Et steg fram, to tilbake

Netcom lanserer i disse dager en musikktjeneste som lar kunder laste ned så mye musikk de bare ønsker for 99 kroner per måned. Dette kunne jo vært riktig bra, men som alltid med lovlige alternativer så er det så store haker ved tjenestene at de i praksis er verdiløse. I Netcoms tilfelle har man valgt en DRM-løsning som begrenser bruken av en nedlastet musikkfil til to mobiltelefoner og tre datamaskiner. Allerede her diskvalifiserer Netcom seg som et alternativ til pirattjenestene. Men det blir verre: Disse DRM-infiserte musikkfilene må att på til spilles av i Netcoms egen musikksavspiller, Netcom Music Player, som per dags dato - surprise surprise - bare finnes for Microsoft Windows!

Det pinlige er at Netcom tydeligvis forsøker å posisjonere dette som et alternativ til ulovlig nedlasting:

- For å kunne tilby en attraktiv sluttbrukerpris, som kan konkurrere med fildeling er vi nødt til å gjøre det sånn

sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i Netcom, som forsvar for DRM-politikken. Det er nemlig slik, og der har han naturligvis rett, at det er plateselskapene, de samme gribbene som gjør alt for å stoppe ulovlig fildeling, som dikterer vilkårene: DRM-fri musikk ville etter platebransjens linsensmodeller blitt alt for dyr til å kunne konkurrere med piratalternativene.

På en annen side er det vanskelig å se at noe som inneholder DRM skal være en trussel mot piratene... Det skal bli moro den dagen Netcoms DRM-server stenges og tjenesten legges ned, og de stakkars jævlene som har betalt for tjenesten sitter igjen med en haug ubrukelige filer. Kjøper man DRM-infisert musikk så kjøper man nemlig bare rettigheten til å høre på den med de begrensninger rettighetshaveren har lagt på den, og så lenge rettighetshaveren finner det for godt å la deg få høre på den.

Hør på radio i stedet.