På fire hjul inn i fortiden

Det er noe fascinerende med den norske løsningen på alle trafikkulykker: Senk farten. Sist ut er altså Per A. Løken, som angivelig er professor, og har skrevet boken "Etikk og veitrafikk". Han påstår at en 5 prosents reduksjon i hastigheten kunne reddet 93 liv i 2007.

Først og fremst er det verdt å merke seg at en slik banal løsning på problemet ikke handler om å forhindre ulykker, bare om å gjøre effekten av dem mindre. Det er en kjennsgjerning at man har større mulighet for å overleve om man krasjer i 70 km/t enn om man gjør det i 80 km/t. På en annen side ville det gitt vel så stor effekt å modernisere en gammel, norsk bilpark, da oddsen for å overleve en krasj i en moderne bil er veldig mye høyere enn i en gammel. Men slik politikk ville jo bety at man måtte senke nybilavgiftene til et europeisk nivå, og det kan man jo ikke ha noe av i Norge, må vite.

Dessuten, Løkens 93 sparte liv er jo vel og bra, men han sier ingenting om kvaliteten på disse livene som eventuelt kan reddes. Personlig vil jeg påstå at man i stedet for å drive med fjollete senkninger av fartsgrensene (noe man forøvrig har gjort mange steder i landet - og kanskje spesielt på vestlandet - de siste årene, i stedet for å vedlikeholde veinettet) i den hensikt å mildne konsekvensene av en ulykke, heller burde satse på å oppgradere veinettet slik at man unngikk de fleste av disse ulykkene. For hva er vel bedre enn å unngå at 93 personer dør? Å unngå at de sliter med store skader resten av livet, vil jeg si.

Det er unektelig et paradoks at Løken og andre mener at vi mens resten av verden går fremover, med moderne biler som håndterer høy fart, og med alle muligheter for et veinett som gjør tilsvarende, skal krype på fire hjul tilbake til fortiden. Men det er noe typisk norsk over det hele, det er det virkelig.