Stavanger tingrett går underholdningsbransjens ærend

Den hemmelige (!) kjennelsen i Stavanger tingrett kan vanskelig tolkes annerledes enn at retten har bøyd seg for en interessegruppe med sterke økonomiske muskler, på bekostning av personvernet og rettssikkerheten.

For det første er det virkelig oppsiktsvekkende at man holder kjennelsen hemmelig. For det andre er det, dersom man forutsetter at underholdningsbransjen har fått medhold, om mulig enda mer oppsiktsvekkende at en tingrett så til de grader går imot gjeldende prinsipper om at politiet, ikke privatpersoner, skal etterforske lovbrudd. Det kan virke som om underholdningsbransjen har klart å kjøpe og betale også norske rettsinstanser, og da vet man av erfaring fra andre land at veien til politikerne er kort. Alt tyder på at korrupsjonen har fått grundig fotfeste i Norge.

Nok en gang vil jeg oppfordre Lyse tele til å følge svenske telekomselskapers eksempel, og slutte å lagre ip-logger for sine brukere. På den måten kan ikke en gang et korrupt rettssystem tvinge dem til å utlevere personopplysninger om deres kunder til en privat aktør.

MC-vold og dårlig oppførsel

To personer er siktet for drapsforsøk etter å ha presset et Outlaws-gjengmedlem av veien i dennes motorsykkel. Nå finnes det ikke så mye mer tilgjengelig informasjon om akkurat denne saken, men om denne kriminelle MC-gjengen oppførte seg slik de pleier å gjøre på veien så gjorde disse to bilistene oss andre en tjeneste gjennom å ta saken i egne hender.

Personlig har jeg aldri sett makan til tilbakestående kjøring enn det disse motorsykkelgjengene generelt sett presterer, der de i lang rekke presser seg frem i trafikken og gjør halsbrekkende stunts der det er opp til oss bilister å hindre en kollisjon, antakeligvis i den tro at de er usårbare konger (hvilket et av disse fehodene nå har bevist at de ikke er). Og de truer gjerne bilister som er så uheldige å tute på dem.

Det behøver ikke å ligge mer bak denne saken enn at denne pøbelgjengen fra Outlaws dyrket sin hodeløse mc-kjøring og truet føreren av nevnte Mondeo, hvorpå denne enten ble redd eller bare møkka lei av deres oppførsel, og tok affære. Begge alternativer kan fint forsvares, vil jeg si.

Gjør som Sverige, Lyse tele

Mandag kommer kjennelsen fra Stavanger tingrett som avgjør om Lyse tele må levere ut sensitive personopplysninger om den påståtte "Max Manus piraten" til en privat aktør - noe som strider kraftig mot folk flests rettsoppfatning.

Tvinges Lyse tele til å levere ut disse opplysningene så er det intet mindre enn en skandale, og dessverre en fortsettelse av den trend som vi ser i resten av Europa, der underholdningsbransjen lik den Sicilianske mafiaen fester grepet om politikere og domstoler, og på den måten sørger for å få dømt sine fiender i farseliknende rettssaker, samtidig som langt grovere kriminelle saker der bransjen selv er involvert, både direkte og gjennom lugubre advokatbyråer og "antipiratbyråer", forsvinner opp i røyk. Rettsikkerheten tilsidesettes for økonomisk vinnings skyld. Korrupsjon, trusler og en absurd lobbyvirksomhet er underholdningsbransjens nye forretningsmodell.

Men det jeg lurer på er hva som hindrer Lyse tele fra å følge sine svenske kollegaer, som etter innføringen av den avskyelige Ipredloven, som lar private aktører agere som politi lik Advokatfirmaet Simonsen forsøker å gjøre i denne saken, rett og slett bedriver sivil ulydighet gjennom å slutte å logge IP-adresser og dermed gjøre loven virkningsløs.

Kom igjen Lyse tele, vis at dere prioriterer enkeltmenneskets integritet fremfor underholdningsbransjens økonomiske interesser!

En annen tragisk sak i denne herlige suppen er Advokatfirmaet Simonsens argumentasjon for å få lov til å leke politi. Man skulle tro at det som i alle fall profilerer seg som et seriøst advokatfirma har en grunnleggende forståelse for hvordan rettsvesenet fungerer, men nei:

Advokatfirmaet Simonsen argumenterer på sin side med at politiet har vist seg svært lite villige til å etterforske piratsaker. Dermed har det gått kraftig ut over opphavsmenn, som ikke får håndhevet sine rettigheter.

Advokatfirmaet Simonsen opplever med andre ord akkurat det samme de fleste som anmelder et lovbrudd opplever. Saken henlegges fordi politiet mangler ressurser og må prioritere alvorligere kriminalitet. Konsekvensen av disse amatøradvokatenes argumentasjon er at den allminnelige mannen i gata altså skal få "politimyndighet" for å kunne håndheve sine egne rettigheter. Borgervern, som det også kalles.

Business er business

Scientologikirken vekker mye forargelse og sterke følelser ute hos folk. Og det er forståelig, om man velger å se på dem som en religiøs bevegelse. Ser man dem imidertid for det de er, kyniske forretningsfolk, så er det da ikke så stor forskjell på dem og andre profittdrevne selskaper i ymse bransjer. Oppskriften er enkel, man utnytter folk, i dette tilfellet sine egne kunder, for å maksimere profitten:

1. Fortell kunden at han eller hun er fullstendig verdiløs.
2. Tilby stadig dyrere kurs som skal øke kundens menneskelige verdi.

Ønsker man å la seg lure, i disse opplyste tider, så får man vel gjøre det, og bidra til Scientologikirkens bunnlinje.

Foto: HKmPUA

Dørvakter = dyr

Da dukket enda et tilfelle om unødvendig og overdrevet dørvaktvold opp i media, og denne gangen er det en apekatt som også tidligere er dømt for vold som dørvakt, som har fått utfolde seg fritt. Slik jeg tolker VG's artikkel har handlingsforløpet vært omtrent som dette:

• Gjesten, som antakeligvis er beruset, i alle fall til en viss grad, vil hente jakken sin i garderoben. Jakken har blitt ødelagt, men vakten, som er edru (dog antakeligvis proppfull av anabole steroider og andre "næringsmidler" som hemmer tankevirksomheten og impulskontrollen) krever fortsatt betalt for at han har gjort en så god jobb med å passe på gjestens jakke.
• Gjesten griper fatt i dørvakten, og dørvakten slår gjesten i ansiktet. Bare dette må vel kunne klassifiseres som overdrevet vold i forhold til den trusselen gjesten representerte.
• Dørvakten springer imidlertid etter gjesten og hans følge, og mishandler denne på det groveste, enda gjesten på dette tidspunkt er på vei bort fra utestedet og ikke utgjør noen som helst trussel. Gjestens venninne får stoppet dørvakten fra å ta livet av gjesten.
  

Dørvakten dømmes til å betale ynkelige 30.000 kroner i erstatning og oppreisning til offeret. Jeg kan ikke lese at det er idømt fengsel, hvilket er ganske oppsiktsvekkende for et slikt tilfelle av grov vold som att på til utøves av en person hvis jobb skal være å unngå nettopp slike situasjoner.

Som om denne fullstendig latterlige straffen ikke er hån nok mot offeret så anker denne apen av en dørvakt dommen!

- Min klient synes dommen var litt streng og har anket straffeutmålingen. Han opplevde at han ble angrepet. Han erkjenner at det utviklet seg til en beklagelig og altfor voldelig episode, men han ble kraftig provosert i forkant og det var årsaken til anslaget ble så voldsomt, sier forsvarer Cathrine Pryser Grøndahl til VG Nett.

Litt streng??? Man er notorisk voldskriminell, mishandler en forsvarsløs person på det groveste, slipper fengsel, og er frekk nok til å kalle dommen streng? Det er bare å håpe at dommen skjerpes betydelig i neste instans.

Og hvorfor er det egentlig slik at så mange utesteder ansetter voldskriminelle aper fulle av anabole steroider som dørvakter? Tror de at slike idioter kan ordne opp i noen som helst konflikter på en måte som ikke stiller utestedet i et ekstremt dårlig lys? Vold på rullebladet burde være diskvalifiserende for en slik jobb, og urinprøver med jevne mellomrom burde være obligatorisk for den som blir ansatt.

Man må for all del ikke overdrive

Jeg måtte nesten le litt da jeg leste Dagbladets referat fra sikkerhetsrådets krisemøte i natt. Kina har, som vanlig ,tatt tyrannenes parti, og fått med seg andre tvilsomme land som Libya og Uganda på å kjøre en meget forsiktig linje mot Nord-Korea. Intet nytt under solen, dessverre. Tragikomisk nok føyer det seg elegant inn i rekken av lignende situasjoner der FN fremstår som et fullstendig tannløst og ufrivillig komisk organ, og stiller seg åpent for vitsemaking på Saturday Night Live og andre humorprogrammer:

"Nå skal vi virkelig vise dem! Denne gangen har de gått for langt! Vi forfatter et meget krasst brev der vi skriver at om de skyter opp flere raketter så kommer vi til å gå enda hardere til verks, og forfatte et enda krassere brev! Om ikke dette får dem til å stoppe så vet ikke jeg!"

I mellomtiden sitter Kim Jong-il og ler seg fordervet over de spredte fordømmelsene som har kommet fra ulike hold i verden, vel vitende om at det ikke finnes noen som helst reell makt bak dem. Det blir naturligvis ingen isolering, det blir ingen boikott eller sanksjoner.

Eller, som Kinas FN-ambassadør uttrykte det:

"enhver reaksjon fra Sikkerhetsrådet må være forsiktig og ikke overdreven"

Yeah, right.

Foto: soschilds

Good riddance, Sponheim

Endelig er Venstre under sperregrensen igjen, med bare 3,4 prosents oppslutning i en måling gjort av TNS Gallup. Måtte dette resultatet være symptomatisk for folkets sentiment mot dette meningsløse minipartiet, slik at vi slipper å se en brautende Lars Sponheim uten snev selvinnsikt kaste stein i glasshus i enda en stortingsperiode.

Dette partiet har, så lenge jeg kan huske, ikke hatt noen som helst positiv innflytelse over politikken. I stedet har de med ymse særinteresser holdt større partier som gisler og trumfet gjennom irriterende vedtak som vi ellers ville vært foruten. Ikke bare er de et opposisjonsparti, de er et meget sterkt, og høyst unødvendig, irritasjonsparti.

Takk og farvel.

Høyre har startet valgkampen

I dag dukker årets første valgflesk fra Høyre opp i media. Partiet presenterer sin alternative transportplan og vil bevilge 84 milliarder kroner til veiformål i løpet av perioden 2010-2019. Dette er 15 milliarder mer enn regjeringens forslag.

Vel og bra, men vi vet jo alle at det aldri blir snakk om slike tall, hverken fra den sittende regjeringen eller fra Høyre. Vi husker vel alle sist Høyre satt i regjering, og samferdselsministeren het Torild Skogsholm og kom fra det knøttlille og fullstendig uinteressante partiet Venstre. Kvinnemennesket kunne antakeligvis ikke en gang stave ordet "samferdsel", for makan til en fullstendig skandale når det gjelder veibygging og vedlikehold skal man lete lenge etter. Sist Høyre satt i regjering forfalt veinettet, og alle nye veier sør for Trondheim ble finansiert med bompenger. Veiene nord for Trondheim ble finansiert over skatteseddelen - det kalles fordelingspolitikk, må vite.

Det er absolutt ingenting som tyder på at Høyre har sett lyset denne gangen heller. Partiet vil fremdeles samarbeide med Venstre, og VG's artikkel om saken unnlater å nevne at bompenger også i Høyres forslag er en viktig del av finansieringen. En håpløst fordyrende, usosial og utdatert finansieringsform. Dette er neppe noe å vinne stemmer på, Høyre.

Foto: aslakr

Dette kan du virkelig bare gjøre i London...

VG.no refererer fra Visit Londons reklamekampanje med argumenter for å besøke London. Tydeligvis har Visit London glemt et viktig argument i sin "Only in London"-kampanje, nemlig den selsomme arven etter "Red Ken":

• Kjør inn til byen, og betal 8 pund i bompenger!
• Glemmer du å betale disse 8 pundene på forhånd, betal mellom 60-180 pund i bot!

Only in London...

Lunds lønn: Oppsiktsvekkende lav

StatoilHydros konsernsjef, Helge Lund, gikk opp 20% i lønn i fjor, og kunne heve en total lønn på ca. 10 millioner, inkludert bonuser og andre godtgjørelser.

Man kan selvsagt spørre seg om signaleffekten med et slikt lønnspålegg i disse tider, og timingen suger virkelig, men faktum er at den godeste herr Lund har en oppsiktsvekkende lav lønn når man tenker på selskapets størrelse, men fremfor alt selskapets vannvittige lønninger av helt allminnelige ansatte. At det kun går 14-15 allminnelige kontormedarbeideres lønn på en konsernsjefslønning er det som virkelig er spesielt i tilfellet StatoilHydro.

Personlig unner jeg gjerne Lund enda høyere lønn jeg, men da får han gjøre seg fortjent til denne gjennom å sette på nødbremsen aldri så lite, og få kontroll på selskapets vannvittige og sløsende personalkostnader, slik at de står bedre rustet til noen harde år med lav oljeetterspørsel.

Oppdatering: Det er forresten ikke bare personalkostnadene som er latterlige: Selskapets navnebytter, fra Statoil, til StatoilHydro, og tilbake igjen til Statoil, koster ubeskjedne 260 millioner kroner. Godt å se at penger i hvert fall ikke er noe mangelvare der i gården!