Byråkratiet kverner videre

Den rødgrønne regjeringen kjemper utrettelig for å sikre byråkratenes eksistensberettigelse. Denne gangen har man lagt om måten ligningsverdien på bolig beregenes, noe som fører til mye ekstraarbeid både for byråkrater og huseiere. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg hvor mye bortkastet arbeid det innebærer å endre ligningsverdien på samtlige boliger i det ganske land. Man kunne like gjerne ansatt mennesker for å flytte steiner fra en side av veien til den andre, og deretter flytte dem tilbake igjen til utgangspunktet.

Grunnen til at man har et slikt tåpelig og byråkratisk system er naturligvis formueskatten, dette misfosteret av en skatt som betales av bedrifter og privatpersoner på ikke-realiserte verdier. Verdier som forøvrig i de fleste tilfeller er ervervet med allerede beskattede penger. Jeg ser absolutt poenget med å beskatte en gevinst som følge av en realisering av verdier, for eksempel ved eiendomssalg, men det finnes allerede i dag mekanismer for dette, og det forutsetter ikke et tungrodd byråkrati. Dessuten, hadde det vært noen som helst logikk i denne delen av skattesystemet så burde man kunne gjøre fradrag for den formueskatten man har betalt i perioden man har eid en eiendom, eller en aksje for den del, når man skal beskattes for gevinsten ved salg.

Om man ser bort ifra de åpenbart urimelige sidene av formueskatten og bare fokuserer på statens inntekter, så utgjør formueskatten 12,7 milliarder kroner av statens totale inntekter på over 1200 milliarder kroner (2009). Ganske nøyaktig 1 prosent. Men det er jo klart, man sysselsetter jo en masse unødvendige byråkrater, og det har en sterk signaleffekt: Man skal ikke gjøre det for bra i Norge. Middelmådighet er en dyd.