Fornuftig ressursbruk

Advokat Espen Tøndel, som liker å se seg selv som piratkopieringens nemesis, men som i praksis er like harmløs (og irriterende) som en spyflue, er på krigsstien igjen. Denne gangen setter man himmel og jord i bevegelse for å få tak i det man mener er en kinomaskinist (men som i praksis kan være en av flere hundre tusen kinogjengere som har sett filmen siden premiæren...) som skal ha gjort et opptak av Max Manus-filmen ved hjelp av et vanlig videokamera. Ingen tvil om at dette er fornuftig ressursbruk av underholdningsbransjen, som betaler skjorten for at Tøndel og hans bøllefrø i advokatfirmaet Simonsen skal gjøre følgende:

• Se gjennom samtlige filmkopier for å forsøke å finne ut i hvilken kinosal det ulovlige opptaket er gjort.
• Forsøke å bevise at det faktisk er kinomaskinisten som har gjort opptaket (lykke til...).
• Jage skyldige og uskyldige fildelere som kan tenkes å ha gjort filmen eller deler av den tilgjengelig via ulike fildelingsnettverk.

Max Manus ligger an til å bli en av de mest sette norske filmene gjennom tidene. Jeg skulle likt å se en kalkyle som viser hvor store tap filmselskapet påstås å ha på grunn av en dårlig piratkopi av filmen, veid opp mot de uforholdsmessig høye kostnadene som er forbundet med å ha Tøndel og hans bøller i full sving med å se Max Manus i ørten versjoner, skrive utidige trusselbrev og benytte lyssky metoder for å snoke i, og lagre informasjon om, folks nettrafikk til alle døgnets tider.

Personlig har jeg ikke sett filmen, da jeg bor utenlands. Og jeg kan allerede nå si at jeg ikke kommer til å finne på å kjøpe den på DVD når den måtte bli tilgjengelig. Lysten til å gi økonomisk støtte til filmselskaper som driver en slik urimelig jakt på bagateller som en filmkopi gjort med et håndholdt amatørvideokamera, er mildt sagt ikke-eksisterende.

EDIT: Ser forøvrig at Dagbladets Jan Omdahl deler mitt syn på denne heksejakten.