Høyre har startet valgkampen

I dag dukker årets første valgflesk fra Høyre opp i media. Partiet presenterer sin alternative transportplan og vil bevilge 84 milliarder kroner til veiformål i løpet av perioden 2010-2019. Dette er 15 milliarder mer enn regjeringens forslag.

Vel og bra, men vi vet jo alle at det aldri blir snakk om slike tall, hverken fra den sittende regjeringen eller fra Høyre. Vi husker vel alle sist Høyre satt i regjering, og samferdselsministeren het Torild Skogsholm og kom fra det knøttlille og fullstendig uinteressante partiet Venstre. Kvinnemennesket kunne antakeligvis ikke en gang stave ordet "samferdsel", for makan til en fullstendig skandale når det gjelder veibygging og vedlikehold skal man lete lenge etter. Sist Høyre satt i regjering forfalt veinettet, og alle nye veier sør for Trondheim ble finansiert med bompenger. Veiene nord for Trondheim ble finansiert over skatteseddelen - det kalles fordelingspolitikk, må vite.

Det er absolutt ingenting som tyder på at Høyre har sett lyset denne gangen heller. Partiet vil fremdeles samarbeide med Venstre, og VG's artikkel om saken unnlater å nevne at bompenger også i Høyres forslag er en viktig del av finansieringen. En håpløst fordyrende, usosial og utdatert finansieringsform. Dette er neppe noe å vinne stemmer på, Høyre.

Foto: aslakr

Dette kan du virkelig bare gjøre i London...

VG.no refererer fra Visit Londons reklamekampanje med argumenter for å besøke London. Tydeligvis har Visit London glemt et viktig argument i sin "Only in London"-kampanje, nemlig den selsomme arven etter "Red Ken":

• Kjør inn til byen, og betal 8 pund i bompenger!
• Glemmer du å betale disse 8 pundene på forhånd, betal mellom 60-180 pund i bot!

Only in London...

Lunds lønn: Oppsiktsvekkende lav

StatoilHydros konsernsjef, Helge Lund, gikk opp 20% i lønn i fjor, og kunne heve en total lønn på ca. 10 millioner, inkludert bonuser og andre godtgjørelser.

Man kan selvsagt spørre seg om signaleffekten med et slikt lønnspålegg i disse tider, og timingen suger virkelig, men faktum er at den godeste herr Lund har en oppsiktsvekkende lav lønn når man tenker på selskapets størrelse, men fremfor alt selskapets vannvittige lønninger av helt allminnelige ansatte. At det kun går 14-15 allminnelige kontormedarbeideres lønn på en konsernsjefslønning er det som virkelig er spesielt i tilfellet StatoilHydro.

Personlig unner jeg gjerne Lund enda høyere lønn jeg, men da får han gjøre seg fortjent til denne gjennom å sette på nødbremsen aldri så lite, og få kontroll på selskapets vannvittige og sløsende personalkostnader, slik at de står bedre rustet til noen harde år med lav oljeetterspørsel.

Oppdatering: Det er forresten ikke bare personalkostnadene som er latterlige: Selskapets navnebytter, fra Statoil, til StatoilHydro, og tilbake igjen til Statoil, koster ubeskjedne 260 millioner kroner. Godt å se at penger i hvert fall ikke er noe mangelvare der i gården!

Tåpelig og urealistisk: Klassisk SV!

SV ønsker å forby salg av bensindrevne biler i Norge fra 2015. Dette er naturligvis fullstendig urealistisk, og fullstendig tåpelig. Klassisk SV, med andre ord.

Først og fremst vet man med rimelig bra sikkerhet allerede i dag hvilken teknologi som vil finnes på markedet om 6 år, og det er ikke akkurat noen bred pallett av biler med alternative drivlinjer som venter oss, der, for å si det slik. Regn med at plugin-hybrider er et fast innslag i bybildet på den tiden, men disse har jo også en forbrenningsmotor, slik at man sikrer en forsvarlig aksjonsradius på kjøretøyet.

Utover plugin-hybridene er det bare svindyre og lite tilgjengelige elsportsbiler (av typen Tesla og Fisker Karma) og klassiske "sild i makrell"-elbybiler som vil være alternativet. Foruten hydrogenbiler da, som selv i 2015 er langt unna noe kommersielt gjennombrudd...

Med andre ord vil SV's ønskede forbud mot bensinbiler bety at du har følgende biler å velge mellom fra og med 1. januar 2015:
- Fisker Karma
- Tesla Roadster
- Think City.

Der har du fornuftige familiebiler, gitt...

Dessuten er et forbud mot salg av bensinbiler naturligvis, og som vanlig i norsk politikk, et angrep rettet mot helt feil gruppe. Det er da ikke bilistene som skal straffes for at bilprodusentene ikke kan ta fram den nødvendige teknologi for et oljefritt transportalternativ! Først når det finnes et anstendig utvalg biler i alle størrelser og med en rekkevidde lik en bensinbil i dag (en 2-seter med 200 km rekkevidde er neppe et realistisk alternativ for barnefamilier flest...) kan man begynne å diskutere et forbud mot bensinbilene. Skjønt, et slikt forbud blir neppe nødvendig. De færreste synes vel det er så moro å gjødsle en overmoden oljebransje bare for å få dekket sitt daglige transportbehov. Finnes det billigere og bedre alternativer så velger man naturligvis dem.

Men klart, den frie vilje og den gemene hops evne til å tenke rasjonelt stemmer jo dårlig overens med SV's menneskesyn. Forbud og påbud er alltid bedre.

EU-testsystemet uvurderlig for norske bilister

VG.no mener at bilkjøperne lures av produsentene gjennom at EU-testen av gjennomsnittlig drivstofforbruk foregår i et sterilt laboratoriemiljø og dermed ikke stemmer med virkeligheten. I følge VG kan avviket for enkelte bilmodeller være så mye som 20%, i bilistenes disfavør.

For oss som har kjørt bil en stund er dette neppe noe nytt. Bilprodusentens forbrukstall fortoner seg stort sett som en ren fantasi, og det gjennomsnittlige forbruket ligger i mange tilfeller langt over de 20 prosentene som artikkelen opererer med.

Men er dette egentlig noe problem? Nei, på ingen som helst måte. I hvert fall ikke i Norge. Fabrikkens utslippstall danner grunnlaget for en særdeles aggressiv beskatning, og hadde man oppjustert utslippstallene med 20% så kunne en gjennomsnittlig bilmodell blitt flere titusener, for ikke å si hundretusener av kroner dyrere i innkjøp, i og med at en bil i prisklassen 7-800.000 kroner stort sett består av over 50% avgifter, eller en skattesats på over 100%, for å sette det i et slikt perspektiv...

Såvidt jeg har fått med meg har også årsavgiften i Norge blitt en relativ sum, basert på produsentenes CO2-utslipp? Se, der sparer man plutselig også betydelige summer på at produsentene ikke gir oss de virkelige forbrukstallene.

Dessuten viser det seg, ironisk nok, at det er de typiske luksus- og supersportsbilene av typen Ferrari, Bentley og liknende, som opererer med de mest eksakte tallene. Tar jeg ikke helt feil oppgir for eksempel Ferrari et for høyt snittforbruk i forhold til det faktiske forbruket. Med dette påfører de norske Ferrarikjøpere et påslag på avgiftene som sikkert kunne finansiert en velutstyrt småbil eller to...

Kort sagt, det hadde om mulig vært enda dyrere å være bilist i Norge om produsentene skulle oppgi "real life" forbruks- og utslippstall for de ulike modellene sine. Norske bilister skal derfor være glad for at man ikke legger slike tall til grunn.

Negativt regnestykke for bilistene

Det høres jo voldsomt ut når man ser av overskriften til VG og Dagbladet at Regjeringen vil bruke 322 milliarder kroner på samferdsel. Så ser man jo rimelig kjapt av artikkelen at det gjelder de neste 10 årene, altså i neste Nasjonal Transportplan. Da blir det plutselig ikke fullt så imponerende... Bevilgningene tilsvarer ca. 32 milliarder kroner per år, og skal dekke vei, jernbane, havner og farleder.

Til sammenligning legger norske bilister igjen over 50 milliarder kroner per år i statskassen, i rene bilrelaterte avgifter - ekskludert bompenger.

Videre har selvsagt ikke bompengeminister Liv Signe Navarsete tenkt å kutte ut denne usosiale og uøkonomiske finansieringsformen. Å neida, Regjeringen legger tvert imot opp til 6 milliarder kroner årlig i bompengeinntekter, inntekter som altså kommer i tillegg til de over 50 milliarder kronene som bilistene allerede betaler årlig - kun i egenskap av å være bilister.

Regner vi med at maks 20 milliarder av disse lovede 32 samferdselsmilliardene kommer til å gå til veiformål (hvilket antakeligvis er alt for optimistisk) så er bilistene sånn cirka 35 milliarder kroner i manko hvert år de neste ti årene. Noe å glede seg til? Nei. Noe å skryte av? På ingen måte.

For mer om hvordan bilistene nok en gang sitter igjen med svarteper, ta en titt på Nettavisens dekning av denne kalkunen.

Et realistisk mål

Vegdirektoratets forslag til Nasjonal transportplan tillater, etter fullføring av allerede etablerte prosjekter, bygging av sånn cirka 2 kilometer motorvei per år. VG.no har regnet ut at det med et slikt utbyggingstempo vil ta 50 år å bygge en ny motorveistrekning mellom Porsgrunn og Arendal...

Ja, hva kan man egentlig si? Endelig får regjeringen forelagt et realistisk mål, et mål som selv den mest innbitte samferdselshateren fra såvel SV som Ap må være fornøyd med. Her skal man ikke sløse bort penger på noe så bortkastet som infrastruktur, nei!

Ulempen er selvsagt at en norsk samferdselspolitikk fullstendig blottet for ambisjoner (selv om dagens ambisjoner bare består av tomt prat) vil gjøre avstanden til sammenlignbare land enda større enn den er i dag.

Kong Salomo og Jørgen Hattemaker

Det føles som en fullstendig utslitt klisje, men dagens oppslag i Dagbladet beviser bare nok en gang at det er dramatiske forskjeller på behandlingen av Kong Salomo (i dette tilfellet Kjell Magne Bondevik) og Jørgen Hattemaker (eller "kvinnen fra Alta", som vi kan kalle henne her) i Norge i dag.

På den ene siden har vi den arbeidsledige kvinnen som fikk utbetalt 55.000 kroner for mye i ledighetstrygd. Hun gav beskjed om feilutbetalingen, og betalte tilbake hele beløpet. Tingretten slår til og med fast at kvinnen ikke hadde til hensikt å svindle NAV, men dømmer henne likevel til 30 dagers betinget fengsel for "grovt uaktsomt bedrageri", hva nå det skal bety... (til sammenligning kan det jo være morsomt å nevne at dette i praksis tilsvarer straffen til en av Rasool-brødrene som nylig ble dømt for grovt heleri av 900.000 kroner, og driver med vinningskriminalitet som eneste inntektskilde). Dette er forøvrig vanlig praksis hos NAV. Man anmelder ethvert avvik i mottakers favør, uansett om mottakeren har handlet i god tro, eller for den saks skyld ikke har hatt noen finger med i spillet.

På den andre siden har vi en ex-politiker som har hatt millioninntekt og samtidig fått utbetalt full pensjon - et privilegium som vi vanlige, dødelige kan se langt etter, og en ordning som er en hån mot norske skattebetalere. Bondevik har urettmessig fått utbetalt mer enn ti ganger så mye penger som den arbeidsledige kvinnen, men gav i likhet med kvinnen beskjed om dette og betalte tilbake i hvert fall mesteparten av beløpet (Riksrevisjonen mente sist at han fremdeles skyldte nesten 200.000 kroner!). Konsekvensen? Saken henlegges. Ikke noe "grovt uaktsomt bedrageri" her i gården.

Dette er ekstremt pinlig, rett og slett, og et svært dårlig signal å sende til allmuen. Har man bare nok penger og makt så slipper man straffeforfølgelse.

Foto: Svennevenn

Best of Blocket

Dinside.no slår til med en festlig artikkel om pinlige og morsomme annonsebilder, blant annet på svenskenes svar på Finn.no, nemlig Blocket.se. Det finnes mye kreativitet der borte i øst, og et kjapt googlesøk gav meg websiden Best of Blocket, en herlig samling med de morsomste og sprøeste annonsene fra nevnte Blocket.se.

Hva med denne praktiske barneforvaringen, for eksempel? Hva skal man med barnehage når man har slikt?

Foto: Best of Blocket

Juss og politikk er to forskjellige ting

Dagbladets kommentator Jan Omdahl er skuffet over The Pirate Bays frontfigurer og deres manglende "piratflagg" under den nylig avsluttede rettegangen mot dem.

De siste årene har Peter Sunde og Fredrik Neij vært intelligente, teknologisk sofistikerte og visjonære talsmenn for The Pirate Bay, nettet og delingskulturen, og samtidig arrogante og frekke i sin argumentasjon mot den konservative underholdningsindustrien.

MEN I RETTSSALEN har pipa fått en annen lyd. Det har slått meg en rekke ganger disse to ukene; hvordan bråkjekkhet og nettvisjoner er erstattet av et systematisk forsøk på å bagatellisere The Pirate Bays betydning for nettsamfunnet, og de tiltaltes betydning for The Pirate Bay.

I stedet for å stå på barrikadene for delingskulturen og mot dinosaurene i film- og platebransjen, har de tiltalte og deres advokater fremstilt seg som bare ditt eller bare datt; bare systemansvarlig, bare medietalsmann, bare uskyldige mellommenn.

Uten at jeg skal påstå å kjenne til hverken denne gjengen eller andre i miljøet så må jeg jo si at det neppe kan komme som noen overraskelse eller skuffelse på noen at forsvarets strategi går ut på å så tvil om hvem som kan holdes ansvarlig for websidens drift, og om teknologien bak den i seg selv er straffbar. Selv om underholdningsbransjen gjorde alt de kunne for å gjøre rettsaken til renspikket politikk så har forsvaret stått hardnakket på teknikalitetene. Selvsagt, og takk for det.

At Peter Sunde & co. har pratet politikk og tilkjennegitt sine synspunkter på opphavsrett i andre fora ble jo av aktoratet, i mangel på håndfaste bevis, forsøkt brukt som et argument for domfellelse. Som om det er straffbart å ha politiske meninger (skjønt, det kommer vel kanskje i versjon 2.0 av IPRED-loven som nylig ble innført i Sverige...). De tiltalte lot seg klokelig nok ikke lokke til å prate politikk.

Det finnes en tid for politikk og det finnes en tid for juss. Så snart jussen er overstått kan piratflagget atter heises, og politikken diskuteres.

Foto: Chaouki

Et steg fram, to tilbake

Netcom lanserer i disse dager en musikktjeneste som lar kunder laste ned så mye musikk de bare ønsker for 99 kroner per måned. Dette kunne jo vært riktig bra, men som alltid med lovlige alternativer så er det så store haker ved tjenestene at de i praksis er verdiløse. I Netcoms tilfelle har man valgt en DRM-løsning som begrenser bruken av en nedlastet musikkfil til to mobiltelefoner og tre datamaskiner. Allerede her diskvalifiserer Netcom seg som et alternativ til pirattjenestene. Men det blir verre: Disse DRM-infiserte musikkfilene må att på til spilles av i Netcoms egen musikksavspiller, Netcom Music Player, som per dags dato - surprise surprise - bare finnes for Microsoft Windows!

Det pinlige er at Netcom tydeligvis forsøker å posisjonere dette som et alternativ til ulovlig nedlasting:

- For å kunne tilby en attraktiv sluttbrukerpris, som kan konkurrere med fildeling er vi nødt til å gjøre det sånn

sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i Netcom, som forsvar for DRM-politikken. Det er nemlig slik, og der har han naturligvis rett, at det er plateselskapene, de samme gribbene som gjør alt for å stoppe ulovlig fildeling, som dikterer vilkårene: DRM-fri musikk ville etter platebransjens linsensmodeller blitt alt for dyr til å kunne konkurrere med piratalternativene.

På en annen side er det vanskelig å se at noe som inneholder DRM skal være en trussel mot piratene... Det skal bli moro den dagen Netcoms DRM-server stenges og tjenesten legges ned, og de stakkars jævlene som har betalt for tjenesten sitter igjen med en haug ubrukelige filer. Kjøper man DRM-infisert musikk så kjøper man nemlig bare rettigheten til å høre på den med de begrensninger rettighetshaveren har lagt på den, og så lenge rettighetshaveren finner det for godt å la deg få høre på den.

Hør på radio i stedet.

Glamourjentene knuser myter...eller?

En realityserie om norske "glamourmodeller" (eller puppemodeller som vi kalte det da jeg var ung) går tydeligvis på TV i Norge for tiden, og i den anledning uttaler noen av hovedpersonene seg i media med et ønske om å knuse mytene og vise at de bare er vanlige jenter, tross alt:

- Forhåpentligvis vil de sitte igjen med et inntrykk at vi er helt vanlige jenter med helt vanlige verdier, men en hobby litt utenom det vanlige, tror Linn, som var deltaker på «Big Brother» i 2006.

Eileen Kvaale Røst (24) tror folk er interessert i å se hva som foregår bak fasaden.

- Jeg håper jo noen fordommer kan bli knust. Det går mye myter rundt glamourmodeller, sier Eileen.

- Jeg tror de fleste vil få et helt annet inntrykk av oss. De får se at vi er helt vanlige jenter, mener Natalie Henriksen (24)

Dette gjør de gjennom å la kameraene følge dem mens de ødelegger seg selv med restylaneinjeksjoner i leppene og viser fram sine silikonbryst. Knuse fordommer og myter? Vel, mine fordommer går vel ut på at disse puppemodellene er både dumme, selvsentrerte, overfladiske og med en sykelig og usunn trang til oppmerksomhet (jfr. tidligere Big Brother-deltakere, for eksempel), og det ser ikke ut til at de gjør mye for å endre den oppfatningen.

Så da får de vel trippe omkring i sitt nye realityshow med deformerte silikonbryst og lepper som ser ut som om de kommer direkte fra siste nummer av Donald Duck.
Foto: Dirty Bodega

Klassisk Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) viser seg frem i klassisk stil i dag, i det han hardnakket, mot bedre vitende og tilgjengelig dokumentasjon, nekter for at hijabsaken var forankret både hos ham selv og Knut Storberget før den dukket opp i media med helt andre og langt mindre betydelsesfulle personer i hovedrollene.

Det virker som om det er en fysisk umulighet for Jens Stoltenberg å innrømme feil, og hans strategi har alltid vært å nekte blankt for all innblanding, og samtidig skylde på en eller flere av sine nære medarbeidere. Hans spark mot Storberget i denne saken er så tidløst Stoltenberg at man bare må le, og samtidig undre på hvordan en slik ufordragelig, sleip slimål har klart å komme seg så langt som han har gjort. En ting er sikkert, det må være tøft å ha en sjef som er regjerende verdensmester i ansvarsfraskrivelse:

- Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at saksbehandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og lagt opp til en annen saksbehandling, med bred diskusjon.

Foto: Arbeiderpartiet

Navlebeskuende politi

Julia Slottet ble frastjålet sin bil av to narkomane, og kontaktet politiet for å be om hjelp med å få tilbake bilen, samt for å opplyse om at de to narkomane kjørte rundt i ruset tilstand. Hun gav dem tips om hvor bilen befant seg, og gjorde i utgangspunktet langt mer etterforskningsarbeid enn hva en privatperson bør pålegges å gjøre. Politiets svar? "Synd, du får løse det selv".

Vi prater altså om to kriminelle narkomane som bare i denne saken har gjort seg skyld i følgende tre forbrytelser:

• Tyveri
• Utpressing
• Kjøring i ruspåvirket tilstand

Ganske alvorlige punkter som hver og en kvalifiserer til mulig fengselsstraff, særlig om man har et rulleblad fra tidligere.

Som om det ikke er frekt nok å ikke løfte en finger for å hjelpe offeret i denne saken, og beskytte allmenheten mot ruspåvirkede sjåfører, så presterer politiet å ytre følgende, i "etterpåklokskapens" lys:

- Når noen blir frastjålet en ting, så er de det gjelder, som regel veldig navlebeskuende. Nå er hennes oppgave selvfølgelig den viktigste i hele verden for henne, men politiet må dessverre prioritere sine oppgaver, sier operasjonsleder ved Drammen politistasjon til DinSide.

Han bekrefter at det for tiden er mange biltyverier, og at såkalte vinningsforbrytelser ikke akkurat er en prioritert oppgave hos politiet.

Akkurat ja. Det er jo klart at politiet må prioritere. Å sitte gjemt bak autovernet på motorveien og peke laseren mot bilister som smyger noen kilometer over fartsgrensen er jo helt klart ressurskrevende og viktig. Mye viktigere enn å agere etter helt konkrete tips om ruspåvirkede, kriminelle sjåfører...

Men ok, om politiet nå er så opptatt med å forpurre hvermannsens liv at de ikke har tid til å ta seg av reelle forbrytelser, så kan man jo foreslå å gi oss privatpersoner samme politimyndighet som underholdningsbransjen i Sverige nå har fått, der argumentet fra bransjen var omtrent det samme: "Politiet prioriterer jo ikke å etterforske disse forferdelige, kriminelle handlingene (nedlasting av mp3-filer fra Pirate Bay, red. adm.), så da må jo vi selvsagt få lov til å etterforske og jage dem på egenhånd!". Loven gled gjennom uten problemer.

Min påstand er at tyveri, utpressing og kjøring i ruspåvirket tilstand er langt alvorligere forbrytelser enn å laste ned Britney Spears' nyeste album på nettet. Og da er det bare rett og rimelig at vi som privatpersoner får myndighet til å etterforske, jage og pågripe de kriminelle selv, med de metoder vi finner passende, da politiet ikke tar seg bryet med dette. Kan underholdningsbransjen kreve en slik myndighet for å beskytte sin immaterielle eiendom, så bør for pokker den vanlige mannen i gata kunne kreve det for å beskytte sin høyst materielle eiendom!

Velkommen etter, Navarsete

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) erkjenner i dagens VG at norsk veisatsing har vært en total skandale de siste 30 årene - noe som naturligvis også inkluderer hennes egen innsats. Dette er i og for seg ikke noe ny erkjennelse, jeg mener å huske at Jens Stoltenberg i et sjeldent anfall av selvinnsikt kom med samme innrømmelse i fjor en gang, og lovet en massiv, men ganske ullen, satsning på infrastruktur for å ta igjen for flere tiårs grove forsømmelser. Det ble imidlertid, som så ofte, med tanken.

Og nå har altså lyset kommet på hos Navarsete. "Hmm, ja, kanskje det faktisk er slik alle eksperter og oppegående mennesker i Norge har sagt i en årrekke". Antakelig er det bare et meget tilfeldig lys, som slukker før hun har rukket å komme tilbake på kontoret etter lunsj, og atter etterlater norsk samferdselspolitikk i et håpløst mørke. Eller så er det fullstendig prematurt valgflesk. Det som uansett er soleklart er at det aldri noensinne kommer til å gjøres massive satsninger på samferdsel i Norge. Landets bilister kommer i all evighet til å bli tvunget til å betale for hver eneste meter med asfaltert vei som skal bygges, i form av den særdeles ineffektive finansieringsmetoden bompenger. De kommer også, i form av bompenger, til å måtte betale for ulike små og store satsninger på kollektivtransporten i byene, og annet som man kan tenke seg å velte over på dem, slik man allerede ser i Oslo og Bergen. Dette kan vel knapt kalles noe veisatsing fra statlig hold, slik Navarsete og gjengen stadig vekk vil ha oss til å tro...

Norsk samferdselspolitikk, eller den totale mangelen på denslags, kommer til å bli landets undergang. Så enkelt er det faktisk.