Ufortjent rykte?

Direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, Per-Arne Tuftin, klager i NA24.no over at Norge har et ufortjent rykte på seg for å være et dyrere ferieland enn det er. For å si det slik, jeg forstår godt at Tuftin er oppgitt, og jeg ser at han har en temmelig utfordrende jobb. All verdens fjell og fjorder hjelper lite når norske politikere gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene, bokstavelig talt, på de turistene som våger seg til landet, og når næringslivet deretter flesker til med direkte ublu priser på alt som kan konsumeres.

La oss ta som eksempel en familie med helt allminnelig lønn som gjør den store tabben å dra til Norge på bilferie. Først og fremst må de kjøre med hjertet i halsen i evig frykt for å få torpedert feriebudsjettet av en malplassert fotoboks. Går dette bra venter neste hinder: Det finmaskede nettverket av bomstasjoner som forpester store deler av Sør-Norge. Mange av dem er til alt overmål helautomatiske, slik at man som turist ikke en gang kan betale der og da. I stedet blir man fotografert, og bildene sendes til et lugubert inkassobyrå i England, Euro Parking Collection plc, som sender ut regning med kort betalingsfrist, og med skyhøye gebyrer. Hvordan en eventuell klageprosess skal forløpe kan man jo bare spekulere i, men noe sier meg at det ender med enda høyere gebyrer og inkassovarsler for den uheldige turist. En biltur gjennom Norge kan i så måte bli en særdeles dyr og ubehagelig fornøyelse. Og da har man ikke en gang stoppet og spist en lettere middag for 400 kroner.

Personlig er jeg vant til det skyhøye prisnivået og de uforskammet høye bilrelaterte avgiftene i Norge. Jeg har dog all mulig forståelse for at turister på sin første Norgesferie kommer hjem igjen fullstendig i sjokk, og jeg passer alltid på å advare venner og bekjente som funderer på en slik ferietur: Dropp planene om bilferie, dersom du ikke har et meget romslig budsjett, og en mer enn gjennomsnittlig interesse for fjell og daler.

Norge er rett og slett et land for spesielt interesserte.