Prøv å foreta en unnamanøver

Ifølge den svenske organisasjonen Motormännen er den korrekte måten å holde bilrattet på "20 minutter på 4", og ikke "10 minutter på 2", som man alltid har lært tidligere. Dette for å unngå skader om airbagen slår ut. Det er jo vel og bra det, men hva med å heller forebygge en utløsing av airbagen gjennom å holde rattet på en måte som muliggjør en rask unnamanøver og dermed unnvikelse av en katastrofe? Og det er vel dessuten enklere å skifte grep for å unngå airbagen om man ser at katastrofen er uunngåelig?

Prøv gjerne å kjøre fort gjennom en kjeglebane med et slikt grep om rattet:

Lykke til.

Foto: Motormännen

Johnsen freder elbilene - men hva med etanolen?

I VG.no kan vi lese at Sigbjørn Johnsen avlyser alle planer om å avgiftslegge elbiler i neste års statsbudsjett. Dermed er elbilen "reddet" i et år til. Hva som skjer etter dette kan man bare spekulere i. Det var dette med forutsigbarhet i norsk politikk...

Men uansett, det er jo hyggelig det, om det bare fantes elbiler som er et reelt alternativ for folk flest. Og det bringer saken over på etanolen, for der er det visstnok ikke like sikkert at avgiftene glimter med sitt fravær neste år:

Som VG skrev lørdag, foreligger det også forslag om å legge avgift på drivstoffet E85, eller bioetanol. Dette er drivstoffet såkalte flexifuel-biler bruker.

Men Johnsen vil ikke kommentere dette forslaget.

Ettersom en bil som kjøres på E85 bruker ca. 40% mer drivstoff enn om den kjører på bensin så er man selvsagt avhengig av en lav literpris for at det skal være interessant. Øker man prisen ved hjelp av avgifter så blir det naturligvis ikke lønnsomt å fylle etanol, og da velger man heller bensin ved pumpen. Staten vinner uansett, men miljøet taper.

Nå vet jeg ikke hvor mye bensinen koster i Norge for tiden, men om man forutsetter en literpris på 12 kroner så er det altså ulønnsomt å fylle E85 på tanken om prisen på dette overstiger 8,50 kroner.

Skal vi anta at en avgift på bioetanol kommer som følge av at det finnes godt med etanolbiler på markedet som dekker folks behov, og at en liknende avgift på elbiler kommer så snart disse finnes i utgaver som dekker folks behov?

Foto: Chuckumentary

Selvfølgeligheter om vei

NHO har laget en rapport, "Raskere og smartere samferdselsutbygging", som påpeker det åpenbare: Det blir billigere og raskere å bygge veier og skinner om man finansierer og gjennomfører prosjektene i sin helhet, fra start. Deretter står staten (eller i tilfellet Norge, bilistene i form av bompenger) for nedbetalingen. Egentlig er det skremmende at norske politikere faktisk må få en slik rapport når vi skriver 2010 i kalenderen. Man skulle jo tro at alle studieturene til utlandet hadde gitt noen form av nytte, men det var tydeligvis for mye å håpe på.


Problemet med norske politikere er tydeligvis ideologien, men jeg vet ikke helt om jeg kjøper en slik forklaring:

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) sier ifølge avisen at man ikke skal behøve å låne penger til veibygging så lenge Norge har penger på bok.

Om det var slik at Staten faktisk brukte noen av disse pengene man har på bok til å bygge veier så kunne man forstått det prinsipielle i diskusjonen. Men finnes det en eneste nybygd vei i Norge i dag som ikke er bompengefinansiert (se kart under som viser alle bompengeprosjekter i Norge)? "Så lenge Norge har penger på bok så skal vi sitte på dem og heller sløse bort bilistenes penger på dårlig prosjektering og administrative kostnader", er det virkelig dette som er argumentet? Bra jobbet, Johnsen.


Vis Bompengeanlegg i Norge i et større kart

Bellona vil ha avgifter på elbiler

Tesla Roadster - en fet men dyr og upraktisk elbil.

Regjeringen har angivelig foreslått å oppheve avgiftsfritaket på elbiler og bioetanol, to forslag som ikke burde overraske noen. Bilen er en melkeku for staten, og det skal den naturligvis fortsette å være, miljøvennlig eller ei. Det er for lengst avkreftet at disse avgiftene har noen som helst annen profil enn å fylle statskassen.

Det som derimot overrasker meg er at Bellona også ønsker at elbilene avgiftslegges, og jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å forstå argumentasjonen:

- Signalene om at den rødgrønne regjeringen jobber med å innføre avgifter på elbiler, er svært uheldig. De som vurderer å kjøpe elbiler må få et stikk motsatt signal, nemlig at de kan kjøre trygt, med alle de godene de har på veien, sier transportrådgiver i Bellona Kari Åsheim.

Dette låter jo vel og bra, men:

- Dette er altfor tidlig. Politikerne må forsikre folk om at disse fordelene vil vare i minst 10 år framover, sier transportrådgiver i Bellona, Kari Asheim.

Hun understreker at på sikt må også elbilene avgiftsbelegges, men foreløpig må det legges til rette for at folk kjøper elbiler.

Med andre ord, så lenge elbilene er dyre og upraktiske, og langt ifra noe alternativ for folk flest, så skal de fritas for avgifter. Så snart teknologien er bra nok til at de blir et alternativ for folk flest så skal bilene avgiftsbelegges. Dette er jo helt i linje med Regjeringen, som gir avgiftsfritak for biler som ikke finnes på markedet, men nekter å gi fritak for de miljøvennlige alternativer som tross alt finnes i masseproduksjon og er alternativer for allminnelige mennesker. Man ønsker helt enkelt ikke å gi allminnelige bilister incentiver til å velge miljøvennlige biler. Hvorfor mener Bellona at det er en god idé å legge seg på Regjeringens linje? Hvilken positiv effekt har det på miljøet?

Foto: Coneee

Derfor er elbiler en fiasko

Spanias statsminister José Luis Rodriguez Zapateros satser friskt på elbiler, med subsidier på flere titalls tusen kroner per bil, og bygging av ladestasjoner rundt omkring i landet. Med et mål om 2000 solgte elbiler innen utgangen av 2010 må det være rimelig skuffende å se at salgstallene etter årets syv første måneder er ynkelige 16 biler.

Men er det egentlig en overraskelse? Dagens elbiler har kort rekkevidde, lang ladetid, dårlig plass og et utseende som kan skremme fanden på flat mark. De er kort sagt håpløst upraktiske og forferdelig stygge.

Heldigvis begynner bilprodusentene sakte men sikkert å se et marked også for elbiler, og det betyr at man kan forvente seg mer relevante kjøretøy fremover. Biler som ser bra ut, har plass til 4 personer og litt bagasje, og har en rekkevidde som ikke henviser dem til å være en bil nummer 2 for entusiastene.

Allerede mot slutten av året skal Chevrolet Volt se dagens lys, en elbil med eget strømaggregat som lader batteriene etter behov. Rekkevidden på ren el er ikke mer enn 60 kilometer, men dette burde dekke de fleste hverdagslige behov. Behøver man å kjøre en lengre strekning så må man ikke som i dag stoppe og lade bilen i flere timer. En liten bensinmotor går i gang og lader batteriene under kjøring. Like enkelt som genialt. Og man behøver naturligvis ikke være fastlåst til fossile drivstoff: Denne motoren bør enkelt kunne gå på etanol (E85), gass eller biodiesel. Søstermodellen Opel Ampera lanseres i Europa i slutten av 2011.

Tesla planlegger å tilby en romslig, lekker og ikke minst elektrisk sedan i løpet av 2012. Det er lovet en rekkevidde på opp til 300 miles per lading, tilsvarende ca. 480 kilometer.

Jeg tror definitivt at vi har en elektrisk revolusjon like rundt hjørnet, men det nytter ikke å forsøke å tvinge forbrukere til å kjøpe biler som ikke dekker deres behov i dag. Legg heller press på bilprodusentene og få dem til å ta fram flere miljøvennlige bilmodeller som folk vil ha.

Foto: THINK EV

England ender "krigen mot bilistene"

Det er bare å gratulere britene med et symbolsk viktig steg bort fra overvåkingssamfunnet som har eskalert fullstendig ut av kontroll der borte de siste årene. VG.no kan i dag melde at den nye britiske koalisjonsregjeringen har bestemt seg for å kutte ut fotoboksene som har vært en torn i øyet på øyens bilister siden 1992. Årsaken er angivelig denne nye regjeringens løfte om å ende "krigen mot bilistene", og blir også motivert med å kutte offentige utgifter.

Statens Vegvesen i Norge har selvsagt ingen planer om noe slikt, ifølge leder for trafikksikkerhetsavdelingen Finn Harald Amundsen. Her skal kampen mot bilistene utrettelig føres videre, i stedet for å legge ressursene på alternative tiltak mot ulykker:

- Hvorfor er ikke dette aktuelt i Norge, i stedet for fotoboksene?

- Fordi ATK har vist at det gir en god effekt i å redusere antall personskadeulykker, og er et meget viktig trafikksikkerhetstiltak. Det er noe variasjon fra sted til sted, men ATK reduserer personskadeulykker med rundt 16 prosent, og noe mer når det gjelder de alvorlige personskadedene, ifølge Amundsen.

- I Swindon skrudde man av fotoboksene for et år siden, og det har ikke ført til økning i antallet drepte i trafikken?

- Jeg kjenner lite til Swindon, men tviler på at dette er statistisk holbart. Det kan være at de har gjort andre tiltak som har gitt effekt.

Eh, ja...kjære herr Amundsen, det er jo nettopp dette det dreier seg om. Du sier det jo selv. Man kan få bukt med antallet skadede og drepte i trafikken på andre måter enn gjennom å plage landets bilister med stadig flere og mer utspekulerte fotobokser:

“Effectively it was about road safety, we were spending all our road safety grant on maintaining the speed cameras. When speed only accounts for six per cent of accidents. We began to question what caused the other 94 per cent."

Det partiet som lover en stans i krigen mot bilistene også i Norge får min stemme ved neste valg.

Foto: MonkeyBoy69

Gratis førerkort til alle!

NTNU-forsker Tanu Priya Uteng mener at norske skattebetalere skal finansiere førerkortet for innvandrere. Bakgrunnen for dette er litt morsom da den går helt på tvers av hva landets politikere synes å mene:

- Det har stor betydning i Norge. Uten førerkort kan du ikke kombinere jobber, og du kan ikke søke jobb der det ikke går buss. I Oslo er det kanskje litt bedre, men andre steder er det vanskelig fordi bussene går sjelden, sier hun til Klassekampen.

(politikerbabbel)Hva er det dette fehodet sier??? Er det ikke slik at man på en hensiktsmessig måte kan komme seg rundt over alt ved hjelp av buss? Er det ikke derfor vi stadig vekk øker bilavgiftene? Er det virkelig slik at bilen er et nødvendig onde i et moderne samfunn som krever effektivitet og mobilitet? Neeeeei, slik kan det ikke være. Unnskyld meg, nå må vi øke bomavgiftene og engangsavgiftene litt. (/politikerbabbel)

Men om man ser bort ifra en enorm politisk motstand mot alt som har med bil å gjøre, er det egentlig så galt med gratis førerkort? Nei på ingen måte. Å ta førerkortet i Norge i dag er ofte forbundet med en kostnad på minst 20-30.000 kroner, gjerne mer enn hva en ungdom har råd til å bruke på sin første bil. Hva med å ganske enkelt ha føreropplæring som valgfag på gymnaset, slik at man kan ta all teorien og praksisen gratis, og bare behøver å betale for selve teoriprøven og førerprøven? Det skulle senke kostnaden til et såpass behagelig nivå som 1500 kroner eller deromkring.

Men så var det denne politiske viljen da...

Foto: Ben Amstutz

Man får ikke alltid hva man betaler for

Når man leser at eksemplarer av den lille, svinaktig billige, indiske bilen Tata Nano tilsynelatende har selvantent ved et par tilfeller er det enkelt å konkludere med at man får hva man betaler for. Med en pris på 15.000 kroner har man nødvendigvis måttet gjøre kompromisser på en rekke områder.

Mer oppsiktsvekkende er det da at vårt nabolands stolthet Volvo V70, en bil som koster rundt 30 ganger mer (etter norske avgifter vel og merke...) enn Tata Nano, og har rykte på seg for å være den trygge familiebilen, angivelig har selvantent ved et antall tilfeller. Og da snakker vi praktisk talt nye eksemplarer av arten. Tydeligvis får man ikke alltid hva man betaler for!

Foto: Rajesh Babu

Vissvas om transportkostnader

Ifølge VG.no har kollektivprisene økt mer enn bensinprisene de siste 5 årene, og Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet er helt i fistel over dette. Jaha ja.

Det er ikke før i slutten av artikkelen det fremgår at man snakker om Oslo, og ikke Norge som helhet. Andre steder i landet har kollektivprisene sunket i det samme perioden, men det er ikke så viktig.

Videre er det kanskje ikke så dumt å se slike priser i et litt større perspektiv enn de siste 5 årene, slik Urbanet gjør i denne presentasjonen (der takster altså er kollektivtakstene):
Er det riv ruskende urimelig at kurven beveger seg litt oppover også etter flere års nedgang?

Avslutningsvis må jo også det fullstendig åpenbare påpekes: Kostnadene forbundet med bilkjøring er langt større enn bensinprisen alene. Faktisk blir dette en stadig mindre faktor ettersom nye motorer er mer gjerrige på drivstoffet. I stedet har politikerne kompensert så til de grader for dette gjennom å innføre stadig nye bomstasjoner på kryss og tvers rundt de større (og mindre...) byene i landet, og gjennom å øke takstene på de eksisterende bommene. Resultatet? I mange tilfeller utgjør bompenger en vel så stor del av bilistenes transportkostnader enn selve drivstoffet, og jeg drister meg til å påstå at prisøkningen bilistene har opplevd i den forbindelse er langt høyere enn den nevnte 26 prosents økningen på klippekortet i Oslo. Eller hva sier dere om en 200% økning i Oslo? Plutselig ble ikke gnålet om "for lav" prisøkning på bensin særlig interessant.

Politikere uten snev av selvinnsikt

- Norsk vedlikeholdskultur er en skandale. Vi evner ikke å ta vare på det vi har, sier kunnskapsministeren til VG.

(...)

- For politikere er det nok finere å åpne en ny vei, enn en nyasfaltert vei. Det blir jo mer festivitas av å klippe en snor. Jeg sier dette med et skråblikk, men det er nok lettere å finne penger til helt nye anlegg enn til oppussing eller vedlikehold av eksisterende anlegg, sier Johnsen til VG.

Kilde.

Velkommen etter. Tidligere samferdselsminister Liv Signe Naversete (Sp) innrømmet allerede for et år siden dette åpenbare faktum, at norsk veisatsing (eller det fullstendige fravær av en sådan) har vært en total katastrofe i en mannsalder. Problemet er bare at det ikke finnes fnugg av interesse for å endre på dette. Man evner ikke en gang å finne penger til "nye anlegg". Løsningen på dette, slik at disse dekadente politikerne uten kontakt med virkeligheten kan få fortsette å klippe snorer og drikke champagne, staves bompenger og er en drakonisk, usosial og lite økonomisk innkrevingsmetode som sprer seg i landet i et tempo som ville gjort selv svartedauen missunnelig.

Norsk samferdselspolitikk er helt enkelt et monument over politisk udugelighet.

Foto: gunnsteinlye

Hvordan skape kaos

Bergenserne har gjort det til en kunstform å skape det fullkomne trafikkaos. Det kan fremstå som et mysterium hvordan et lite kystsamfunn med drøyt 250.000 innbyggere kan havne i et slikt uføre, men oppskriften på kaoset er enkel:

1. Bygg en trafikkmaskin av dimensjoner, Danmarksplass, der absolutt alle som skal ferdes fra en kant av kommunen til en annen må innom. "Alle veier leder til Danmarksplass", rett og slett.

2. Glem deretter smarte løsninger som planfrie kryss, som på et eller annet vis kunne sørget for en viss flyt i det trafikkaoset man har lagt opp til i denne trafikkmaskinen. Lysregulering gjør seg mye bedre...

3. Vent noen år, til trafikken har blitt ulidelig for pendlere såvel som beboere, og fjern deretter et par kjørefelt for å ta kaoset til nye høyder.

4. Legg til naturforhold og værfenomen som gjør at man i tillegg må legge fullstendig ugjennomtenkte restriksjoner på biltrafikken.

Og voila. Man har en by som jeg ikke kan fatte og begripe at andre enn hardbarkede masochister orker å bo i. Og bompenger skal man betale uansett hvor man skal stå i kø, to add insult to injury.

Gratulerer!

Tid og ressurser vs rettssikkerhet 1 - 0

I dag er det personen som begår en forbrytelse som skal straffes for den, ikke eieren av et formål som ble benyttet for å begå forbrytelsen. Dette vil politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo på kreativt vis komme til livs:

Mens det i dag er føreren av bilen som identifiseres og bøtelegges, vil han gi eieren av bilen mer ansvar for å spare tid og ressurser på å spore opp føreren, som ofte tar lang tid.

Ja, du leste rett, Olafsen vil nedprioritere den brysomme og overvurderte rettsikkerheten man har i Norge til for å enkelt og effektivt kunne bøtelegge flere. Hvem man bøtelegger og om de er skyldige eller uskyldige spiller ikke så stor rolle. De er tross alt skyldige i å eie en bil, og det er naturligvis grunn nok i seg selv til å bli bøtelagt!

Neste steg må naturligvis bli å kvitte seg med domstolene. De er alt for tid- og ressurskrevende. Bare tenk hvor mange mistenkte kriminelle man kunne bøtelagt og straffet om det var opp til politiet å dømme - på stedet og uten tidkrevende advokater og juryer og lekdommere og denslags?

Forslaget føyer seg forøvrig inn i hva som synes å være en ny trend i hele Europa. "Man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg" snarere enn "det er bedre å frigi hundre skyldige enn å dømme en uskyldig". Rettsstatens forfall, med andre ord.

Foto: elephanteum

Nachtspielforslag fra Sintef

Sintef foreslår at flere norske tunneler bygges med lys i ulike farger og effekter, á la Lærdalstunnelen, fordi det angivelig er så skummelt å kjøre i en tunnel der belysningen er ensfarget og har til hensikt å bedre sikten, ikke humøret. Det foreslås att på til å ettermontere slikt dilldall i eksisterende tunneler.

Makan til pølsevev har jeg ikke hørt på lenge. Har det gått opp for Sintef at AS Norge er så ynkelig og fattig at de ikke en gang har råd til å utbedre kritisk dårlige veier, langt ifra bygge nye? Innser Sintef at merkostnadene for å bygge slike fancy schmancy tunneler i sin helhet vil lempes over på landets bilister, som allerede betaler så godt som alt av vei- og tunnelbygging i dag gjennom bompenger (med unntak av nordpå, der tar staten regningen og kaller det "distriktspolitikk")?

Den dagen staten atter tar ansvar for utbygging av basal infrastruktur i Norge må man gjerne bygge tunneler med teaterscener og drive-in kinoer for min del, men inntil dette skjer, med andre ord sånn cirka når griser kan fly og helvete fryser over, så må man selvsagt bygge så billig som overhodet mulig.

Foto: Marco Vossen

Ny bensin - samme pris???

Statoil lanserer i disse dager en ny bensinblanding som inneholder 5% bioetanol. Vel og bra vil noen kanskje si. Men hva skjer med prisen da, nå som 5% av Statoil-bensinen er avgiftsfri bioetanol? Den burde vel gå ned som følge av dette? Neida.

Kundene får ikke noe valg, men prisen skal bli den samme som på vanlig bensin, ifølge pressetalsmann Knut Hansen i Statoil.

Med andre ord, Statoil putter den ekstra gevinsten i egen lomme(*). Og det finnes ikke noe som helst incentiv for å velge denne bensinen fremfor bensin fra andre forhandlere. Noe så typisk norskt.

(*)Med mindre Jens Stoltenberg har innført avgift også på bioetanolen, noe som i og for seg ikke skulle forundre meg.

Foto: Pål Berge

Bompenger inn i evigheten

I Bergen, bilhatets desiderte høyborg i Norge, holder det ikke at man skal avkreves bompenger hvor man enn kjører opp gjennom hele sitt liv. Nå sender til og med parasittene fra Bro & Tunnelselskapet ut fakturaer til mennesker som har vært døde i 28 år.

Betal bompenger inn i evigheten. På en måte en god oppsummering av norsk samferdselspolitikk.

– Det har nok skjedd en menneskelig feil her. Vi legger oss flate og sier unnskyld, men sånt skjer fra tid til annen, sier en av bomringens saksbehandlere.

Med andre ord, "pytt pytt, man må knuse noen egg for å lage omelett".

God avgiftsjul.

Her må det avgiftsøkninger til!

Gjennomsnittsnordmannen slipper ut 86 tonn CO2 dersom man inkluderer utslipp fra olje- og gasseksport. Dette i grell kontrast til det offisielle tallet på 12 tonn. Miljøminister Erik Solheim (SV) kommenterer det på følgende måte:

- Dette viser at vi har et stort ansvar og at andre land med rette kan forvente mye av oss, sier han til VG.

Jeg regner med at Solheim mener at han vil benytte denne anledningen til å stramme snaren rundt bilistenes hals ytterligere. Dette ser ut til å være løsningen på alle forurensningsproblemer i Norge: Bare øk avgiftene for bilistene med miljø som skalkeskjul, så blir det nok bra. Gud forby at man heller skulle ta for seg den snuskete oljebransjen der man faktisk kunne fått dramatiske resultater til miljøets fordel.


Foto: mythos

"Inntekter-til-statskassenfartsgrense"

Fra og med 1. november innføres det atter "miljøfartsgrense" på deler av veinettet rundt Oslo, hvilket betyr at fartsgrensen settes ned til 60 km/t. Dette fartsgrensen vil gjelde alle dager hele vinteren, uavhengig av om forholdene krever det eller ei. Hvorfor man ikke heller kan satse på variable fartsgrenser, der fartsgrensen bare settes ned til 60 km/t på dager og tider på døgnet der det er behov for det, er for meg et mysterium.

Men så skal man jo selvsagt ikke glemme inntektene til statskassen her heller, som jo vil bli betydelig høyere om disse fartsgrensene tillempes døgnet rundt alle dager og uansett værforhold, forutsatt at man får fotoboksene opp og kjøre i denne perioden:

Det er ennå ikke avgjort om fotoboksene skal være skrudd av i årets sesong. Politiet avgjør saken, men vegdirektoratet ønsker at boksene skal være aktive.

Vips så forvandles "miljøfartsgrensen" til en "inntekter-til-statskassenfartsgrense".

Her manglet det minst en bot...

Formel 1-stjernen David Coulthard pådro seg en bot på ubeskjedne 180.000 kroner etter å ha kjørt i opp til 260 km/t over en bro i India i forbindelse med en reklamejippo. Fartsgrensen over broen var stedvis 50 km/t og stedvis 100 km/t. Her er det jo en del interessante momenter å ta fatt i...

1. Hvordan i himmelens navn kan bøtenivået i India, der en gjennomsnittlig årslønn ligger på 10-12000 kroner, være så dramatisk mye høyere enn i Norge?

2. Hvordan i alle dager regnet man med at Couthard skulle klare å beregne på øyemål en hastighet på henholdsvis 50 km/t og 100 km/t? Vel er mannen en dreven sjåfør, men har man ikke speedometer i bilen så har man ikke det.

3. Når politiet først fant ut at de skulle firedoble sin lokale politistasjons årlige inntekter gjennom å bøtelegge Coulthard, burde de ikke også slengt på 100.000 kroner i bot for å ha kjørt en uregistrert og ikke godkjent bil på offentlig vei? For ikke å snakke om noen titusener i bot for å ha utført donuts på broen etter denne skrekkelige råkjøringen.

Foto: nic@

Familiebiler? Hvilke familiebiler?

Nytt statsbudsjett betyr vanligvis dårlig nytt for bilinteresserte nordmenn, og årets statsbudsjett er i så måte intet unntak.

VG.no skriver "Familiebiler og CO2-snille biler ned i pris". Vel, utifra listen som presenteres, og det faktum at alle biler med et CO2-utslipp over 120g/km får økt avgift, så er det betimelig å spørre hvilke familiebiler VG egentlig har i tankene her...

Toyota Avensis med en ynkelig 126 hesters dieselmotor blir 2000 kroner billigere. Volkswagen Passat med en enda ynkeligere 110 hesters dieselmotor blir imponerende 4000 kroner billigere. Ford Mondeo med en langt ifra flatterende 116 hesters dieselmotor blir 2500 kroner billigere. That's it. Og dette er de familiebilene VG og regjeringen åpenbart mener man skal kjøpe. Grovt undermotoristerte, kjipe kasser.

Alt annet i familiestørrelse blir naturligvis dyrere.

Slik sett er Dagbladet.no's overskrift langt mer dekkende: Småbiler blir billigere - store blir dyrere. Elegant illustrert med en Mini Cooper, som er en av avgiftsvinnerne. Et ypperlig valg for barnefamiliene, mener åpenbart Kristin Halvorsen.

Det pinligste med dette er likevel at endringene er så små, så latterlig lave at de knapt har noen effekt i den ene eller andre retningen. Hvem kjøper en Toyota Prius bare fordi den blir 5800 kroner billigere? Dette tilsvarer jo knapt månedsutgiftene i bompengeringen for en gjennomsnittsnordmann... Her gambler regjeringen selvsagt bare på at folk fremdeles behøver familiebiler, at de har råd til å betale noen tusenlapper mer for det, og at man dermed vil dra inn enda mer penger på bilistene.

Din nye familiebil. Med vennlig hilsen finansministeren.

Foto: kenjonbro

Straff uansett hva du gjør

Her er en liten godbit som unngikk min radar forrige uke, artikkelen om politisjefen som vil bøtelegge bilister som kjører med piggfrie dekk på vinteren.

Dette betyr altså at man skal betale avgift om man vil kjøre med piggdekk (der slike avgifter er innført, og dette sprer seg jo kjapt, som alle avgifter gjør), eller bot om man vil kjøre piggfritt. Eventuelt så forventes det at man skal ha et sett med piggdekk liggende for hånden som man kan bytte til når man skal ut og kjøre på en riktig ufyselig dag, og betale piggdekkavgift for denne ene dagen, og deretter bytte tilbake til piggfritt så snart føret blir bedre. Smidig, rett og slett.

Her skal man kort sagt straffes uansett hvordan man velger å "sko" bilen sin på vinteren, og det er jo noe nesten religiøst over det: Er man bilist i Norge så skal man straffes for det på alle tenkelige og utenkelige vis.