Politikerskapt kaos

Adressa.no forteller om fullstendig trafikkaos i Trondheim i dag, som en direkte konsekvens av at man har fjernet et samkjøringsfelt på hovedveien gjennom byen, og gjort dette om til et rent kollektivfelt, med den konsekvens at absolutt alle privatbiler nå presses inn i et (1!) felt. Det er vel ingen som er overrasket over det kaos som har oppstått, og sannsynligvis sitter trondheimspolitikerne og gnir seg i hendene ettersom de nå får ny ammunisjon for å foreslå bomringer/rushtidsavgifter som en "endelig løsning" på trafikken. Det går jo naturligvis ikke å bygge seg ut av problemene...

Det som imidlertid går veldig bra, og som er foreslått i andre norske byer også, er å bygge seg inn i fullstendige trafikkproblemer gjennom å strupe trafikken. Et par skilt er alt som skal til, og vips så har man alle argumenter man behøver for videre avgiftslegging herfra og til evigheten.

Falitterklæring

"Fra og med tirsdag 1. juli blir det dyrere å passere bomringen inn til Oslo. Prisen for en passering øker fra 20 til 25 kroner for lette biler (under 3500 kg), og fra 40 til 75 kroner for tunge biler (over 3500 kg).

For tunge biler blir en passering i morgen altså 87,5 prosent dyrere enn i dag. For lette biler er økningen på 25 prosent."

Sitatet stammer fra Nettavisen.no. Dette er neppe nyheter for Oslobilistene, men like fullt, enda en fullstendig falitterklæring fra norske politikere, og enda et slag i ansiktet på bilister såvel som næringslivet og utenlandske turister som er så uheldige å ta turen innom, eller i nærheten av, Norges hovedstad.

Ekstremturisme i Somalia

At hjelpearbeidere blir kidnappet i Somalia, og andre steder i verden for den saks skyld, hender dessverre i ny og ne. FN-ansatte har til stor del vært skånet for dette fenomenet, men det rammer altså dem også, og er vel en risiko man i mine øyne må være villig til å akseptere når man gjør en viktig jobb i et område der skruppelløse kriminelle i praksis har fritt spillerom.

Hva jeg finner mer overraskende er at en ferierende (!!!) familie for noen dager siden ble kidnappet av pirater utenfor Somalias kyst. Hvem pokker legger ferieturen sin til et av verdens desidert mest politisk ustabile land, et land som har vært i en mer eller mindre permanent tilstand av borgerkrig de siste 17-18 årene? Ekstremturisme i all ære, men det får da finnes grenser for dumhet.

"Im fast"

VG kan i dag bringe nyheten om at personlige bilskilter endelig, etter alle disse årene, kanskje kan bli en realitet i Norge. Jeg husker diskusjonen pågikk mens jeg enda bodde der, og argumenter som "er dette nødvendig da?" og "nei, dette er ikke noe vi skal prioritere" dominerte debatten politikerne imellom, med den bitre bilhateren Torild Skogsholm som samferdselsminister, ivrig motstander av all bilrelatert moro og sjefsarkitekt bak torpederingen av forslaget.

Velkommen etter, er vel min første innskytelse. Nabolandet i øst har jo for eksempel hatt denne muligheten "hur länge som hälst", og avgiften fra disse skiltene har gått til trafikksikkerhetsarbeid. Hvorfor norske politikere frem til nå har funnet dette helt uinteressant kan man bare spekulere i.

Kan det kanskje være slik at problemer med å identifisere biler som passerer de etter hvert utallige bomstasjonene i landet har hatt en finger med i spillet? Eller kanskje et tilsvarende problem med fotoboksene, som jo heller ikke er en ubetydelig inntektskilde for Staten? På en annen side er det jo et tveegget sverd dette her. Det er tross alt enklere for allmuen å rapportere til politiet en bil med nummerskilt "IM FAST" enn en med nummerskiltet "DK659112".

Lag ditt eget drivstoff

I disse tider, med en stadig stigende oljepris, tilsynelatende fullstendig ute av kontroll, kan det for noen og enhver være interessant å se på alternativer. Og hva er vel bedre enn fullstendig uavhengighet fra sleske oljeselskaper og tvilsom kartellvirksomhet? Jepp, nå kan du produsere ditt eget drivstoff, både biodiesel og etanol, for et slikk og ingenting. Og kanskje kan du selge litt til naboene også, og tjene noen slanter?

VG skriver om britiske FuelPods, som gjør frityrolje til biodiesel (husk å alliere deg med nærmeste gatekjøkken!).

New York Times gir oss nyheten om MicroFueler, som gjør vann til vin sukker til etanol.

"Bongo fra Kongo" og andre gullkorn fra politikermunn

Dagbladets artikkel om politiske "gullkorn" er underholdende, men også litt skremmende lesning. Hvordan i alle dager kan en utenriksminister finne på å gjøre narr av et annet lands president på den måten Jagland gjorde med sin famøse "Bongo fra Kongo" vits? Jeg mener, hvor urutinert kan man egentlig være i en slik rolle? Og hvordan kan Siv Jensen sammenligne en mindre begavet, men forholdsvis harmløs Ap-politiker med en blodtørstig diktator i Zimbabwe? Mangler norske politikere, med noen hederlige unntak, ganske enkelt sosiale antenner og allminnelig dannelse?

Kjekt med alternativer

Dagbladet bringer nyheten om Stuart Hill som ønsker å gi verden enda et skatteparadis:

- Her skal det ikke være verken inntektsskatt, moms eller noen at de andre skattene som den britiske regjeringen har innført

Hill skal ha takk for et glimrende initiativ. Det er alltid kjekt med alternativer til de nåværende skatteparadisene, selv om en forblåst øy utenfor Shetland ikke akkurat er det mest attraktive jeg kan tenke meg.

Partyministeren

Som første norske politiker går Unge Høyres nyvalgte leder Henrik Asheim ut og sier det "alle", inkludert mine trofaste Ap-stemmende foreldre, lenge har ment: Trond Giske synes mer opptatt av å mingle med kjendiser og kongelige enn å få utrettet noe som helst fornuftig i sin posisjon som kulturminister. Dette gjenspeiler seg i hans ikke direkte imponerende merittliste så langt.

Selv nekter Giske å ta kritikken, og beskylder i stedet Asheim for å føre en skitten valgkamp. Jeg slutter aldri å fascineres av politikernes mangel på selvinnsikt.

Et annet morsomt moment i denne saken er Ap's måte å slå tilbake på, der stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen legger seg på et debattnivå som når nye dybder, og oppviser en svært dårlig utviklet hersketeknikk (fortsett å øve, Anette!!!) i og med følgende uttalelser (gjengitt fra Dagbladet.no):

"Det er nesten bare litt søtt. Han har ingen injurierende kraft. Jeg gratulerer ham som ny leder og registrerer med det at Unge Høyre igjen er mer opptatt av lade opp til usaklig og barnslig valgkamp enn å drive politikk"

Norske fotgjengere lever et farlig liv.

Nettavisen.no kan i dag nevne at norske fotgjengere lever farlig når de krysser overgangsfeltet:

Norge er det farligste landet i Europa for fotgjengere som krysser fotgjengerfelt. Det viser en undersøkelse fra mobilitetsorganisasjonen Fédération Internationale de l'Automobile (FIA), som har hovedkontor i Paris.

For oss bilister kommer dette neppe som noe overraskelse. I land der bilisten har absolutt vikeplikt for fotgjengere og et nesten like absolutt ansvar dersom uhellet er ute behøver man jo ikke å se seg til høyre og venstre før man krysser gaten. Man går bare rett ut, gjerne med musikken fra mp3-spilleren på full guffe, vel vitende om at bilisten har ansvar både for å se deg og stoppe i tide. Som myk trafikant kan man ha retten på sin side akkurat så mye man vil, men det hjelper dessverre lite i møte med to tonn stål i fart.

I land der man som fotgjenger har vikeplikt lærer man å se seg grundig for innen man krysser en vei. En verdifull lekse, vil jeg påstå.

Ufortjent rykte?

Direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, Per-Arne Tuftin, klager i NA24.no over at Norge har et ufortjent rykte på seg for å være et dyrere ferieland enn det er. For å si det slik, jeg forstår godt at Tuftin er oppgitt, og jeg ser at han har en temmelig utfordrende jobb. All verdens fjell og fjorder hjelper lite når norske politikere gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene, bokstavelig talt, på de turistene som våger seg til landet, og når næringslivet deretter flesker til med direkte ublu priser på alt som kan konsumeres.

La oss ta som eksempel en familie med helt allminnelig lønn som gjør den store tabben å dra til Norge på bilferie. Først og fremst må de kjøre med hjertet i halsen i evig frykt for å få torpedert feriebudsjettet av en malplassert fotoboks. Går dette bra venter neste hinder: Det finmaskede nettverket av bomstasjoner som forpester store deler av Sør-Norge. Mange av dem er til alt overmål helautomatiske, slik at man som turist ikke en gang kan betale der og da. I stedet blir man fotografert, og bildene sendes til et lugubert inkassobyrå i England, Euro Parking Collection plc, som sender ut regning med kort betalingsfrist, og med skyhøye gebyrer. Hvordan en eventuell klageprosess skal forløpe kan man jo bare spekulere i, men noe sier meg at det ender med enda høyere gebyrer og inkassovarsler for den uheldige turist. En biltur gjennom Norge kan i så måte bli en særdeles dyr og ubehagelig fornøyelse. Og da har man ikke en gang stoppet og spist en lettere middag for 400 kroner.

Personlig er jeg vant til det skyhøye prisnivået og de uforskammet høye bilrelaterte avgiftene i Norge. Jeg har dog all mulig forståelse for at turister på sin første Norgesferie kommer hjem igjen fullstendig i sjokk, og jeg passer alltid på å advare venner og bekjente som funderer på en slik ferietur: Dropp planene om bilferie, dersom du ikke har et meget romslig budsjett, og en mer enn gjennomsnittlig interesse for fjell og daler.

Norge er rett og slett et land for spesielt interesserte.

Om politikeres utrettelige kamp mot bilistene

Hva er vel mer naturlig enn å starte mine funderinger med følgende gladnyhet, som fikk meg til å sette kaffen i vrangstrupen der jeg satt på flyplassen på vei til et møte i gamlelandet:

"Kjøpesentrene i byområder kan bli pålagt å ta betaling for parkering. Dermed kan det bli slutt på gratis parkering." (kilde: Vg.no)

La oss ta et steg tilbake og se på dette nachtspielforslaget i et historisk perspektiv. Hva er det som har ledet frem til en situasjon der bydelssentrene kaprer stadig større andeler av handelen, på bekostning av sentrumsbutikkene? Jo, en målrettet politikk for å gjøre sentrum minst mulig tilgjengelig for annet enn myke trafikanter: Bompenger, stadig høyere parkeringsavgifter, inndragning av parkeringsplasser, og nevnte jeg bompenger? Som kjent egner ikke sykkelen eller apostlenes hester seg spesielt bra som transportmiddel når man skal storhandle på Ica, og gjerne stikke innom Hennes & Mauritz og Glassmagasinet og handle litt på veien. Da er det kjekt å ha et bagasjerom å gjøre av sakene i.

Når så byens befolkning har tatt konsekvensen av denne helt bevisste politikken, og unngår sentrum så langt det lar seg gjøre, så oppdager politikerne åpenbart at bompenge- og parkeringsinntektene ikke er så høye som de gjerne skulle ønske. I enkelte tilfeller, for eksempel i Bergen, løser man det kynisk og effektivt ved å sette opp nye bomstasjoner på kryss og tvers i kommunen, slik at "alle" må betale, uansett hvor de skal kjøre. Og nå foreslås det altså å tilsidesette den private eiendomsretten, og tvinge kjøpesentrene utenfor byene til å kreve inn parkeringsavgifter, på sin egen eiendom, og mot sin vilje. Fascinerende. Man kan jo undre seg over hvor lang tid det tar før det blir foreslått å kreve inn en ekstra skatt for privat parkering utenfor ens eget hus. Jeg formoder at parkering i egen garasje vil bli dyrere enn om man bare har en carport, men dette blir bare spekulasjoner.

På bare et par års tid har politikerne i sin utrettelige kamp mot privatbilismen ikke bare påført gjennomsnittsnordmannen flere tusen kroner årlig i ekstraskatt, men i samme slengen også tilsidesatt personvernet (jfr. Autopass - mer om dette ved en senere anledning), og om dette forslaget vedtas, også tilsidesatt den private eiendomsretten.

Man kan jo bare se frem til fortsettelsen, og hvilke rettigheter eller prinsipper som skal krenkes neste gang! En ting er sikkert, alle midler synes å være tillatt i kampen mot bilistene.