Frekk jævel

Tidligere stortingsrepresentant Erik Dalheim (Ap) fremstår i dagens Dagbladet.no som en rimelig frekk jævel i det han hardnakket nekter å betale tilbake de 1,3 millioner kroner Riksrevisjonen mener han feilaktig har fått utbetalt i pensjon, uansett granskingsutvalgets konklusjon. Hvorfor? Jo, fordi han føler at han har handlet rett:

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skal betale tilbake pensjonen jeg har mottatt. Jeg har fra dag en av vært sikker på og overbevist om at jeg har opptrådt korrekt og at jeg har handlet riktig. Jeg vet ikke hva utvalget vil konkludere med, men jeg kjenner min egen sak og regelverket, sier Dalheim.

Akkurat ja. Og en allminnelig pensjonist i et liknende tilfelle (dog i langt mindre skala, la oss si med 130 urettmessig utbetalte kroner på samvittigheten) kan selvsagt også hevde å ha handlet i god tro, og dermed slippe unna politianmeldelse og ubehageligheter med Statens Innkrevingssentral?

Jeg regner forøvrig med, dersom granskingsutvalget kommer til at pengene er urettmessig utbetalt, at Statens Innkrevingssentral vil kobles inn og ta de grep som benyttes mot hvermannsen i slike situasjoner der man ikke frivillig vil betale tilbake: Trekk i lønnen, tvangssalg av løsøre og eiendom, og naturligvis alt med en herlig ågerrente, som i Dalheims tilfelle vil øke gjelden med et par hundre tusen kroner årlig. En annen håndtering av en slik sak vil være skandaløs.

Ap og innskrenkning av det kommunale selvstyret

Ap's Jan Bøhler truer hovedstaden med lovendringer som setter til side det kommunale selvstyret og tvinger alle utesteder til å stenge tappekranene kl. 2. Dette er angivelig en fabelaktig måte å få bukt med nattefylla i Oslo på. Gledesdreperen Dagfinn Høybråten henger seg naturligvis på Bøhlers overformynderplan: Så klart, om man blir tvunget til å gå hjem en time tidligere så vil man jo ikke finne på å slå ned medkøende i taxikøen, eller ende opp med munnhuggeri utenfor utestedet.

Jeg har vanskelig for å tro at den siste timen er så avgjørende som Bøhler og Høybråten vil ha det til. Min erfaring er at det ikke er tiden på døgnet men mengden inntatt alkohol som påvirker dømmeevne og motorikk. Og dersom de virkelig ville komme fylla til livs, hvorfor ikke bare stenge kranene kl. 22 i stedet? Eller kl. 20? Eller rett og slett bare stenge dem, punktum? Det må jo være den ideelle løsningen på problemet.

Jan Bøhler ønsker å gi inntrykk av å ville "hegne om det kommunale selvstyret", og at det derfor ikke er ønskelig å tre en slik regulering ned over hodene på lokalpolitikerne. Men om lokalpolitikerne ikke gjør som han vil så blir det likevel resultatet. Fremgangsmåten er symptomatisk for Arbeiderpartiet: Man innskrenker det kommunale selvstyret gjennom trusler om sanksjoner. Inndragning av lovede midler til vei- og baneutbygging i Bergen dersom lokalpolitikerne ikke "frivillig" går med på flere og dyrere bomstasjoner. Lignende trusler om ikke kommunen "frivillig" gjeninnfører piggdekkavgiften som de vedtok å fjerne. Eksemplene er mange, og dekker et vidt spekter av situasjoner.

Men klart, Bøhler og Ap hegner gjerne om det kommunale selvstyret - så lenge dette selvstyret gjør akkurat hva Bøhler og Ap vil.

En ny rettsstat

Mens enkelte lavpannede individer ukritisk hojer og skriker ut sin støtte til skokasteren, og andre mener at han må frifinnes fordi det er nettopp George W. Bush han har kastet skoen på (forøvrig et spennende argument som setter en interessant presedens: Liker man ikke personen som blir utsatt for noe kriminelt så bør ikke gjerningsmannen dømmes), tør jeg påstå at dette kan bli en meget bra test av et relativt nytt rettsamfunn.

Vi kan vel alle være enige om at skokasterens skjebne hadde være alt annet enn blid om det var Saddam Hussein som sittende diktator som var målet for angrepet. Tortur og henrettelse ville sannsynligvis vært straffen. I stedet risikerer skokasteren nå fra 2 års fengsel for å ha krenket et statsoverhode, et straffenivå som harmonerer godt med hva man kan forvente i vestlige land.

Som et eksempel ble for eksempel John Waagaard dømt til 30 dagers fengsel for å ha kastet en kake på Kristin Halvorsen, en handling som hadde en strafferamme på 15 års fengsel. Dette i Norge, der gjennomsnittsstraffen for en morder er 6 års fengsel. Da er det vanskelig å klage over en eventuell fengselsstraff for den irakiske skokasteren. Det er faktisk en ganske alvorlig forbrytelse å fysisk angripe et annet lands statsoverhode.

Dessuten må jeg innrømme at jeg finner det litt fascinerende hvor tilsynelatende retningsløst hatet til både skokasteren og hans kollegaer egentlig er:
- Skokasteren hater Iran, som driver en "moralsk okkupasjon" av landet.
- Han hater også George W. Bush, Irans rake motsetning, for hans "fysiske okkupasjon" som skal lede til et selvstendig Irak.
- Og sist men ikke minst, hans journalistkollegaer har i apeller for skokasterens frigivelse uttrykt et hat også mot den avsatte diktatoren, Saddam Hussein.

Hvilken agenda er det egentlig disse journalistene har, kan man jo spørre seg. Hva slags Irak vil de egentlig ha ettersom de synes å hate absolutt alle alternativer, kanskje med unntak av terroristene?

Endeløs rettsprosess?

I går (!!!) fastslo en dommer i München at Gary Moore's "Still got the blues" er et plagiat av Jud's Gallerylåten "Nordrach", fra 1974. Albumet "Still got the blues" kom ut i 1990. Det har altså tatt de opprinnelige komponistene intet mindre enn 18 år å høre likheten på deres verk og Gary Moores versjon? Eller er det en seig rettsprosess som har pågått i 18 år, og endelig har kommet til sin slutt, i Jud's Gallerys favør?

En naturlig konsekvens

En helt naturlig konsekvens av underholdningsbransjens heksejakt på sine kunder, og politikeres ukritiske logring for denne bransjen, fører naturligvis til at de forfulgte kommer opp med alternativer for å beskytte seg selv. Dagladet.no melder i dag at The Pirate Bay allerede jobber med en løsning for å anonymisere sine brukere. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en slags proxytjeneste i bittorrent-klienten.

Ja, dette er jo gode nyheter for en kriminalisert ungdomsgenerasjon, og oss litt eldre som iblandt lar oss friste til å laste ned en ny singel bare fordi vi ikke orker å ta oss til nærmeste musikkforretning, eller kjøpe DRM-infiserte, lovlige musikkfiler på nettet. Men er det virkelig så gode nyheter? Både ja og nei.

Underholdningsbransjens utrettelige og håpløse kamp fremskynder utviklingen av løsninger som nødvendigvis også vil komme de virkelige cyberkriminelle til gode. Hvor mye enklere og mer risikofritt blir det ikke å distribuere barnepornografi, for eksempel, dersom man kan anonymisere P2P-teknologien? Litt kryptering her og der, og vips så er det en svært komplisert prosess å spore avsender, mottaker og innhold. Underholdningsbransjen gjør altså politiet en riktig bjørnetjeneste her, samtidig som de gjør seg enda mer upopulære, og ikke minst: Alt dette får sannsynligvis ingen effekt på piratkopieringen.

Og den siktede er...

Dagbladets dekning av det fullstendig meningsløse drapet på pianisten John Osnes forteller oss at "en svensk hiphopartist i midten av 30-årene" er siktet for ugjerningen. Samtidig kan vi lese på John Osnes' hjemmeside, som Dagbladet også lenker til, at denne artisten/morderen faktisk har et navn. Han heter David Jassy. Så da vet vi det.

Hvem vil ha en slik statsminister?

Göran Persson var ille, og sørget ene og alene for et dundrende tap under forrige valgkamp i Sverige. Mona Sahlin er verre. Dette har antakeligvis Socialdemokraternas velgere nå tatt inn over seg, og sett seg rundt til høyre og venstre etter alternativer, med den konsekvens at partiet synker 8 prosent på meningsmålingene i oktober.

For hvem i alle dager vil vel ha en statsminister som privat utviser så dårlig dømmekraft at hun blant annet bruker regjeringens kredittkort til å betale for private forbruksartikler og reiser, og ikke mindre enn 32 ganger har latt være å betale sine parkeringsbøter, og dermed fått betalingsanmerkninger. Man ønsker vel gjerne at en statsminister har en, i det minste, gjennomsnittlig moralsk standard, noe Mona Sahlin åpenbart ikke har.

Valget av Mona Sahlin som ny leder for Socialdemokraterna var således en gave til den sittende regjeringen.

På fire hjul inn i fortiden

Det er noe fascinerende med den norske løsningen på alle trafikkulykker: Senk farten. Sist ut er altså Per A. Løken, som angivelig er professor, og har skrevet boken "Etikk og veitrafikk". Han påstår at en 5 prosents reduksjon i hastigheten kunne reddet 93 liv i 2007.

Først og fremst er det verdt å merke seg at en slik banal løsning på problemet ikke handler om å forhindre ulykker, bare om å gjøre effekten av dem mindre. Det er en kjennsgjerning at man har større mulighet for å overleve om man krasjer i 70 km/t enn om man gjør det i 80 km/t. På en annen side ville det gitt vel så stor effekt å modernisere en gammel, norsk bilpark, da oddsen for å overleve en krasj i en moderne bil er veldig mye høyere enn i en gammel. Men slik politikk ville jo bety at man måtte senke nybilavgiftene til et europeisk nivå, og det kan man jo ikke ha noe av i Norge, må vite.

Dessuten, Løkens 93 sparte liv er jo vel og bra, men han sier ingenting om kvaliteten på disse livene som eventuelt kan reddes. Personlig vil jeg påstå at man i stedet for å drive med fjollete senkninger av fartsgrensene (noe man forøvrig har gjort mange steder i landet - og kanskje spesielt på vestlandet - de siste årene, i stedet for å vedlikeholde veinettet) i den hensikt å mildne konsekvensene av en ulykke, heller burde satse på å oppgradere veinettet slik at man unngikk de fleste av disse ulykkene. For hva er vel bedre enn å unngå at 93 personer dør? Å unngå at de sliter med store skader resten av livet, vil jeg si.

Det er unektelig et paradoks at Løken og andre mener at vi mens resten av verden går fremover, med moderne biler som håndterer høy fart, og med alle muligheter for et veinett som gjør tilsvarende, skal krype på fire hjul tilbake til fortiden. Men det er noe typisk norsk over det hele, det er det virkelig.

Venstre på vei mot høyre?

Georg Bondø er lokalpolitiker for Venstre i Namsos, og advarer mot muslimer på Stortinget, da de angivelig "ikke viser nok respekt for norske verdier". Aner vi en tilnærming til Frp her? Det harmonerer i så fall dårlig med Lars Sponheims steile holdning mot nevnte parti.

Nå er dette selvsagt ikke Venstres offisielle syn på saken, og det får nok stå for Bondøs egen regning, men det er unektelig morsomt å se at rikspolitikeres mantra om mangfold uten grenser ikke alltid går hjem i lokalpartiene.

Førsteprioritet må være å beskytte samfunnet

VG.no skriver i dag om en notorisk kriminell 18-åring, med over 100 forbrytelser på samvittigheten så langt. Artikkelen beskriver hvordan politiet i prinsippet står maktesløse mot denne forbryteren, dømt for blant annet narkotikaforbrytelser, trusler med kniv, vold, forulemping av politiet, biltyveri, innbrudd og skadeverk. Man kan bare tenke seg at maktesløsheten munner ut i påtalemyndighetens tafatte straffeutmåling, som i praksis fører til at forbryteren er på fri fot dagen etter domfelling.

Videre settes det fokus på hvordan man skal kunne hjelpe denne forbryteren, og både barnevernet og annet blir nevnt. Det er oppsiktsvekkende hvor like fokus det ligger på ofrene for 18-åringens umotiverte kriminelle handlinger!

Personlig mener jeg det er åpenbart at førsteprioritet i slike tilfeller bør være å beskytte samfunnet. Jeg finner det mildt sagt spesielt at en person med et rulleblad av denne typen kan vandre rundt som en fri mann, når han att på til selv oppgir at han bedriver kriminalitet for moro skyld, ikke fordi han behøver penger. Han har ingen impulskontroll, han er voldelig, han viser ingen tegn til anger, og han har så langt vært i stand til å vandre fritt rundt i samfunnet. Må drap legges til 18-åringens merittliste før påtalemyndigheten reagerer?

18-åringen må først og fremst fjernes fra samfunnet snarest, slik at man unngår flere uskyldige ofre. Vi vet jo at et par måneders fengsel ikke har noen hensikt. Deretter kan man heller diskutere hvorvidt han skal oppbevares i fengsel eller på en lukket institusjon, og hvordan han eventuelt skal behandles for sin "lystkriminalitet". Hovedsaken må være å beskytte samfunnet, ikke den kriminelle.