En seier for forbrukerne

Nyheten om at HDCP-nøkkelen er knekt må jo sies å være en gigantisk seier for forbrukere i hele verden, om det viser seg å stemme. Endelig vil man kunne kopiere sine Blue-Ray filmer på en smidig måte, og spille inn digitalt materiale fra TV'en. Endelig vil man kunne lagre opptakene fra sin harddiskopptaker i et portabelt format, slik at man kan se dem hvor man vil. Akkurat slik man kopierte DVD'er og tok opp TV-programmer på video i "gamle dager".

Fram til nå har det smidigste alternativet om man vil ha en reservekopi av en film man allerede eier vært å benytte seg av ulovlig nedlasting. Tilsvarende med TV-programmer som man har ønsket å ha en kopi av. Kopisperrer er som kjent intet hinder for proffene. Derimot har sperrene hindret allminnelige forbrukere fra å ha den nødvendige graden av kontroll over den underholdning man faktisk har betalt for, og i mange tilfeller låst konsumentene til bestemte produsenter eller formater. Det er i det hele tatt utrolig at ikke myndigheter rundt om i verden ikke har erklært disse forbrukerfiendtlige kopisperrene for ulovlige. Men det er klart, sitter millionene løst så kan man vel kjøpe seg stort sett hvilken politikk som helst.

Lek med tall

I kjølvannet av den oppsiktsvekkende aksjonen mot fildelere tidligere i uken går statsadvokaten i Brussel, de ansvarlige bak dette groteske misbruket av politiressurser, og hevder at fildelerne har påført underholdningsbransjen tap på 6 milliarder Euro, sånn cirka 50 milliarder kroner. De føler tydeligvis ikke at de har dummet seg nok ut allerede.

Det er jo åpenbart hvor dette tallet stammer fra. Underholdningsbransjen selv, som er rørende alene i verden om sin teori om at et nedlastet åndsverk er et tapt salg. All musikk og film du laster ned er CD'er og DVD'er du ellers ville kjøpt. I dette konkrete tilfellet skulle det bety over at bransjen mener å ha tapt salg på over 300 millioner CD'er eller DVD'er til en gjennomsnittspris på 150 kroner.

Som om det ikke er ille nok at statsadvokaten ukritisk gulper opp slike tall som de er foret med av underholdningsbransjens lobbyister, så har ikke vår egen "it-ekspert", professor i rettsinformatikk Jon Bing, noen som helst synspunkter på dette. Tvert imot, erstatninger på 50 milliarder kroner synes tydeligvis å være litt i minste laget for en forseelse:

- Beløpet er et estimat vedkommende rettsinstans mener rettighetsholderen har lidd, og tap skal erstattes, sier han.

Professoren mener også at det finnes en tilleggsbetraktning.

- Dette er det man måtte ha betalt dersom det ble gjort med samtykke fra rettighetshaverne. Dersom det er gjort ulovlig, burde det i alle fall ikke bli billigere, sier Bing.

Ham om det. Underholdningslobbyen selv er derimot litt schizofrene i sine tall og beregninger. På den ene siden tviholder man på den latterlige forestillingen at et nedlastet album = et tapt CD-salg. På en annen side innrømmer lobbyen selv, i dette tilfellet IFPI, at "pirater" faktisk er gode kunder. I en undersøkelse (PDF) som de selv har betalt for går det fram at disse piratene i forhold til tradisjonelle musikk-kjøpere har:

• 31% større sannsynlighet for å kjøpe enkeltspor digitalt på nettet.
• 33% større sannsynlighet for å kjøpe hele album digitalt på nettet.
• 100% (!!!) større sannsynlighet for å betale for en online abonnementsordning, f.eks. Spotify Premium.
• 60% større sannsynlighet for å betale for digital musikk til sin mobiltelefon.

Det eneste punktet der piratene utmerker seg negativt er salg av fysiske CD-plater. Gårsdagens teknologi, altså. Derimot er piratene underholdningsbransjens beste kunder når det kommer til moderne medier. Merk også at undersøkelsen virker ganske forvirret. Majoriteten av alle "pirater" kjøper på ene siden ikke musikk i det hele tatt, samtidig som man sier at så mye som en tredjedel av såkalte "digital music buyers" også er pirater... Jaha. Det hele blir ikke bedre av at man i kategorien "digital music buyers" også har inkludert piratene, slik at statistikken egentlig blir enda bedre i piratenes favør enn tabellene viser. Men det er jo klart, å skrive i klartekst at "piratene er våre beste kunder" ville jo ikke tatt seg særlig bra ut, så her gjelder det å tåkelegge så mye som mulig.

Og sist men ikke minst:

Although it is possible that file-sharing functions as some sort of discovery tool for those digital music buyers that also file-share, it is reasonable to assume that their spend would be higher if they were not file-sharing. The overall impact of file sharing on music spending is negative.

Dette er altså underholdningslobbyens egne konklusjoner (den delen av dem som man ønsket å publisere, resten av undersøkelsen har man nektet å levere ut), og ganske langt ifra at "et nedlastet album = et tapt CD-salg".

Siamesiske tvillinger?

Er det forresten bare jeg som synes Julian Assange minner mistenkelig om Barney Stinson? Nå tenker jeg på utseende, ingenting annet.

Foto: AP & ukjent.

The jews did it

Mel Gibson kjørte sin en gang så staselige Maserati rett i grøfta i Malibu i helgen. Det er uvisst hva som forårsaket avkjøringen.

- Det var jødene sin feil alt sammen, var filmstjernens knappe kommentar.


Foto: Public domain

Pervers opphavsrett

Det planlegges en utgivelse av et nytt Michael Jackson-album, et år etter artistens død, noe som får blant annet artisten Will.i.am til å heve røsten:

Black Eyed Peas-stjernen mener det utelukkende er økonomiske perspektiver som gjør at albumet nå kommer ut.

Forklaringen til at plateselskapene kan fortsette å melke artister også etter deres død finner man her. De kan allerede i dag melke en artists produkt i opp til 70 år etter denne artistens død, og det pågår stadig lobbyvirksomhet for å øke denne tiden, slik at et eneste selskap kan ha full råderett over en avdød artists verk i generasjon etter generasjon.

Hvor er fornuften i dette? Hvorfor skal ikke kulturen slippes fri når artisten bak den er død, slik at den kan nytes av alle uten restriksjoner? Tenk om opphavsrettslobbyen hadde klart å slå kloa i rettighetene til Edvard Griegs musikk for evig tid. Hver gang et symfoniorkester skulle fremføre et av hans verk så ville de måttet betale ublu lisensavgifter for å gjøre dette, hvilket ville endt opp som et påslag på billettprisen, og gjort kulturen mindre tilgjengelig for allmenheten. De kunne også når som helst bli nektet å fremføre musikken, fordi det ikke passet inn i opphavsrettseierens strategi.

Om det samme orkesteret ønsket å spille inn en CD med tolkninger av Griegs verker ville en så stor del av det eventuelle overskuddet gått til selskapet som eide rettighetene at det ville vært fullstendig meningsløst å påta seg et slikt prosjekt. Skulle man likevel ønske å gjøre det, for kulturens skyld, kunne eierne av rettighetene når som helst sagt at "nei, vi ønsker ikke å promotere Grieg akkurat nå, vi lar ham ligge i skuffen i noen år til, slik at vi kan bygge opp en hype omkring ham før vi relanserer ham i 2015." Kulturen ville blitt gjort mindre tilgjengelig for allmenheten.

En opphavsrettstid som strekker seg flere tiår etter opphavsmannens død er ikke bare fullstendig bisarr, den er en skade for kulturen. Antakelig burde den økonomiske delen av opphavsretten vært betydelig kortere enn artistens livstid også.

Foto: Public domain.

Norske tilstander i USA

Jeg registrerer at skuespiller Lindsay Lohan er sluppet fri fra fengsel etter å ha sonet bare en sjettedel av en straff på 90 dagers ubetinget fengsel for å ha brutt vilkårene for prøvetiden etter å ha blitt tatt for fyllekjøring. 14 ynkelige dager.

Det snakkes så mye om ekstremt strenge fengselsstraffer i USA, men dette er da et tydelig eksempel på at man begynner å få norske tilstander der borte? Eller er det muligens fordi Lohan er kjendis at hun slipper så billig unna? Det er vel vanskelig å tro at en gjennomsnittlig narkoman eller alkoholiker dømt for samme forbrytelse ville sluppet såpass billig unna.

Man kan ikke lære en gammel hund nye triks

Plateselskapet daWorks, som har temmelig uvesentlige norske artister som Trine Rein, Finn Kalvik, Marian Aas Hansen og Ovi i sin stall, trekker alle sine artister fra streamingtjenesten Spotify, angivelig av to grunner:

1. De tjener ikke nok penger på Spotifys forretningsmodell
2. De er prinsipielt uenige i at musikk skal være gratis for sluttkunden (reklamefinansiert, med andre ord).

Det første argumentet er det vanskelig å krangle på. Det er jo som kjent "the sky is the limit" som gjelder for underholdningsbransjen. Om ikke omsetningen øker med tosifrede antall prosent per år så kreves det skreddersydde lover for å sikre at så skjer.

Det andre argumentet, derimot, er rimelig sært. Skal man også innføre en abonnementsordning for radio, fordi det er prinsipielt galt at musikken der spilles opp gratis for sluttbrukeren, i bytte mot en reklamesnutt i ny og ne? Skal andre deler av underholdningsbransjen følge opp dette også, slik at nettaviser blir betalingstjenester fordi det er prinsipielt galt at man kan tilegne seg nyheter og kultur i bytte for å se og klikke på reklamebanners? Skal alle tv-kanaler bli abonnementstjenester fordi det er prinsipielt galt å se filmer og serier på reklamefinansiert tv?

Det hadde vært forfriskende om i det minste et lite og ubetydelig plateselskap som daWorks kunne legge foreldede prinsipper på hyllen og heller fokusere på hvilke forretningsmodeller som fungerer i en moderne verden. Men det er tydeligvis umulig å lære en gammel hund nye triks.

Vi kan bare håpe at plateselskapene, en totalt unyttig parasitt i dagens musikkøkosystem, snart dør ut og slutter å hemme utviklingen.

Her har dere provokasjon, NRK!

Gode (?) gamle statskanalen NRK gjør et helhjertet forsøk på å "provosere" med en realityserie som kretser rundt temaet sex.

I utlysingen til realityserien står det at programlederne må være forberedt på «drøye utfordringer», og at de må lære å «ufarliggjøre og finne sine egne grenser». Målet er å gi TV-seerne en ærlig opplevelse av det som eksisterer «der ute». Men NRK skal ikke oppfordre de tre programlederne til selv å ha sex.

Greit nok det, men er dette virkelig særlig provoserende? Hvorfor ikke ta det et steg videre og gjøre som i Australia: Spille inn en realityserie om jomfruer som skal selge sin sexdebut til høystbydende? Der har dere et lysende konsept, NRK. Værsågod.

Anka angrer - hvem gjør ikke det?

Karikaturen Anna Anka angrer på at hun stilte opp i programmet "Svenske Hollywoodfruer", som gav et svært lite flatterende bilde av denne komplette anti-kjendisen.

Det er antakeligvis flere enn Anka som angrer. Angrer bittert på at de har kastet bort verdifulle timer (eller i mitt tilfelle minutter) av sitt liv på å se et fullstendig heslig hespetre fortelle om hvordan hun suger sin (ex-)mann hver morgen (snakker om å gi meg groteske mentale bilder!), at hennes senete, knoklete kropp er "verdens beste" (ta gjerne en titt i speilet i ny og ne, Anka!) og hvordan alle som ikke har giftet seg til millioner men derimot arbeider for livets opphold er mindreverdige mennesker.

Foto: Wikimedia Commons

"Ingen trussel, men en advarsel"

Ja så er jammen meg en gjeng fanatiske apekatter på krigsstien igjen, denne gangen mot skaperne av tegnefilmserien South Park. Hvorfor? Jo, fordi en tegnet parodi på deres profet opptrer i en episode av serien. Big deal, om man hadde hatt noe fornuftig å bruke tiden sin på. Det har dessverre ikke ansamlingen av rejects som kaller seg Revolution Muslim:

- Vi må advarer Matt og Trey om at det de gjør er dumt og at de trolig vil ende opp som Theo van Gogh, heter det i en uttalelse på gruppens hjemmeside.

- Dette er ingen trussel, men en advarsel om det som trolig kommer til å skje, skriver den ytterliggående gruppen.

Hmm...vent, hvor jag jeg hørt denslags vås tidligere? Joda, ganske riktig, fremført av en annen liten apekatt som åpenbart mangler fornuftige gjøremål å ta seg til:

- Når vil norske myndigheter og deres medier forstå alvoret i dette her? Kanskje ikke før det er for sent. Kanskje ikke før vi får et 11. september på norsk jord. Dette er ingen trussel, det er en advarsel, sa Mohyeldeen Mohammad.

Med "alvoret" menes da å karikere en historisk skikkelse. Kalenderen viser faktisk 2010, ikke 1510... Og nei, det er ikke mindre straffbart å fremsette drapstrusler bare fordi man avslutter med at "det er ingen trussel". Hadde det vært så enkelt: "Hit med alle penga ellers skyter jeg...og nei, dette er ikke et ran". Nei da så.

Dårlig deal for plateselskap???

Ifølge Dagbladet.no så er Spotify "ikke akkurat noe gullgruve" for "artister, opphavsmenn eller plateselskap". De to førstnevnte skal jeg si meg enig i. Men er det noen som har skutt gullfuglen her så er det nettopp platselskapene, som tradisjonen tro ofrer sine artister på mammons alter.

"Ondskapens akse" av store, internasjonale plateselskaper, Sony BMG, Universal Music, Warner Music og EMI eier til sammen nesten 18% av aksjene i spotify, og disse ble angivelig kjøpt for en symbolsk sum på 9700 Euro, under 100.000 kroner for at Spotify i det hele tatt skulle få lov til å distribuere musikk eid av disse plateselskapene. Spotify er verdt over 2 milliarder kroner, hvilket betyr at plateselskapenes urealiserte gevinst for øyeblikket nærmer seg 400 millioner kroner. Uten at artistene får en krone av kaken. Ikke akkurat en gullgruve?

Her må det saksøkes!

Den nye nettleseren til Opera har innebygget funksjonalitet for enklere å dele filer. Hva? Fildeling??? Jeg regner med at underholdningsmafiaen med Marte Thorsby i spissen umiddelbart går til sak her, ettersom Opera nå åpenbart legger til rette for at privatpersoner kan drive med ulovlig, ikke-kommersiell, fildeling av opphavsrettsbeskyttet materiale.

En løsning som burde være akseptabel for denne parasittbransjen er for eksempel en bot på 30 millioner kroner, basert på et fiktivt inntektsbortfall, som straff for å "utstyre kundene sine med et produkt som kan benyttes til ulovligheter" (ja, en bil kan også benyttes til å begå ulovligheter, men denne bisarre presedensen gjelder bare Internett må vite) og selvsagt et krav om at Opera umiddelbart begynner å overvåke all fildeling som foregår gjennom denne tjenesten og filtrerer bort det som kan være opphavsrettsbeskyttet.

Om mere conduit

Det finnes et konsept som kalles "mere conduit", som handler om at leverandører av infrastruktur og tjenester på Internett ikke kan holdes ansvarlige for lovbrudd begått av brukere av infrastrukturen og tjenestene, så lenge leverandøren bare kan anses å være en formidler, og ikke en aktiv part. Omtrent som at posten ikke holdes ansvarlige for at en person sender en detaljert innbruddsplan til sin kompanjong per brev, eller at Telenor ikke holdes ansvarlige for at to forbrytere planlegger et ran per telefon. Mere conduit er et fornuftig prinsipp som dessverre er på vikende front i Europa, på grunn av en massiv lobbyvirksomhet fra en skruppelløs underholdningsmafia som gladelig undergraver rettssamfunnet for å øke sin profitt. Resultatet er at leverandørene tvinges til å ta en aktiv del i overvåking av sine kunder for å kunne avdekke eventuell kriminaltet og dermed unngå straffeansvar. Som om Telenor skulle avlytte alle telefonsamtaler for å kunne forhindre eventuelle kriminelle handlinger. Jeg vet at det høres sykt ut, men så syk har virkeligheten blitt i Europa.

Ironisk nok synes mere conduit prinsippet å ha fått en smule fotfeste i den tidligere nevnte underholdningsmafiaens hjemland, et land som har gått fra å være "the land of the free" til å være en nasjon gjennomsyret av og underlagt en bransjes jerngrep. I USA har en YouTube-liknende tjeneste, Veoh.com, blitt frikjent for anklagene fra Universal Music Group om brudd på opphavsrettslovgivningen nettopp med henvisning til at en tjenesteleverandør ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig for at enkelte av dennes brukere laster opp opphavsrettsbeskyttede musikkvideoer via tjenesten. Mere conduit.

Underholdningsbransjen er naturligvis i sjokk. Hva er det som foregår? En dommer som ikke betingelsesløst dømmer i vår favør? Et lovverk som ikke følger våre ønsker til punkt og prikke? Et situasjon der man ikke pålegger leverandører å overvåke og sensurere sine kunder, men der man i stedet krever at underholdningsbransjen selv bruker tid og krefter på å kreve fjerning av det de mener er opphavsrettsbeskyttet materiale? Hvordan kunne dette skje i USA...

Universal Music Group er forøvrig den samme gjengen avskum som har forsøkt å stikke kjepper i hjulene for et par ulike teaterforestillinger i Sverige, med urettmessige krav, mot opphavsrettsmannens ønske, om høyere royalties enn hva deres avtale med Sveriges motsvarighet til TONO, Stim, fordrer. Jepp, there's no business like showbusiness.

Den svenske rettsstaten har kapitulert

En svensk internettleverandør har av svensk rett blitt tvunget til å slutte å levere båndbredde til The Pirate Bay, med den konsekvens at en fullt lovlig webside er sensurert fordi den anses å være brysom for underholdningsindustrien. Kina style, ganske enkelt - dog uten det ideologiske tankegodset som vanligvis gjennomsyrer slike sensurglade regimer.

Dommen føyer seg inn i rekken av tvilsomheter fra svensk rett det siste året, og viser tydelig at "söta bror" har kapitulert. Svenskene har blitt en satelittstat for Hollywood, der underholdningsbransjens ord er lov, og der menneskerettigheter såvel som grunnlov settes til side i ny og ne, når det anses nødvendig for å øke profitten.

Stockholm tingrätt sin dom er i det hele tatt så absurd at det er like greit å servere et lite utdrag av den her i stedet for å forsøke å forklare vannviddet (her finnes hele dommen):

”Omständigheterna är sammantaget sådana att Black Internet genom att tillhandahålla internetuppkoppling till fildelningstjänsten The Pirate Bay objektivt sett kan anses som medverkande till de intrång som användare av tjänsten och eventuellt andra gör sig skyldiga till”

The Pirate Bay er altså tiltalt for medhjelp til brudd på opphavsretten. Black Internet risikerte saftige bøter for medhjelp til medhjelp til brudd på opphavsretten, enda det ikke eksisterer noe fellende dom mot den medhjelpende parten enda. Her er det bare å saksøke Netcom for at svindler og planlegging av ran begås med hjelp av deres infrastruktur. Og saksøke for all del Audi for at deres biler ofte benyttes som fluktbiler ved ran. Her snakker vi medhjelp til lovbrudd på høyt nivå!

Flere svenske bloggere skriver naturlig nok om galskapen. Bidra gjerne til å stoppe den gjennom å gjøre som meg og boikotte underholdningsbransjen fullstendig.

Selvsagt betaler man ikke

Dagbladet.no kan avsløre at nesten ingen brukere er villige til å betale 99 kroner per måned for et premium Spotify abonnement. Kun 0,7 prosent av brukermassen, 40.000 brukere, har tegnet et slikt "støtteabonnement".

Og selvsagt, hvorfor i alle dager skal man betale hundre kroner per måned for det som i prinsippet er en radiostasjon, der man riktignok har vesentlig bedre kontroll på innholdet, men likevel? La meg forklare hvorfor det aldri kunne falle meg inn å betale noe som helst for et tilbud som Spotify:

• Utvalget av låter og artister endres til stadighet, og da ikke bare til det positive. Man fjerner gjerne enkeltlåter eller hele album, og du er således ikke på noen som helst måte garantert at de låtene som lå i spillelisten din i går er der i dag.
• Det er store hull i katalogen, mange kjente og mindre kjente band mangler fullstendig, og Spotify blir derfor bare et supplement, ikke den primære kilden til musikk i mitt hjem.
• Den dagen du sier opp abonnementet så forvsinner din tilgang til all musikken. Logisk, absolutt, og helt greit så lenge det er gratis, men om jeg i løpet av et år har bidratt med 1200 kroner til Spotify, og deretter sier opp abonnementet, så har jeg ikke en eneste låt igjen å vise for pengene. Ingenting. Beklager, men jeg er rett og slett ingen tilhenger av å betale for å leie musikk under et begrenset tidsrom.
  

Kort sagt, Spotify er et veldig praktisk gratisalternativ, men absolutt ikke verdt å betale penger for. Dessuten harmonerer det dårlig med min boikott av platebransjen å benytte et produkt som de skor seg på, så det er ikke det flittigst benyttede programmet på min pc, for å si det slik.

Finanskrisen? Å neida, det er The Pirate Bay!

ITavisen.no melder at spillbransjen blør. Konklusjonen virker å være at det er "finanskrisen i full effekt". Hva er dette for sludder og pølsevev? Finanskrise schminanskrise. Det er jo selvfølgelig The Pirate Bay som er roten til alt ondt her også, og nedgangen i spill- og konsollsalget skyldes selvsagt utelukkende piratkopiering og dårlig moral hos kundene.

Her må man snarest innføre nye og integritetskrenkende lover for å tvinge forbrukerne til å kjøpe produkter de ikke vil ha og dermed øke profitten! Og så må man plukke ut tilfeldig valgte kunder og saksøke dem for millionbeløp.

Slik ville i hvert fall konklusjonen blitt om det var film- eller musikkbransjen som blødde. Til gjengjeld går det dessverre meget bra for musikkbransjen for tiden, på tross av både lavkonjuktur og piratkopiering... Men det er jo klart at profitten kunne blitt enda større om man bare hadde midler til å saksøke hver og en av sine kunder.

En liten oppdatering:

Se her ja, nå kommer visst nyheten om at DVD-markedet i Norge er i fritt fall, og selv om piratkopiering selvfølgelig blir trukket frem som en årsak her også så er det en uvanlig selvinnsikt vi hører, eller leser, fra den kanten:

- Vi har hatt en eventyrlig oppgang siden dvd-plata fikk rotfeste i det norske hjem. Vi ville vært blåøyde om vi trodde at dvd-boomen ville vare evig. At vi har en nedgang i bransjen nå, er resultatet av at markedet korrigerer seg selv. Og vi kommer nok til å oppleve enda mer nedgang, sier han til Dagbladet.

Hva i alle dager? Kan det være slik at markedet faktisk er mettet? At folk er ferdig med å bytte ut sine VHS-kassetter med DVD-plater? Kan det være slik at folk ikke gidder å kjøpe en hvilken som helst film på DVD som de allerede har sett på kino eller på tv? Eller kanskje folk ganske enkelt ikke vil støtte en bransje som livnærer seg på å saksøke sine beste kunder? Hvor er de herlig absurde argumentene om at piratkopiering er en trussel mot hele verden, og at med strenge nok lover så kommer folk til å begynne å kjøpe gammeldagse plastbiter igjen???

Kampen mot teknologien

Amerikansk underholdningsbransje fornekter seg ikke i sin kamp mot moderne teknologi - helst skulle de nok sett at man stengte heller dette forferdelige internettet.

Etter vårens juridiske kalkun, med korrupte politietterforskere og partiske dommere, stevnes nå entusiastene bak The Pirate Bay av et titalls filmselskaper i et forsøk på å forby dem å "medvirke til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring" av selskapenes filmer. The Pirate Bays internettleverandør, Black Internet AB, stevnes også.

Men hvorfor skal man stoppe der? Medvirkning til eksemplarfremstilling er jo et temmelig vidt begrep, som jo filmselskapene selv demonstrerer. Black Internet AB stevnes for medvirkning fordi de lar The Pirate Bay sine servrer koble seg til Internett. Da må det være like logisk å stevne alle internettleverandører, Telenor, Telia og alt hva de heter, da det er overveiende sannsynlig at disse leverandørers linjer har blitt brukt av personer som har distribuert filmer gjennom BitTorrent-protokollen. Internettbrukere som mistenkes for å ha delt opphavsrettsbeskyttede filer må jo stenges av fra nettet umiddelbart, så klart!

Videre bør jo naturligvis produsentene av DVD-lesere til hjemme-pc'er stevnes, for uten disse leserne ville man jo ikke vært i stand til å lage en kopi av en original DVD-plate. Medvirkning!

Og harddiskprodusentene? Hvorfor skal man i det hele tatt produsere harddisker i størrelser på flere hundre gigabyte? De brukes jo bare til å lagre ulovlig nedlastet materiale. 20 Gb burde være en akseptabel størrelse på en harddisk som man ikke tenker å fylle opp med allskens ulovligheter. Dessuten, når man ripper en DVD-plate, hvor havner materialet? Jo, på harddisken. Medvirkning!

Filmbransjens krampeaktige forsøk på å tviholde på utdøende forretningsmodeller gjennom å saksøke alt som kan krype og gå og gjennom å kreve lover med middelaldersk ettersmak hadde vært komisk om det ikke hadde vært for at deres milliardindustri av en lobbyvirksomhet faktisk har gitt dem en egen lovgivning på siden av rettsamfunnet, og har ført til justismord både i Europa og USA.

Denne bransjen må stoppes, enkelt og greit. Både politisk og økonomisk. Jeg bidrar gjennom å ikke kjøpe et eneste produkt denne bransjen selger. Faktisk er det ganske nøyaktig 3 år siden jeg kjøpte min siste DVD.

Foto: Sammy0716