fredag 7. november 2008

Hvem vil ha en slik statsminister?

Göran Persson var ille, og sørget ene og alene for et dundrende tap under forrige valgkamp i Sverige. Mona Sahlin er verre. Dette har antakeligvis Socialdemokraternas velgere nå tatt inn over seg, og sett seg rundt til høyre og venstre etter alternativer, med den konsekvens at partiet synker 8 prosent på meningsmålingene i oktober.

For hvem i alle dager vil vel ha en statsminister som privat utviser så dårlig dømmekraft at hun blant annet bruker regjeringens kredittkort til å betale for private forbruksartikler og reiser, og ikke mindre enn 32 ganger har latt være å betale sine parkeringsbøter, og dermed fått betalingsanmerkninger. Man ønsker vel gjerne at en statsminister har en, i det minste, gjennomsnittlig moralsk standard, noe Mona Sahlin åpenbart ikke har.

Valget av Mona Sahlin som ny leder for Socialdemokraterna var således en gave til den sittende regjeringen.

På fire hjul inn i fortiden

Det er noe fascinerende med den norske løsningen på alle trafikkulykker: Senk farten. Sist ut er altså Per A. Løken, som angivelig er professor, og har skrevet boken "Etikk og veitrafikk". Han påstår at en 5 prosents reduksjon i hastigheten kunne reddet 93 liv i 2007.

Først og fremst er det verdt å merke seg at en slik banal løsning på problemet ikke handler om å forhindre ulykker, bare om å gjøre effekten av dem mindre. Det er en kjennsgjerning at man har større mulighet for å overleve om man krasjer i 70 km/t enn om man gjør det i 80 km/t. På en annen side ville det gitt vel så stor effekt å modernisere en gammel, norsk bilpark, da oddsen for å overleve en krasj i en moderne bil er veldig mye høyere enn i en gammel. Men slik politikk ville jo bety at man måtte senke nybilavgiftene til et europeisk nivå, og det kan man jo ikke ha noe av i Norge, må vite.

Dessuten, Løkens 93 sparte liv er jo vel og bra, men han sier ingenting om kvaliteten på disse livene som eventuelt kan reddes. Personlig vil jeg påstå at man i stedet for å drive med fjollete senkninger av fartsgrensene (noe man forøvrig har gjort mange steder i landet - og kanskje spesielt på vestlandet - de siste årene, i stedet for å vedlikeholde veinettet) i den hensikt å mildne konsekvensene av en ulykke, heller burde satse på å oppgradere veinettet slik at man unngikk de fleste av disse ulykkene. For hva er vel bedre enn å unngå at 93 personer dør? Å unngå at de sliter med store skader resten av livet, vil jeg si.

Det er unektelig et paradoks at Løken og andre mener at vi mens resten av verden går fremover, med moderne biler som håndterer høy fart, og med alle muligheter for et veinett som gjør tilsvarende, skal krype på fire hjul tilbake til fortiden. Men det er noe typisk norsk over det hele, det er det virkelig.

Venstre på vei mot høyre?

Georg Bondø er lokalpolitiker for Venstre i Namsos, og advarer mot muslimer på Stortinget, da de angivelig "ikke viser nok respekt for norske verdier". Aner vi en tilnærming til Frp her? Det harmonerer i så fall dårlig med Lars Sponheims steile holdning mot nevnte parti.

Nå er dette selvsagt ikke Venstres offisielle syn på saken, og det får nok stå for Bondøs egen regning, men det er unektelig morsomt å se at rikspolitikeres mantra om mangfold uten grenser ikke alltid går hjem i lokalpartiene.

Førsteprioritet må være å beskytte samfunnet

VG.no skriver i dag om en notorisk kriminell 18-åring, med over 100 forbrytelser på samvittigheten så langt. Artikkelen beskriver hvordan politiet i prinsippet står maktesløse mot denne forbryteren, dømt for blant annet narkotikaforbrytelser, trusler med kniv, vold, forulemping av politiet, biltyveri, innbrudd og skadeverk. Man kan bare tenke seg at maktesløsheten munner ut i påtalemyndighetens tafatte straffeutmåling, som i praksis fører til at forbryteren er på fri fot dagen etter domfelling.

Videre settes det fokus på hvordan man skal kunne hjelpe denne forbryteren, og både barnevernet og annet blir nevnt. Det er oppsiktsvekkende hvor like fokus det ligger på ofrene for 18-åringens umotiverte kriminelle handlinger!

Personlig mener jeg det er åpenbart at førsteprioritet i slike tilfeller bør være å beskytte samfunnet. Jeg finner det mildt sagt spesielt at en person med et rulleblad av denne typen kan vandre rundt som en fri mann, når han att på til selv oppgir at han bedriver kriminalitet for moro skyld, ikke fordi han behøver penger. Han har ingen impulskontroll, han er voldelig, han viser ingen tegn til anger, og han har så langt vært i stand til å vandre fritt rundt i samfunnet. Må drap legges til 18-åringens merittliste før påtalemyndigheten reagerer?

18-åringen må først og fremst fjernes fra samfunnet snarest, slik at man unngår flere uskyldige ofre. Vi vet jo at et par måneders fengsel ikke har noen hensikt. Deretter kan man heller diskutere hvorvidt han skal oppbevares i fengsel eller på en lukket institusjon, og hvordan han eventuelt skal behandles for sin "lystkriminalitet". Hovedsaken må være å beskytte samfunnet, ikke den kriminelle.