Man kan ikke lære en gammel hund nye triks

Plateselskapet daWorks, som har temmelig uvesentlige norske artister som Trine Rein, Finn Kalvik, Marian Aas Hansen og Ovi i sin stall, trekker alle sine artister fra streamingtjenesten Spotify, angivelig av to grunner:

1. De tjener ikke nok penger på Spotifys forretningsmodell
2. De er prinsipielt uenige i at musikk skal være gratis for sluttkunden (reklamefinansiert, med andre ord).

Det første argumentet er det vanskelig å krangle på. Det er jo som kjent "the sky is the limit" som gjelder for underholdningsbransjen. Om ikke omsetningen øker med tosifrede antall prosent per år så kreves det skreddersydde lover for å sikre at så skjer.

Det andre argumentet, derimot, er rimelig sært. Skal man også innføre en abonnementsordning for radio, fordi det er prinsipielt galt at musikken der spilles opp gratis for sluttbrukeren, i bytte mot en reklamesnutt i ny og ne? Skal andre deler av underholdningsbransjen følge opp dette også, slik at nettaviser blir betalingstjenester fordi det er prinsipielt galt at man kan tilegne seg nyheter og kultur i bytte for å se og klikke på reklamebanners? Skal alle tv-kanaler bli abonnementstjenester fordi det er prinsipielt galt å se filmer og serier på reklamefinansiert tv?

Det hadde vært forfriskende om i det minste et lite og ubetydelig plateselskap som daWorks kunne legge foreldede prinsipper på hyllen og heller fokusere på hvilke forretningsmodeller som fungerer i en moderne verden. Men det er tydeligvis umulig å lære en gammel hund nye triks.

Vi kan bare håpe at plateselskapene, en totalt unyttig parasitt i dagens musikkøkosystem, snart dør ut og slutter å hemme utviklingen.