Pervers opphavsrett

Det planlegges en utgivelse av et nytt Michael Jackson-album, et år etter artistens død, noe som får blant annet artisten Will.i.am til å heve røsten:

Black Eyed Peas-stjernen mener det utelukkende er økonomiske perspektiver som gjør at albumet nå kommer ut.

Forklaringen til at plateselskapene kan fortsette å melke artister også etter deres død finner man her. De kan allerede i dag melke en artists produkt i opp til 70 år etter denne artistens død, og det pågår stadig lobbyvirksomhet for å øke denne tiden, slik at et eneste selskap kan ha full råderett over en avdød artists verk i generasjon etter generasjon.

Hvor er fornuften i dette? Hvorfor skal ikke kulturen slippes fri når artisten bak den er død, slik at den kan nytes av alle uten restriksjoner? Tenk om opphavsrettslobbyen hadde klart å slå kloa i rettighetene til Edvard Griegs musikk for evig tid. Hver gang et symfoniorkester skulle fremføre et av hans verk så ville de måttet betale ublu lisensavgifter for å gjøre dette, hvilket ville endt opp som et påslag på billettprisen, og gjort kulturen mindre tilgjengelig for allmenheten. De kunne også når som helst bli nektet å fremføre musikken, fordi det ikke passet inn i opphavsrettseierens strategi.

Om det samme orkesteret ønsket å spille inn en CD med tolkninger av Griegs verker ville en så stor del av det eventuelle overskuddet gått til selskapet som eide rettighetene at det ville vært fullstendig meningsløst å påta seg et slikt prosjekt. Skulle man likevel ønske å gjøre det, for kulturens skyld, kunne eierne av rettighetene når som helst sagt at "nei, vi ønsker ikke å promotere Grieg akkurat nå, vi lar ham ligge i skuffen i noen år til, slik at vi kan bygge opp en hype omkring ham før vi relanserer ham i 2015." Kulturen ville blitt gjort mindre tilgjengelig for allmenheten.

En opphavsrettstid som strekker seg flere tiår etter opphavsmannens død er ikke bare fullstendig bisarr, den er en skade for kulturen. Antakelig burde den økonomiske delen av opphavsretten vært betydelig kortere enn artistens livstid også.

Foto: Public domain.

Sensur rundt omkring i verden

Iran, 6. oktober 2009:

Tre aviser som har vært kritiske til president Mahmoud Ahmadinejad er stengt av regimet.

Nederland, 6. oktober 2009:

En nettside som har latt mennesker i hele verden dele kultur mellom seg, og vært en distribusjonskanal for et mylder av lovende artister og forfattere er stengt av "regimet".

Godt å se at den såkalte, eller skal vi si tidligere, siviliserte verden leder an i undertrykkelsen.

Foto: ardi jabar

Begrensninger rundt om i verden

I EU vil man begrense MP3-volumet for å hindre hørselsskader. I Japan vil man også begrense MP3-volumet, dog i en litt annen forstand. Der vil man nemlig at mobiltelefoner utstyres med software som kommuniserer med en DRM-server, formodentlig eid av musikkindustrien, som avgjør om brukeren av telefonen skal få lov til å spille av sangen han eller hun har lastet ned til telefonen sin.

Stadig oftere overgår virkeligheten selv den mest bisarre dystopi.

Foto: jbonnain

NRK skyhøyt over inflasjonen

NRK ønsker å øke kringkastingsavgiften, eller NRK-lisensen som den med rette burde hete, for 2010 med 55 kroner for å ha råd til å produsere Melodi Grand Prix. NRK har allerede bedt om en økning på 99 kroner for neste år, eksklusive denne ekstra MGP-avgiften, og den totale økningen kan da komme til å bli 154 kroner, eller sånn cirka 7 prosent - skyhøyt over prisøkningen i resten av samfunnet.

Er det noen som tror at disse 55 MGP-kronene virkelig kommer til å være en engangssum i anledning MGP? Selvsagt ikke. Enhver økning av lisensen er permanent.


Foto: johnthurm

Om å oppsøke problemer

En russisk turist angrep Mona Lisa med en tekopp. Turisten lider av Stendhals syndrom, som angivelig får henne til å handle irrasjonelt når hun opplever kunst.

Kan noen fortelle meg hva i alle dager dette kvinnemennsket da gjorde på Louvremuseet? Er man tørrlagt alkoholiker går man da ikke på vinsmakerkurs?

Finanskrisen? Å neida, det er The Pirate Bay!

ITavisen.no melder at spillbransjen blør. Konklusjonen virker å være at det er "finanskrisen i full effekt". Hva er dette for sludder og pølsevev? Finanskrise schminanskrise. Det er jo selvfølgelig The Pirate Bay som er roten til alt ondt her også, og nedgangen i spill- og konsollsalget skyldes selvsagt utelukkende piratkopiering og dårlig moral hos kundene.

Her må man snarest innføre nye og integritetskrenkende lover for å tvinge forbrukerne til å kjøpe produkter de ikke vil ha og dermed øke profitten! Og så må man plukke ut tilfeldig valgte kunder og saksøke dem for millionbeløp.

Slik ville i hvert fall konklusjonen blitt om det var film- eller musikkbransjen som blødde. Til gjengjeld går det dessverre meget bra for musikkbransjen for tiden, på tross av både lavkonjuktur og piratkopiering... Men det er jo klart at profitten kunne blitt enda større om man bare hadde midler til å saksøke hver og en av sine kunder.

En liten oppdatering:

Se her ja, nå kommer visst nyheten om at DVD-markedet i Norge er i fritt fall, og selv om piratkopiering selvfølgelig blir trukket frem som en årsak her også så er det en uvanlig selvinnsikt vi hører, eller leser, fra den kanten:

- Vi har hatt en eventyrlig oppgang siden dvd-plata fikk rotfeste i det norske hjem. Vi ville vært blåøyde om vi trodde at dvd-boomen ville vare evig. At vi har en nedgang i bransjen nå, er resultatet av at markedet korrigerer seg selv. Og vi kommer nok til å oppleve enda mer nedgang, sier han til Dagbladet.

Hva i alle dager? Kan det være slik at markedet faktisk er mettet? At folk er ferdig med å bytte ut sine VHS-kassetter med DVD-plater? Kan det være slik at folk ikke gidder å kjøpe en hvilken som helst film på DVD som de allerede har sett på kino eller på tv? Eller kanskje folk ganske enkelt ikke vil støtte en bransje som livnærer seg på å saksøke sine beste kunder? Hvor er de herlig absurde argumentene om at piratkopiering er en trussel mot hele verden, og at med strenge nok lover så kommer folk til å begynne å kjøpe gammeldagse plastbiter igjen???

Gjør som Sverige, Lyse tele

Mandag kommer kjennelsen fra Stavanger tingrett som avgjør om Lyse tele må levere ut sensitive personopplysninger om den påståtte "Max Manus piraten" til en privat aktør - noe som strider kraftig mot folk flests rettsoppfatning.

Tvinges Lyse tele til å levere ut disse opplysningene så er det intet mindre enn en skandale, og dessverre en fortsettelse av den trend som vi ser i resten av Europa, der underholdningsbransjen lik den Sicilianske mafiaen fester grepet om politikere og domstoler, og på den måten sørger for å få dømt sine fiender i farseliknende rettssaker, samtidig som langt grovere kriminelle saker der bransjen selv er involvert, både direkte og gjennom lugubre advokatbyråer og "antipiratbyråer", forsvinner opp i røyk. Rettsikkerheten tilsidesettes for økonomisk vinnings skyld. Korrupsjon, trusler og en absurd lobbyvirksomhet er underholdningsbransjens nye forretningsmodell.

Men det jeg lurer på er hva som hindrer Lyse tele fra å følge sine svenske kollegaer, som etter innføringen av den avskyelige Ipredloven, som lar private aktører agere som politi lik Advokatfirmaet Simonsen forsøker å gjøre i denne saken, rett og slett bedriver sivil ulydighet gjennom å slutte å logge IP-adresser og dermed gjøre loven virkningsløs.

Kom igjen Lyse tele, vis at dere prioriterer enkeltmenneskets integritet fremfor underholdningsbransjens økonomiske interesser!

En annen tragisk sak i denne herlige suppen er Advokatfirmaet Simonsens argumentasjon for å få lov til å leke politi. Man skulle tro at det som i alle fall profilerer seg som et seriøst advokatfirma har en grunnleggende forståelse for hvordan rettsvesenet fungerer, men nei:

Advokatfirmaet Simonsen argumenterer på sin side med at politiet har vist seg svært lite villige til å etterforske piratsaker. Dermed har det gått kraftig ut over opphavsmenn, som ikke får håndhevet sine rettigheter.

Advokatfirmaet Simonsen opplever med andre ord akkurat det samme de fleste som anmelder et lovbrudd opplever. Saken henlegges fordi politiet mangler ressurser og må prioritere alvorligere kriminalitet. Konsekvensen av disse amatøradvokatenes argumentasjon er at den allminnelige mannen i gata altså skal få "politimyndighet" for å kunne håndheve sine egne rettigheter. Borgervern, som det også kalles.

Et steg fram, to tilbake

Netcom lanserer i disse dager en musikktjeneste som lar kunder laste ned så mye musikk de bare ønsker for 99 kroner per måned. Dette kunne jo vært riktig bra, men som alltid med lovlige alternativer så er det så store haker ved tjenestene at de i praksis er verdiløse. I Netcoms tilfelle har man valgt en DRM-løsning som begrenser bruken av en nedlastet musikkfil til to mobiltelefoner og tre datamaskiner. Allerede her diskvalifiserer Netcom seg som et alternativ til pirattjenestene. Men det blir verre: Disse DRM-infiserte musikkfilene må att på til spilles av i Netcoms egen musikksavspiller, Netcom Music Player, som per dags dato - surprise surprise - bare finnes for Microsoft Windows!

Det pinlige er at Netcom tydeligvis forsøker å posisjonere dette som et alternativ til ulovlig nedlasting:

- For å kunne tilby en attraktiv sluttbrukerpris, som kan konkurrere med fildeling er vi nødt til å gjøre det sånn

sier kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i Netcom, som forsvar for DRM-politikken. Det er nemlig slik, og der har han naturligvis rett, at det er plateselskapene, de samme gribbene som gjør alt for å stoppe ulovlig fildeling, som dikterer vilkårene: DRM-fri musikk ville etter platebransjens linsensmodeller blitt alt for dyr til å kunne konkurrere med piratalternativene.

På en annen side er det vanskelig å se at noe som inneholder DRM skal være en trussel mot piratene... Det skal bli moro den dagen Netcoms DRM-server stenges og tjenesten legges ned, og de stakkars jævlene som har betalt for tjenesten sitter igjen med en haug ubrukelige filer. Kjøper man DRM-infisert musikk så kjøper man nemlig bare rettigheten til å høre på den med de begrensninger rettighetshaveren har lagt på den, og så lenge rettighetshaveren finner det for godt å la deg få høre på den.

Hør på radio i stedet.

I disse pirattider

I disse Pirate Bay-tider finner jeg det mildt sagt fascinerende at delstater i USA, landet som virkelig logrer og ruller rundt for underholdningsbransjens lobbyister, vil sine venner i denne industrien så vondt at de innfører skatt på nedlasting av lovlig kjøpt materiale på nettet. Ifølge digi.no har 20 delstater så langt innført skatt på nedlasting av musikk gjennom for eksempel iTunes. New York står angivelig for tur.

En slik politikk må da mildt sagt sies å være en vel så stor trussel mot underholdningsbransjen som allskens pirater. Som om ikke ulempene med lovlig kjøpt musikk (DRM-begrensninger og annet) er store nok fra før, så gjør politikerne det altså dyrere å benytte seg av et slikt tilbud, slik at det blir enda mindre attraktivt, og flere tyr til torrents, p2p og alt hva det heter. Go figure.

Tilbake til Pirate Bay

Spotify var et spennende konsept. Kunne man endelig komme til en løsning for lovlig streaming av "all verdens" musikk? Lenge så det slik ut, men nå drar platebransjen helt uten grunn i nødbremsen, og sender med dette musikkentusiastene tilbake til Pirate Bay. La oss ta en titt på forløpet her:

- Man lanserer en tjeneste som er enkel å bruke, og som gir brukerne gratis musikk samtidig som rettighetshaverne får kompensasjon. Alt skjer åpent og lovlig.
- Plateselskapene ser at dette kan bli skrekkelig populært, og henfaller dermed til sitt gamle tankemønster: Her må man ha restriksjoner, det må skapes helt unødvendige begrensninger for brukerne, slik at tjenesten ikke fremstår som like attraktiv lengre.

Hvordan? Man innfører geografiske restriksjoner, slik at man får tilgang til ulikt antall låter avhengig av hvor i verden man befinner seg i, og ikke uten videre kan dele låter med venner i andre land.

Og så kan de jo undre på hvorfor brukerne heller velger piratalternativer, der kvaliteten er bra, utvalget enormt og ingen unødvendige geografiske restriksjoner er implementert.

Ikke ansett denne kvinnen

Mina Hadijan har nok en gang fått sparken, denne gangen fra Radio Tango. Begrunnelsen er at hun har opptrådt illojalt gjennom å kritisere ledelsen på direkten. Hadijan på sin side mener seg usaklig oppsagt, og trekker sin tidligere arbeidsgiver for retten.

Etter å ha fått sparken av flere arbeidsgivere i løpet av de siste årene kan man jo virkelig spørre seg om hun er egnet til å jobbe i media. Ikke er hun morsom, og ikke er hun velartikulert. Hun provoserer bare for å provosere, og har ingen respekt for sine arbeidsgivere. Det gjør seg ærlig talt ikke spesielt bra på CV'en, vil jeg påstå. Men Hadijan lever vel etter mottoet at all PR er god PR?

Kreativ argumentasjon

Man skjønner at Malaysias islamistiske parti, PAS, begynner å gå tom for argumentasjon (det holder tydeligvis ikke lenger å insistere på at alle kvinner skal gå i burka til enhver tid), når de presterer å servere følgende mildt sagt langsøkte argument mot Rihannas planlagte konsert i landet:

- Uansett om Rihanna innser det eller ikke, så veit vi at skatten hun betaler går til å finansiere krigføring i Gaza, hevder Mohamad, med klare hint til det tradisjonelt pro-israelske USA.

Aha. Ja, da så. I så fall må arrangementet umiddelbart bannlyses, Rihanna må steines, og man må brenne noen amerikanske flagg. Nå!

Fornuftig ressursbruk

Advokat Espen Tøndel, som liker å se seg selv som piratkopieringens nemesis, men som i praksis er like harmløs (og irriterende) som en spyflue, er på krigsstien igjen. Denne gangen setter man himmel og jord i bevegelse for å få tak i det man mener er en kinomaskinist (men som i praksis kan være en av flere hundre tusen kinogjengere som har sett filmen siden premiæren...) som skal ha gjort et opptak av Max Manus-filmen ved hjelp av et vanlig videokamera. Ingen tvil om at dette er fornuftig ressursbruk av underholdningsbransjen, som betaler skjorten for at Tøndel og hans bøllefrø i advokatfirmaet Simonsen skal gjøre følgende:

• Se gjennom samtlige filmkopier for å forsøke å finne ut i hvilken kinosal det ulovlige opptaket er gjort.
• Forsøke å bevise at det faktisk er kinomaskinisten som har gjort opptaket (lykke til...).
• Jage skyldige og uskyldige fildelere som kan tenkes å ha gjort filmen eller deler av den tilgjengelig via ulike fildelingsnettverk.

Max Manus ligger an til å bli en av de mest sette norske filmene gjennom tidene. Jeg skulle likt å se en kalkyle som viser hvor store tap filmselskapet påstås å ha på grunn av en dårlig piratkopi av filmen, veid opp mot de uforholdsmessig høye kostnadene som er forbundet med å ha Tøndel og hans bøller i full sving med å se Max Manus i ørten versjoner, skrive utidige trusselbrev og benytte lyssky metoder for å snoke i, og lagre informasjon om, folks nettrafikk til alle døgnets tider.

Personlig har jeg ikke sett filmen, da jeg bor utenlands. Og jeg kan allerede nå si at jeg ikke kommer til å finne på å kjøpe den på DVD når den måtte bli tilgjengelig. Lysten til å gi økonomisk støtte til filmselskaper som driver en slik urimelig jakt på bagateller som en filmkopi gjort med et håndholdt amatørvideokamera, er mildt sagt ikke-eksisterende.

EDIT: Ser forøvrig at Dagbladets Jan Omdahl deler mitt syn på denne heksejakten.

Endeløs rettsprosess?

I går (!!!) fastslo en dommer i München at Gary Moore's "Still got the blues" er et plagiat av Jud's Gallerylåten "Nordrach", fra 1974. Albumet "Still got the blues" kom ut i 1990. Det har altså tatt de opprinnelige komponistene intet mindre enn 18 år å høre likheten på deres verk og Gary Moores versjon? Eller er det en seig rettsprosess som har pågått i 18 år, og endelig har kommet til sin slutt, i Jud's Gallerys favør?

En naturlig konsekvens

En helt naturlig konsekvens av underholdningsbransjens heksejakt på sine kunder, og politikeres ukritiske logring for denne bransjen, fører naturligvis til at de forfulgte kommer opp med alternativer for å beskytte seg selv. Dagladet.no melder i dag at The Pirate Bay allerede jobber med en løsning for å anonymisere sine brukere. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en slags proxytjeneste i bittorrent-klienten.

Ja, dette er jo gode nyheter for en kriminalisert ungdomsgenerasjon, og oss litt eldre som iblandt lar oss friste til å laste ned en ny singel bare fordi vi ikke orker å ta oss til nærmeste musikkforretning, eller kjøpe DRM-infiserte, lovlige musikkfiler på nettet. Men er det virkelig så gode nyheter? Både ja og nei.

Underholdningsbransjens utrettelige og håpløse kamp fremskynder utviklingen av løsninger som nødvendigvis også vil komme de virkelige cyberkriminelle til gode. Hvor mye enklere og mer risikofritt blir det ikke å distribuere barnepornografi, for eksempel, dersom man kan anonymisere P2P-teknologien? Litt kryptering her og der, og vips så er det en svært komplisert prosess å spore avsender, mottaker og innhold. Underholdningsbransjen gjør altså politiet en riktig bjørnetjeneste her, samtidig som de gjør seg enda mer upopulære, og ikke minst: Alt dette får sannsynligvis ingen effekt på piratkopieringen.

Og den siktede er...

Dagbladets dekning av det fullstendig meningsløse drapet på pianisten John Osnes forteller oss at "en svensk hiphopartist i midten av 30-årene" er siktet for ugjerningen. Samtidig kan vi lese på John Osnes' hjemmeside, som Dagbladet også lenker til, at denne artisten/morderen faktisk har et navn. Han heter David Jassy. Så da vet vi det.

Fight fire with fire

Microsoft vil kvitte seg med nerdestempelet påført dem av Apples reklame "Mac versus PC". Måten selskapet vil gjøre dette på er gjennom en reklamekampanje frontet av to av USAs største nerder, Jerry Seinfeld (som ironisk nok hadde en Mac stående på pulten sin under samtlige sesonger av Seinfeld) og Bill Gates! Det blir spennende å se hvordan dette skal ende.

Kopi av en kopi?

Hip hop er mildest talt ikke min sterke side, så korriger meg gjerne om jeg har misforstått, men en fransk dj, Cedric Marszewski, anklager den norske duoen Madcon for å ha kopiert "hans" låt "Beggin'". Selv har han kopiert 60-tallsbandet Franki Valli & The Four Seasons. Cedric har altså laget en kopi av en gammel låt, og Madcon har laget en kopi av Cedrics versjon av denne.

Først og fremst høres Madcons versjon ut som fullstendig vrøvl, men det er kanskje ikke så rart når det er tredje grads resirkulering, om man kan si det på den måten. Men når det er sagt så var jeg av den oppfatning at hip hop i stor grad dreier seg om å stjele låter eller deler av låter, legge på litt nye rytmer, prate teksten i stedet for å synge den, og presentere det som "vår nye single". I så fall ser jeg ikke hva Madcon har gjort feil i dette tilfellet?

Politisk humor - ja takk

Komiker Espen Thoresen etterlyste for noen dager siden mer politikk i norske stand-up show, noe som ble lunkent mottatt i miljøet. Politikerne selv har ikke problemer med "litt kjærlig mobbing", og Henrik Thodesen, som tydeligvis livnærer seg som stand-up komiker (selv om jeg aldri har hørt om ham, og det gjerne er like greit), gjør sitt beste i dagens utgave av Dagbladet. Problemet er bare at det ikke er en smule morsomt:

Selvfølgelig har vi en del ufattelig dumme, tåpelige og ikke minst pinlige politiske hendelser friskt i minne, som FRP-byråd i Bergen, Øistein Christoffersen, som sammenliknet integreringspolitikk med det å oppdra hunder, Per Sandbergs tre akevitt og en øl, Per Sandbergs utspill om at klimaendringene ikke er menneskeskapte og Per Sandbergs utspill om at veiene må bli bedre slik at fyllekjøring ikke blir så farlig. Disse eksemplene og flere andre med Frp-profiler i hovedrollene slår likevel beina under seg selv, da debatten handler om satire mot politiske maktmennesker og ikke bygdeorginaler.

Per Sandbergs argument om bedre veier er forøvrig, om enn klossete formulert, ganske relevant. Det bør være et mål å bygge veier så sikre som mulig, slik at en ulykke ikke nødvendigvis er forbundet med potensielle frontkollisjoner og død. Men bevares, man kan selvfølgelig parodiere utspillet, formuleringen legger jo opp til det. Å i stedet avfeie ham som en bygdeoriginal er bare tåpelig.

Personlig ser jeg gjerne mer politisk satire i Norge, og den trenger for all del ikke å være "kjærlig" for min del, men den bør i det minste være morsom. Og i motsetning til denne Thodesen så tror jeg norske politikere har mer enn nok ammunisjon å bidra med, selv om de ikke skyter sine jaktkompiser med hagle, og selv om de sykler med hjelm.

Sektmote

Dagbladet bringer oss i dag mer nyheter om den amerikanske "polygamisekten" med det velklingende navnet Fundamentale Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hva jeg synes er vel så interessant som selve nyhetsartikkelen er klesstilen til de kvinnelige sektmedlemene.

For hva er det egentlig med slike konservative/ekstremistiske kristne sekter og klær? Hvem var det som besluttet at "Vi skal kjøre sen 1800-talls mote, og nekter å innrette oss etter noe som har skjedd på motefronten etter det"? Finnes det en slags religiøs bakgrunn for dette? I så fall burde man vel gjerne gått enda lengre tilbake, og satset på "Jesu tid chic". Jeg fascineres virkelig av disse sektene som rett og slett har funnet ut at de skal slutte å følge med i tiden. 1900-tallet var oppskrytt, og dette nye årtusen vi nå befinner oss i er en boble. Det blir ikke bedre enn det var på 1800-tallet!