En ny rettsstat

Mens enkelte lavpannede individer ukritisk hojer og skriker ut sin støtte til skokasteren, og andre mener at han må frifinnes fordi det er nettopp George W. Bush han har kastet skoen på (forøvrig et spennende argument som setter en interessant presedens: Liker man ikke personen som blir utsatt for noe kriminelt så bør ikke gjerningsmannen dømmes), tør jeg påstå at dette kan bli en meget bra test av et relativt nytt rettsamfunn.

Vi kan vel alle være enige om at skokasterens skjebne hadde være alt annet enn blid om det var Saddam Hussein som sittende diktator som var målet for angrepet. Tortur og henrettelse ville sannsynligvis vært straffen. I stedet risikerer skokasteren nå fra 2 års fengsel for å ha krenket et statsoverhode, et straffenivå som harmonerer godt med hva man kan forvente i vestlige land.

Som et eksempel ble for eksempel John Waagaard dømt til 30 dagers fengsel for å ha kastet en kake på Kristin Halvorsen, en handling som hadde en strafferamme på 15 års fengsel. Dette i Norge, der gjennomsnittsstraffen for en morder er 6 års fengsel. Da er det vanskelig å klage over en eventuell fengselsstraff for den irakiske skokasteren. Det er faktisk en ganske alvorlig forbrytelse å fysisk angripe et annet lands statsoverhode.

Dessuten må jeg innrømme at jeg finner det litt fascinerende hvor tilsynelatende retningsløst hatet til både skokasteren og hans kollegaer egentlig er:
- Skokasteren hater Iran, som driver en "moralsk okkupasjon" av landet.
- Han hater også George W. Bush, Irans rake motsetning, for hans "fysiske okkupasjon" som skal lede til et selvstendig Irak.
- Og sist men ikke minst, hans journalistkollegaer har i apeller for skokasterens frigivelse uttrykt et hat også mot den avsatte diktatoren, Saddam Hussein.

Hvilken agenda er det egentlig disse journalistene har, kan man jo spørre seg. Hva slags Irak vil de egentlig ha ettersom de synes å hate absolutt alle alternativer, kanskje med unntak av terroristene?