torsdag 5. mars 2009

Glamourjentene knuser myter...eller?

En realityserie om norske "glamourmodeller" (eller puppemodeller som vi kalte det da jeg var ung) går tydeligvis på TV i Norge for tiden, og i den anledning uttaler noen av hovedpersonene seg i media med et ønske om å knuse mytene og vise at de bare er vanlige jenter, tross alt:

- Forhåpentligvis vil de sitte igjen med et inntrykk at vi er helt vanlige jenter med helt vanlige verdier, men en hobby litt utenom det vanlige, tror Linn, som var deltaker på «Big Brother» i 2006.

Eileen Kvaale Røst (24) tror folk er interessert i å se hva som foregår bak fasaden.

- Jeg håper jo noen fordommer kan bli knust. Det går mye myter rundt glamourmodeller, sier Eileen.

- Jeg tror de fleste vil få et helt annet inntrykk av oss. De får se at vi er helt vanlige jenter, mener Natalie Henriksen (24)

Dette gjør de gjennom å la kameraene følge dem mens de ødelegger seg selv med restylaneinjeksjoner i leppene og viser fram sine silikonbryst. Knuse fordommer og myter? Vel, mine fordommer går vel ut på at disse puppemodellene er både dumme, selvsentrerte, overfladiske og med en sykelig og usunn trang til oppmerksomhet (jfr. tidligere Big Brother-deltakere, for eksempel), og det ser ikke ut til at de gjør mye for å endre den oppfatningen.

Så da får de vel trippe omkring i sitt nye realityshow med deformerte silikonbryst og lepper som ser ut som om de kommer direkte fra siste nummer av Donald Duck.
Foto: Dirty Bodega

onsdag 4. mars 2009

Klassisk Stoltenberg


Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) viser seg frem i klassisk stil i dag, i det han hardnakket, mot bedre vitende og tilgjengelig dokumentasjon, nekter for at hijabsaken var forankret både hos ham selv og Knut Storberget før den dukket opp i media med helt andre og langt mindre betydelsesfulle personer i hovedrollene.

Det virker som om det er en fysisk umulighet for Jens Stoltenberg å innrømme feil, og hans strategi har alltid vært å nekte blankt for all innblanding, og samtidig skylde på en eller flere av sine nære medarbeidere. Hans spark mot Storberget i denne saken er så tidløst Stoltenberg at man bare må le, og samtidig undre på hvordan en slik ufordragelig, sleip slimål har klart å komme seg så langt som han har gjort. En ting er sikkert, det må være tøft å ha en sjef som er regjerende verdensmester i ansvarsfraskrivelse:
- Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at saksbehandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og lagt opp til en annen saksbehandling, med bred diskusjon.
Foto: Arbeiderpartiet

Navlebeskuende politi

Julia Slottet ble frastjålet sin bil av to narkomane, og kontaktet politiet for å be om hjelp med å få tilbake bilen, samt for å opplyse om at de to narkomane kjørte rundt i ruset tilstand. Hun gav dem tips om hvor bilen befant seg, og gjorde i utgangspunktet langt mer etterforskningsarbeid enn hva en privatperson bør pålegges å gjøre. Politiets svar? "Synd, du får løse det selv".

Vi prater altså om to kriminelle narkomane som bare i denne saken har gjort seg skyld i følgende tre forbrytelser:
  • Tyveri
  • Utpressing
  • Kjøring i ruspåvirket tilstand

Ganske alvorlige punkter som hver og en kvalifiserer til mulig fengselsstraff, særlig om man har et rulleblad fra tidligere.

Som om det ikke er frekt nok å ikke løfte en finger for å hjelpe offeret i denne saken, og beskytte allmenheten mot ruspåvirkede sjåfører, så presterer politiet å ytre følgende, i "etterpåklokskapens" lys:
- Når noen blir frastjålet en ting, så er de det gjelder, som regel veldig navlebeskuende. Nå er hennes oppgave selvfølgelig den viktigste i hele verden for henne, men politiet må dessverre prioritere sine oppgaver, sier operasjonsleder ved Drammen politistasjon til DinSide.

Han bekrefter at det for tiden er mange biltyverier, og at såkalte vinningsforbrytelser ikke akkurat er en prioritert oppgave hos politiet.

Akkurat ja. Det er jo klart at politiet må prioritere. Å sitte gjemt bak autovernet på motorveien og peke laseren mot bilister som smyger noen kilometer over fartsgrensen er jo helt klart ressurskrevende og viktig. Mye viktigere enn å agere etter helt konkrete tips om ruspåvirkede, kriminelle sjåfører...

Men ok, om politiet nå er så opptatt med å forpurre hvermannsens liv at de ikke har tid til å ta seg av reelle forbrytelser, så kan man jo foreslå å gi oss privatpersoner samme politimyndighet som underholdningsbransjen i Sverige nå har fått, der argumentet fra bransjen var omtrent det samme: "Politiet prioriterer jo ikke å etterforske disse forferdelige, kriminelle handlingene (nedlasting av mp3-filer fra Pirate Bay, red. adm.), så da må jo vi selvsagt få lov til å etterforske og jage dem på egenhånd!". Loven gled gjennom uten problemer.

Min påstand er at tyveri, utpressing og kjøring i ruspåvirket tilstand er langt alvorligere forbrytelser enn å laste ned Britney Spears' nyeste album på nettet. Og da er det bare rett og rimelig at vi som privatpersoner får myndighet til å etterforske, jage og pågripe de kriminelle selv, med de metoder vi finner passende, da politiet ikke tar seg bryet med dette. Kan underholdningsbransjen kreve en slik myndighet for å beskytte sin immaterielle eiendom, så bør for pokker den vanlige mannen i gata kunne kreve det for å beskytte sin høyst materielle eiendom!

mandag 2. mars 2009

Velkommen etter, Navarsete

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) erkjenner i dagens VG at norsk veisatsing har vært en total skandale de siste 30 årene - noe som naturligvis også inkluderer hennes egen innsats. Dette er i og for seg ikke noe ny erkjennelse, jeg mener å huske at Jens Stoltenberg i et sjeldent anfall av selvinnsikt kom med samme innrømmelse i fjor en gang, og lovet en massiv, men ganske ullen, satsning på infrastruktur for å ta igjen for flere tiårs grove forsømmelser. Det ble imidlertid, som så ofte, med tanken.

Og nå har altså lyset kommet på hos Navarsete. "Hmm, ja, kanskje det faktisk er slik alle eksperter og oppegående mennesker i Norge har sagt i en årrekke". Antakelig er det bare et meget tilfeldig lys, som slukker før hun har rukket å komme tilbake på kontoret etter lunsj, og atter etterlater norsk samferdselspolitikk i et håpløst mørke. Eller så er det fullstendig prematurt valgflesk. Det som uansett er soleklart er at det aldri noensinne kommer til å gjøres massive satsninger på samferdsel i Norge. Landets bilister kommer i all evighet til å bli tvunget til å betale for hver eneste meter med asfaltert vei som skal bygges, i form av den særdeles ineffektive finansieringsmetoden bompenger. De kommer også, i form av bompenger, til å måtte betale for ulike små og store satsninger på kollektivtransporten i byene, og annet som man kan tenke seg å velte over på dem, slik man allerede ser i Oslo og Bergen. Dette kan vel knapt kalles noe veisatsing fra statlig hold, slik Navarsete og gjengen stadig vekk vil ha oss til å tro...

Norsk samferdselspolitikk, eller den totale mangelen på denslags, kommer til å bli landets undergang. Så enkelt er det faktisk.

fredag 27. februar 2009

Komiske-Knut

Dagbladet.no tar seg bryet med å ramse opp all kritikk som har kommet mot justisminister Knut Storberget den senere tiden, og alle kallenavn som har dukket opp på ham i media. Min personlige favoritt er "Vingleberget". Meget passende, om jeg skal si det selv.

Det fremgår ikke spesielt tydelig hva som er hensikten med denne artikkelen, men det later til at det skal fremstå som en slags forklaring til at Storberget nå er sykemeldt - at hans politiske inkompetanse har nådd i kapp med ham, og kritikken har blitt for mye å takle?

Det er naturligvis leit for Storberget og hans nærmeste at han "går i veggen" på den måten som man kan få inntrykk av at han har gjort. På en annen side så må det på ingen måte føre til at man behandler udugelige politikere noe mildere i fremtiden. Tvert imot, gjør man en elendig jobb så må det få konsekvenser, og kan man ikke få sparken (slik Storberget ville fått om han ikke jobbet i en vernet bedrift) så er vel ramsalt kritikk det nest beste alternativet. Takler man ikke det så får man finne seg noe annet å gjøre som ikke innebærer å kaste bort skattebetaleres penger. Forøvrig synes jeg kritikken mot rikspolitikerne generelt er alldeles for tafatt. Det er langt flere politikere enn Storberget som fortjener både kallenavn og lite flatterende karakteristikker.

Er dette en vits?

Jeg registrerer at dommen mot den grovt kriminelle Rasool-familien har falt, og tatt i betrakning vilken merittliste disse har, og det faktum at vi prater organisert kriminalitet, så må jeg si at domstolen legger seg på en latterlig lav linje:

Ghulam Abbas - 4 års fengsel
Zahid Rasool - 5 års fengsel (og da er han til og med dømt for mafiavirksomhet!)
Qaiser Rasool - 9 måneders betinget fengsel (han slipper altså å sone!)
Yasir Rasool - 1 års fengsel
Faisal Rasool - 2 års fengsel, hvorav 1 år gjøres betinget (!!!)
"Pappa" Rasool - 1,5 års fengsel, hvorav kun 3 måneder skal sones (og disse anses allerede sonet i forb. med varetektsfengslingen)!

Det betyr at mafiadømte Zahid Rasool, som er dømt til den lengste fengselsstraffen, slipper ut av fengsel om under 4 år, muligens tidligere enn dette om han oppfører seg pent. Om dette er alt rettsvesenet har å stille opp med mot notorisk og organisert vinningskriminalitet så er det virkelig ingen overraskelse at menneskelig avfall av dette kaliber stadig øker i landet.

Risikoen for å bli tatt er lav, og blir man mot formodning tatt så slipper man unna med et lite dask på rumpen. Den individualpreventive effekten er lik null, og den allmenpreventive effekten likeså. Dommen er, slik jeg ser det, en fullstendig falitterklæring for rettsvesenet.

Om piraters betalingsvilje

Flere medier, deriblant Dagbladet.no og VG.no, kan i dag melde at kona til professor emeritius Roger Wallis, som vitnet til fordel for Pirate Bay gjengen under rettsaken i går, har blitt fullstendig overlesset av blomster etter at Wallis i retten i går sa at han ikke ville ha noe godtgjørelse for reise, men at man godt kunne sende noen blomster hjem til hans kone.

Som sagt så gjort, såvel svenske som utenlandske pirater benyttet store deler av gårsdagen til å sende blomster til familien Wallis, og de lokale blomsterhandlerne går i skytteltrafikk mellom butikken og parets bolig.

Hvem sa at pirater er notoriske snyltere som ikke er villige til å betale for noe???

torsdag 26. februar 2009

Microsofts nye forretningsidé?

Etter at analytikere og investorer i går hadde fått servert alt annet enn oppløftende prognoser og tall fra Microsoft-boss Steve Ballmer, og aksjekursen stupte, dukker nyheten om at selskapet går til søksmål mot TomTom opp.

I en tid der Microsofts kjerneprodukter og melkekuer Windows og Office rammes av at stadig bedre åpne og gratis alternativer dukker opp på markedet, må man naturligvis finne alternative inntektskilder. I Microsofts tilfelle satser man på at truslene om et søksmål mot TomTom skal ende i et lisensavtale, slik at selskapet kan skumme fløten av TomToms produkter, og kompensere for bortfallet av lisensinntekter på Windows og Office:
I en pressemelding sier Gutierrez (visepresident og juridisk rådgiver for opphavsrett og lisensiering hos Microsoft, red. adm.) forøvrig at TomTom er et høyt respektert og viktig selskap, og at Microsoft forblir åpne til å løse situasjonen raskt gjennom en lisensavtale med selskapet.

Herlig kynisk, akkurat slik vi liker det! :)

onsdag 25. februar 2009

Sverige på vei mot mørk middelalder

I dag stemte svenskene ja til den såkalte Ipred-loven, som gir private aktører (les: underholdningsbransjen) myndighet til å leke politi i jakten på antatte fildelere. Bransjen, som nå altså får politiliknende fullmakter, har tidligere varslet at de ikke kommer til å ta seg bryet med å finne de faktiske lovbryterne, men vil nøye seg med å gå etter dem som måtte eie internettabonnementet som benyttes til spredning av opphavsrettsbeskyttet materiale. Det blir altså opp til den anklagede å bevise sin uskyld, stikk i strid med allminnelig rettsoppfatning.

Svenske politikere argumenterer med at loven er viktig for å ivareta opphavsretsseiernes interesser, og er åpenbart av den oppfatning at dette oppveier for den tunge integritetskrenkelsen og faren for rettsikkerheten det innebærer for svenske internettbrukere.

Det er fascinerende hvordan de samme politikerne argumenterer mot for eksempel en utstrakt bruk av videoovervåkning på offentlige plasser for å minske volden, eller mot en fullstendig overvåking av veiene i form av fotobokser som måler gjennomsnittshastigheter, med argumenter som at "det er integritetskrenkende". Altså godtar man at enkelte "egg knuses for å lage omelett", at noen må bøte med livet eller med livsvarige mén, av integritetshensyn. Disse samme hensynene viker imidlertid så snart underholdningsbransjen svinger pisken og krever politimyndighet. "Ja, selvsagt skal dere få det. Dere må jo få gjøre absolutt alt hva dere vil for å jage pirater på nettet! Vi kan ikke la bagateller som personlig integritet og personvern hindre dere fra det!"

Å hindre en pirat fra å spre et opphavsrettsbeskyttet verk er altså viktigere for svenske politikere enn å hindre en voldsutøver fra å ta et liv. Satt på spissen, men dog.

Det er skremmende å se hvordan politikere i stadig flere europeiske land helt ukritisk lar seg diktere av lobbyister fra underholdningsbransjen, og jeg venter med interesse på hvordan liknende lovverk kommer til å implementeres i Norge. For det er nok bare et spørsmål om tid.

tirsdag 24. februar 2009

Fjellinjens fullstendig inkompetente ledelse


Jeg har tidligere skrevet om hvilket stort pengesløseri bompengesystemet i Norge er, og nå får vi altså nyheten om at døgeniktene i Fjellinjen AS har prestert å feilfakturere ikke mindre enn 45.000 (!!!) utlendinger som følge av at enkelte utenlandske registreringsskilt faktisk har visse likheter (surprise, surprise!), og som Fjellinjens imponerende datasystemer ikke klarer å skille fra hverandre.

Når man da tenker på at disse utlendingene som passerer norske bomstasjoner i stor grad er turister som foretar en eller svært få passeringer, så kan man jo undre seg over størrelsen på disse 45.000 fakturaene som er sendt ut. Jeg antar det er overveiende sannsynlig at hver faktura i snitt ligger på under 50 kroner. Om disse fakturaene da mot formodning hadde blitt sendt til rett bilist, og om en utenlandsk bilist hadde orket å betale voldsomme gebyrer i sin lokale bank for å overføre penger til en norsk konto og betale sin regning, hvilket jo i utgangspunktet er helt sprøtt å kreve, så hadde disse 45.000 fakturaene trolig uansett gått med tap...

Nå var det imidlertid 45.000 feilfaktureringer, noe som gjør at nissene på Fjellinjen ikke får inn en krone av dem (med mindre en uoppmerksom bilist betaler uten å tenke seg om, da Fjellinjen ikke løfter en finger for å ordne opp i problemene uten at man kontakter dem). Om vi da forutsetter at det koster ca. 50 kroner å sende ut en slik faktura, så har altså Fjellinjen prestert å kaste bort 2,25 millioner kroner av norske bilisters penger bare på en eneste masseutsending av feilaktige fakturaer. Godt jobbet!

Jacob Trondsen, administrerende direktør for dette lekefirmaet (se bilde), og en av de direkte og ganske så personifiserte årsakene til at norske bomselskaper sløser bort bilistenes penger, står frem i avisen og lover at man i hvert fall ikke skal gjøre det som ville vært det eneste intelligente, å slutte å forfølge små krav rettet mot turister:
- Det er noe vi prinsipielt aldri gjør. Vi vurderer også en ny software med et automatisk lesesystem som kan klare å skille mellom svenske og litauiske skilt, sire Jacob Trondsen.
Høres lovende ut. En investering på noen millioner kroner i ny software, så kan vi i beste fall regne med at Fjellinjen går i break even med disse utenlandske regningene sine, samtidig som de koster Norge som turistnasjon badwill som ikke kan måles i penger...

Det er så man lurer på hvordan noe i det hele tatt fungerer i slike amatørmessige bompengeselskaper. Og tydeligvis er det ikke så mye som gjør nettopp det. Fungerer, altså.


Foto: Scanpix