VG.no skriver i dag om en notorisk kriminell 18-åring, med over 100 forbrytelser på samvittigheten så langt. Artikkelen beskriver hvordan politiet i prinsippet står maktesløse mot denne forbryteren, dømt for blant annet narkotikaforbrytelser, trusler med kniv, vold, forulemping av politiet, biltyveri, innbrudd og skadeverk. Man kan bare tenke seg at maktesløsheten munner ut i påtalemyndighetens tafatte straffeutmåling, som i praksis fører til at forbryteren er på fri fot dagen etter domfelling.
Videre settes det fokus på hvordan man skal kunne hjelpe denne forbryteren, og både barnevernet og annet blir nevnt. Det er oppsiktsvekkende hvor like fokus det ligger på ofrene for 18-åringens umotiverte kriminelle handlinger!
Personlig mener jeg det er åpenbart at førsteprioritet i slike tilfeller bør være å beskytte samfunnet. Jeg finner det mildt sagt spesielt at en person med et rulleblad av denne typen kan vandre rundt som en fri mann, når han att på til selv oppgir at han bedriver kriminalitet for moro skyld, ikke fordi han behøver penger. Han har ingen impulskontroll, han er voldelig, han viser ingen tegn til anger, og han har så langt vært i stand til å vandre fritt rundt i samfunnet. Må drap legges til 18-åringens merittliste før påtalemyndigheten reagerer?
18-åringen må først og fremst fjernes fra samfunnet snarest, slik at man unngår flere uskyldige ofre. Vi vet jo at et par måneders fengsel ikke har noen hensikt. Deretter kan man heller diskutere hvorvidt han skal oppbevares i fengsel eller på en lukket institusjon, og hvordan han eventuelt skal behandles for sin "lystkriminalitet". Hovedsaken må være å beskytte samfunnet, ikke den kriminelle.
fredag 7. november 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Veldig enig.
Helt enig jeg også.. Dette er helt feil fokus av media og ikke minst myndigheter. Men det er veldig typisk for dette landet da.. En fristad for kriminelle der man kan gjøre som man vil... Og i tillegg er det faktisk blitt synd på de kriminelle nå. Ikke ofrene. Skammer meg over att vi bor i ett vestlig land der kriminelle behandles som VIP'er.
Her kan det nesten virke som det er staten som har sviktet i utgangspunktet. Han legger til grunn at han har hatt en vanskelig barndom, flyttet fra den ene institusjonen til den andre. Dette da mest sannsynlig med bakgrunn i at han ikke har hatt en familie som har hatt muligheten til å forsørge ham.
Men som det er nevnt i bloginnlegget kan jeg til dels si meg enig i at samfunnet nok bør beskyttes men samtidig må vi ikke glemme å prøve å tilrettelegge for at han må prøves å førestilbake til samfunnet. Her kan jeg tenke meg at eksempelvis forvaring hadde vært passende isteden for fengselsstraff. Så kunne en gjøre en vurdering etter en tid om han er klar for samfunnet igjen.
Når det gjelder consecutive sitt innlegg om at han skammer seg over at vi bor i et land som behandler kriminelle som VIP`er. Sammenheng? Hva legger du til grunn for å føle at Norge behandler de kriminelle som VIP`er?
Og at Norge er et fristed for kriminelle, skal være enig i at det tildels er for alv straffeutmåling i noen saker. Men så er det en gang sånn at i straffeloven er det satt opp til så eller så lang tid for den aktuelle forbrytelsen en har begått. Norge har ikke noe system hvor en kan dømme strengere og strengere (eksempelvis: three strikes). Men en må dømme innenfor de rammer som den lovgivende forsamlingen har gitt oss.
Kanskje kriminalomsorgen bør ta mer på sin kappe ved at ikke flere er rehabilitert etter fengselsopphold, eller domstolene når det gjelder å finne passende "avstraffelsesmetotder".
Legg inn en kommentar