Jeg konsumerer, ergo er jeg kriminell

Informatikkprofessor Kai A. Olsen tar til orde for at vi skal kvitte oss med kontantene og gå over fullt og helt til kortbetaling. Begrunnelsen er at vi angivelig "ikke behøver" kontantene, og at et system der alle dine kjøp registreres, kartlegges, sammenstilles til profiler og spares i flere år gjør det vanskeligere å være kriminell... Jovisst. Å montere kameraer i folks hjem og sette fotbøjer på hele Norges befolkning gjør det også vanskeligere å være kriminell, men la oss ikke glemme at slik masseovervåking også er et urimelig inngrep i lovlydige borgeres hverdag. Overvåking er alltid en uting og må i mine øyne bare benyttes når svært gode grunner foreligger, og når fordelene med overvåkningen overstiger ulempene. Å gjøre det "vanskeligere" å være kriminell er ikke en god grunn.

I nabolandet Sverige, som på mange måter ser ut til å bli arvtageren etter DDR, har politiet allerede begynt å lage profiler på kriminelle ved hjelp av deres kortbruk. Kvitteringer fra Systembolaget ble brukt som bevis i retten på at en tiltalt hadde et alkoholproblem! Og hvem vet hvor dette ender, kanskje potensielle arbeidsgivere på sikt kan begjære å få ut slik informasjon, for å se hvem som har "sunne" fritidsinteresser og hvem som ikke har det?

Ønsker vi virkelig et samfunn der alle dine kjøp kan brukes mot deg?

Det er skremmende, men ikke overraskende, at finansminister Kristin Halvorsen er inne på Olsens spor:

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) mener det er viktig å begrense bruken av kontanter. Hun utelukker ikke at de største sedlene kan forsvinne.

- Det er viktig å begrense bruken av kontanter for å hindre svart økonomi. Heldigvis er flere og flere komfortable med å bruke kort og nettbank, sier finansministeren.

Personlig blir jeg stadig mindre komfortabel med å bruke kort.

Foto: Dahnielson

Håpløse argumenter fra overvåkingskåte byråkrater

VG.no har i dag en artikkel om de nye fotoboksene som måler gjennomsnittsfart, og dermed overvåker bilistene over lengre strekninger. Jeg har allerede skrevet om fenomenet, og den grovt mangelfulle skiltningen av disse overvåkingsstrekningene (som sikkert vil gi masse klingende mynt til statskassa), men i dagens artikkel henger jeg meg ærlig talt litt opp i hvordan statssekretær Erik Lahnstein forsvarer systemet utifra et integritetsperspektiv:

- Vi legger igjen mye mer informasjon når vi betaler med bankkort i butikken

Eh, ja, men sist jeg sjekket var det da fullstendig frivillig å betale med bankkortet i butikken? Eller er det slik at man tvinges til å trekke bankkortet hver gang man skal handle mat? Selvsagt ikke. Utenfor biltrafikken (og Internett) har man nemlig fremdeles rett til å kunne ferdes anonymt om man så ønsker. Slik fungerer det imidlertid ikke i Norge lengre når man opptrer som bilist: Med tvang skal man overvåkes og registreres, såvel i automatiske bomstasjoner som i automatiske "botstasjoner". Jeg regner med at Lahnstein selv ser urimeligheten i sin sammenligning.

Foto: ph0t0s

Telenor lar seg tilsynelatende ikke sensurere

Underholdningsbransjen er travelt opptatt med å grave sin egen grav, også i Norge. Bransjen forsøker å få Telenor til å sensurere websider med innhold som bransjen selv ikke liker, slik at kunder av Telenor ikke skal kunne få fri tilgang til Internett.

Saken er frontet av platebransjens interesseforening, IFPI, og de trekker paralleller til hvordan det danske rettsvesenet har håndtert saken. Der har plate- og filmbransjen vunnet frem så langt i rettsvesenet, og adgangen til The Pirate Bay er sperret. Saken er anket til den danske høyesteretten.

Hvorfor ikke like godt trekke paralleller til hvordan Kina har løst liknende saker med ubehagelige websider? Eller Nord-Korea? Eller nå senest, Iran. Listen over regimer som sensurerer Internett og dermed ytringsfriheten er lang, og platebransjen ønsker å øke den - med økt kortsiktig profitt som eneste motivering.

Telenor har så langt hatt vett til å si nei til dette horrible kravet.

Politiets overvåking er det minste problemet

Datatilsynets direktør, Georg Apenes, uttrykker bekymring over at politiet benytter seg av stadig flere integritetskrenkende grep i sin etterforskning. Telefonavlytting, datakontroll og elektronisk sporing rammer ikke bare de kriminelle, men også ganske uskyldige nordmenn.

Selvsagt er unødvendige inngrep i privatlivets fred en uting, men i dette tilfellet dreier deg seg tross alt om å forsøke å avdekke alvorlig kriminalitet, og det er myndighetene som står bak utøvelsen.

Det som er langt verre, og som Apenes sporenstreks burde ta fatt i med all den slagkraft han og Datatilsynet besitter, er at man gir tvilsomme, private organisasjoner med sterke økonomiske interesser politiliknende myndigheter til å bedrive spaning og overvåking av privatpersoner i vinnings hensikt. Noe slikt burde være uhørt i ethvert demokratisk land, men brer dessverre om seg både i Europa og USA, med politikernes velsignelse.