- Hvorfor er ikke dette aktuelt i Norge, i stedet for fotoboksene?

- Fordi ATK har vist at det gir en god effekt i å redusere antall personskadeulykker, og er et meget viktig trafikksikkerhetstiltak. Det er noe variasjon fra sted til sted, men ATK reduserer personskadeulykker med rundt 16 prosent, og noe mer når det gjelder de alvorlige personskadedene, ifølge Amundsen.

- I Swindon skrudde man av fotoboksene for et år siden, og det har ikke ført til økning i antallet drepte i trafikken?

- Jeg kjenner lite til Swindon, men tviler på at dette er statistisk holbart. Det kan være at de har gjort andre tiltak som har gitt effekt.

Eh, ja...kjære herr Amundsen, det er jo nettopp dette det dreier seg om. Du sier det jo selv. Man kan få bukt med antallet skadede og drepte i trafikken på andre måter enn gjennom å plage landets bilister med stadig flere og mer utspekulerte fotobokser:

“Effectively it was about road safety, we were spending all our road safety grant on maintaining the speed cameras. When speed only accounts for six per cent of accidents. We began to question what caused the other 94 per cent."

Det partiet som lover en stans i krigen mot bilistene også i Norge får min stemme ved neste valg.

Foto: MonkeyBoy69

Man kan ikke lære en gammel hund nye triks

Plateselskapet daWorks, som har temmelig uvesentlige norske artister som Trine Rein, Finn Kalvik, Marian Aas Hansen og Ovi i sin stall, trekker alle sine artister fra streamingtjenesten Spotify, angivelig av to grunner:

1. De tjener ikke nok penger på Spotifys forretningsmodell
2. De er prinsipielt uenige i at musikk skal være gratis for sluttkunden (reklamefinansiert, med andre ord).

Det første argumentet er det vanskelig å krangle på. Det er jo som kjent "the sky is the limit" som gjelder for underholdningsbransjen. Om ikke omsetningen øker med tosifrede antall prosent per år så kreves det skreddersydde lover for å sikre at så skjer.

Det andre argumentet, derimot, er rimelig sært. Skal man også innføre en abonnementsordning for radio, fordi det er prinsipielt galt at musikken der spilles opp gratis for sluttbrukeren, i bytte mot en reklamesnutt i ny og ne? Skal andre deler av underholdningsbransjen følge opp dette også, slik at nettaviser blir betalingstjenester fordi det er prinsipielt galt at man kan tilegne seg nyheter og kultur i bytte for å se og klikke på reklamebanners? Skal alle tv-kanaler bli abonnementstjenester fordi det er prinsipielt galt å se filmer og serier på reklamefinansiert tv?

Det hadde vært forfriskende om i det minste et lite og ubetydelig plateselskap som daWorks kunne legge foreldede prinsipper på hyllen og heller fokusere på hvilke forretningsmodeller som fungerer i en moderne verden. Men det er tydeligvis umulig å lære en gammel hund nye triks.

Vi kan bare håpe at plateselskapene, en totalt unyttig parasitt i dagens musikkøkosystem, snart dør ut og slutter å hemme utviklingen.

Overvåking av bilister ikke ok - om det ikke gjøres for profitten alene

Datatilsynet har tilsynelatende satt ned foten for Utrykningspolitiet, Toll- og avgiftsdirektoratet samt Vegvesenet, som alle ønsket å benytte seg av automatisk kameraovervåking med skiltgjenkjenning av biler i det ganske land. Det er ikke akseptabelt å overvåke og registrere samtlige biler bare for overvåkingens skyld. Gode nyheter for dem som setter folks frihet og integritet høyt

Selvsagt finnes det unntak:

Under føresetnad av at etatane berre bruker skiltgjenkjenningsteknologien til utveljing av objekt i den ordinære kontrollverksemda, så vurderar Datatilsynet  det slik at samfunnsnytten av tiltaket overstig personvernulempane. 

– Føresetnaden for dette er at det er mannskap frå etatane på plass og kan stanse køyretyet umiddelbart i samanheng med den gjeldande kontrollen. Vidare føreset vi at det ikkje vert lagra opplysningar for seinare bruk, seier Ove Skåra, konstituert direktør i Datatilsynet. 

Altså er det ok å benytte seg av skiltgjenkjenning om det gjøres i sammenheng med en konkret aksjon. Fair enough.

Hva jeg derimot har vanskelig for å forstå er at samme teknologi brukes i stadig større utstrekning i Norge med et eneste mål for øyet: Kommunale avgiftskroner. Jeg snakker selvsagt om automatisk innkreving av bompenger, enten gjennom en AutoPASS-brikke eller gjennom at hver eneste bil som passerer et kontrollpunkt fotograferes og registreres. Hvor er Datatilsynet i denne saken? Hvorfor er det ok at private næringsinteresser benytter seg av overvåking, registrering og skiltgjenkjenning av rene profitthensyn, mens statlige etater ikke får benytte seg av samme teknologi for å kunne utføre sin jobb på en mer effektiv måte? Veier hensynet til profitt tyngre enn hensynet til personvern?

Videre finner jeg det en smule tragikomisk at Datatilsynet prater om risikoen for formålsutglidning som et argument mot en slik overvåking når vi vet at det allerede er et dystert faktum. Politiet kan kreve å få utlevert bilder ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker. Skatteetaten henter ut opplysninger fra bomselskaper for å avsløre juks med firmabiler og selvangivelse. Så lenge en privat aktør gis lov til å overvåke og registrere så finner selvsagt disse offentlige etatene en vei inn i overvåkingsmaterialet. En løsning for disse etatene ville kanskje være å benytte seg av dette smutthullet som er innvilget bomselskapene: Etablere et eget bomselskap, sette opp enda flere bomstasjoner rundt omkring i det ganske land, og deretter kreve å få utlevert overvåkingsdata fra disse etter ønske og behov.  Les forøvrig gjerne denne redegjørelsen om personvern i transport og kommunikasjonssektoren.

Min oppfordring er at Datatilsynet umiddelbart trekker ut pluggen også for bomselskapenes utidige overvåking av bilistene. Skal man på død og liv kreve inn avgiftskroner på en så ineffektiv, usosial og gammeldags måte så får man gjøre det manuelt, som i gamle dager.