En moderne heksejakt

VG.no bringer i dag en fascinerende, men sannsynligvis ikke unik, sak om politiets hårreisende ressursbruk og "spiller ingen rolle om vi tar rett person, bare vi tar noen"-holdning. Kristin Bolstad fikk en fartsbot i posten fordi hun angivelig hadde blitt knipset av en fotoboks i 57 km/t i en 50-sone. Det var bare to problemer:

• Bilen som ble fotografert var ikke Kristins, og det var ikke Kristin som satt bak rattet.
• Målingen oppfylte ikke nødvendige tekniske kriterier.

Slike smålige hensyn kan likevel ikke politiet ta når det er snakk om å finne en komplett galning som har råkjørt i skrekkelige 7 km/t over fartsgrensen! I slike livsfarlige saker må silkehandskene av.

Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne når man leser hvordan politiet har gått fram i denne saken, og hvor mye tid man har kastet bort på en fillesak som burde gått i søppelbøtten ganske kjapt. Politifolk på jobb, som kunne gjort en meningsfull innsats der det virkelig behøves, har i stedet gjort følgende:

• Funnet ut hvor eieren av bilen bor.
• Ettersom det er en kvinne som har kjørt bilen, har de luket bort alle mennene som bor på denne adressen, og fokusert denne viktige etterforskningen på kvinnene.
• De har gått gjennom passfoto av samtlige kvinnelige beboere, og forsøkt å matche et av dem til bildet av den livsfarlige kriminelle.

Når de så blir konfrontert med at de har tatt feil person, trekkes forelegget. Årsaken er imidlertid ikke den feilaktige identifiseringen, men "fordi målingen i fotoboksen ikke oppfylte nødvendige tekniske kriterier". Hvorfor dette ikke ble oppdaget før etterforskningsarbeidet og denne komplett idiotiske heksejakten ble igangsatt kan man jo bare undre seg over.

Er det bare jeg som blir fullstendig oppgitt over hvilke overgrep norske bilister utsettes for, og ikke minst hvordan politiet prioriterer bruken av sine ressurser, som de jo til stadighet klager over er utilstrekkelige?