Om mere conduit

Det finnes et konsept som kalles "mere conduit", som handler om at leverandører av infrastruktur og tjenester på Internett ikke kan holdes ansvarlige for lovbrudd begått av brukere av infrastrukturen og tjenestene, så lenge leverandøren bare kan anses å være en formidler, og ikke en aktiv part. Omtrent som at posten ikke holdes ansvarlige for at en person sender en detaljert innbruddsplan til sin kompanjong per brev, eller at Telenor ikke holdes ansvarlige for at to forbrytere planlegger et ran per telefon. Mere conduit er et fornuftig prinsipp som dessverre er på vikende front i Europa, på grunn av en massiv lobbyvirksomhet fra en skruppelløs underholdningsmafia som gladelig undergraver rettssamfunnet for å øke sin profitt. Resultatet er at leverandørene tvinges til å ta en aktiv del i overvåking av sine kunder for å kunne avdekke eventuell kriminaltet og dermed unngå straffeansvar. Som om Telenor skulle avlytte alle telefonsamtaler for å kunne forhindre eventuelle kriminelle handlinger. Jeg vet at det høres sykt ut, men så syk har virkeligheten blitt i Europa.

Ironisk nok synes mere conduit prinsippet å ha fått en smule fotfeste i den tidligere nevnte underholdningsmafiaens hjemland, et land som har gått fra å være "the land of the free" til å være en nasjon gjennomsyret av og underlagt en bransjes jerngrep. I USA har en YouTube-liknende tjeneste, Veoh.com, blitt frikjent for anklagene fra Universal Music Group om brudd på opphavsrettslovgivningen nettopp med henvisning til at en tjenesteleverandør ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig for at enkelte av dennes brukere laster opp opphavsrettsbeskyttede musikkvideoer via tjenesten. Mere conduit.

Underholdningsbransjen er naturligvis i sjokk. Hva er det som foregår? En dommer som ikke betingelsesløst dømmer i vår favør? Et lovverk som ikke følger våre ønsker til punkt og prikke? Et situasjon der man ikke pålegger leverandører å overvåke og sensurere sine kunder, men der man i stedet krever at underholdningsbransjen selv bruker tid og krefter på å kreve fjerning av det de mener er opphavsrettsbeskyttet materiale? Hvordan kunne dette skje i USA...

Universal Music Group er forøvrig den samme gjengen avskum som har forsøkt å stikke kjepper i hjulene for et par ulike teaterforestillinger i Sverige, med urettmessige krav, mot opphavsrettsmannens ønske, om høyere royalties enn hva deres avtale med Sveriges motsvarighet til TONO, Stim, fordrer. Jepp, there's no business like showbusiness.