Dagbladet.no skriver at Ole Christian Bach var så redd for å bli lemlestet av torpedoer at han heller ville skyte seg selv og slippe "billig" unna - noe han da også gjorde i Sverige i 2005. Ja, det var dette med å være med på leken og smake steken...
Hele artikkelen er i prinsippet en reklame for Bachs kjærestes bok, "Min flukt med Ole Christian Bach". Det første som slår meg, allerede når jeg ser bildet av paret og tittelen på boken, er hvilken skitten opportunist denne kvinnen er. Først hjelper hun en kjent kriminell med å holde seg unna både kreditorer/torpedoer og politi, sannsynligvis i håp om at det skal dryppe ikke ubetydelige pengesummer på henne på et eller annet tidspunkt. Når Bach siden tar livet av seg, og dermed torpederer disse planene (no pun intended), så velger hun nå i stedet å tjene seg rik på å skrive en bok om sin kriminelle virksomhet, der hun att på slenger om seg med til dels svært alvorlige rykter om navngitte personer.
Jeg har tidligere irritert meg på ymse politikere som på død og liv skal prakke på offentligheten mer eller mindre totalt uinteressante bøker om seg selv og "sitt liv ved makten" eller "sin måte å se ting på", for å spe på sin ubeskjedne stortingspensjon. At kriminelle av Linn Elizabeth Vatnes kaliber skal kunne tjene seg rik på å skrive om sin historie er om mulig enda mer usmakelig. Boken kunne hun like gjerne kalt "Min skitne måte å bli rik på". Den blir ikke å finne på min ønskeliste til jul, for å si det slik.
fredag 17. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar