tirsdag 23. juni 2009

Formueskatten er en fornærmelse

Frp ønsker å fjerne formueskatten. Glimrende, endelig et parti som ønsker å ta fatt i den urettferdighet som formueskatten medfører. Dette er skatt på i mange tilfeller ikke-realiserte verdier, og på allerede beskattede penger.

Ap er selvsagt glimrende fornøyd med en slik politikk, da det jo "bare rammer de aller rikeste" (og de er jo fritt vilt i sosialdemokratiske Norge) og anklager som vanlig Frp for populisme når sistnevnte nå altså vil ta bort denne urettferdige beskatningen. Argumentasjonen er i seg selv en vits:

Aps nestleder ramser opp gode formål som 12,7 milliarder kroner kan gå til: Nesten hele veinettet i Norge kan få ny asfalt for den summen. Eller man kan velge å bygge 200 kilometer ny vei eller 130 kilometer med ny dobbeltsporet jernbane.


Jaha. Hvorfor gjør man ikke det da? Hvorfor benyttes dette bare som et eksempel på hva man kunne brukt 12,7 milliarder kroner til, all den tid dette er penger som staten faktisk håver inn i dag? Med andre ord, det blir ikke hverken mer eller mindre veisatsing om man tar bort disse 12,7 milliardene. Det har aldri vært og det kommer aldri til å bli noen asfaltering eller nybygging på statens bekostning uansett hvor mye man tar inn i formueskatt. Det hadde vært utrolig forfriskende om Ap faktisk kunne stå frem og fortelle velgerne dette.

Dessuten kan jeg opplyse Ap om at man i nabolandet Sverige, sosialdemokratiets bastion i Nord-Europa, faktisk har klart å fjerne formueskatten (2007), og samtidig er i stand til å bygge veier, i grell kontrast til hva skattekåte, norske politikere er.

Personlig kan jeg nevne at jeg ble ganske sjokkert da jeg oppdaget at verdien av mitt norske aksjeinnehav var elegant utregnet og sirlig ført inn i selvangivelsen jeg mottok i vår. Jada, ganske riktig, den urealiserte verdien av de aksjene jeg eier i Norge danner grunnlag for formueskatt. Man ønsker altså å beskatte disse verdiene (som forøvrig er mye lavere nå enn de var da jeg kjøpte dem) på årlig basis, og man vil selvsagt håve inn skatt på en eventuell gevinst den dagen aksjene selges. Sistnevnte har jeg faktisk ingen problem med, verdiene er realisert og jeg har gjort en fortjeneste på dem, men førstnevnte er en ren fornærmelse.

Heldigvis bor jeg i dag i et land uten formueskatt, slik at min bolig, bil og annen løsøre ikke må beskattes om og om og om igjen.

Ingen kommentarer: