Forbyr dårlig smak

De fleste av oss trekker vel lett oppgitt på smilebåndene når vi ser en såkalt "sagger" som klossete kjemper mot buksens skritt, som henger og dingler mellom knærne og gir gangen et slags pingvinpreg. Det ser fullstendig åndssvakt ut, og det er upraktisk. Man er imidlertid i sin fulle rett til å kle seg slik, om man absolutt har lyst. Unntaket er det karibiske øyparadiset Grenada, der man nå faktisk har gjort det forbudt å vise seg i offentligheten med buksene hengende langt ned på knærne og undertøyet godt synlig.

Det er kanskje litt dramatisk å regelrett forby dårlig smak, men pytt.

Forbudet gjelder for ordens skyld også badetøy utenfor badestranden.

View Larger Map

Thailand er bare så "last year"

Turistoperatørene i Pattaya fortviler over en forventet svikt i hotelldøgn på 20 prosent. Det skyldes på politisk uro og globalfinanskrise, og dette er nok to høyst relevante grunner. Man skal likevel ikke undervurdere en annen faktor:

De kjente turiststedene i Thailand har mistet den sjarmen de hadde for noen år siden, samtidig som prisnivået har økt uforholdsmessig mye: En uke på en strand i Pattaya, i høysesongen, stappfull av småfeite tyskere, anemiske engelskmenn og drita fulle nordmenn og svensker, koster omtrent like mye som en herlig uke på en strand i karibien, med en paraplydrink i hånden og lyden av bølgeskvulp. Om man ikke kjenner til de mindre turistifiserte perlene i Thailand så er det faktisk ikke noe poeng i å reise dit i stedet for å oppdage andre og mer avslappende steder av verden. Thailands større charterreisemål er rett og slett "so last year".

Bali går til hundene

Bali står meget mulig på dørstokken til en dramatisk forvandling, fra turistmagnet til surpompstat etter talibansk modell. Nå ønsker myndighetene i landet nemlig å forby alt som kan kan føre til seksuelt begjær, noe som rammer både musikk, litteratur og hva jeg antar er en av landets viktigste næringer - turismen. Det er vel heller tvilsomt at Bali vil fortsette å være et attraktivt turistmål dersom man skal ligge fullt påkledt på stranden og svette.

Turistene vil alltids finne andre alternativer, og de skadelidende vil være landets turistnæring, og til syvende og sist økonomi.

Om å være turist i Norge

Som utflyttet nordmann kan jeg ikke gjøre annet enn å sympatisere med de turister som etter endt norgesferie sitter igjen rimelig skuffet og frustrerte. De gangene jeg har vært på ferie i Norge etter at jeg flyttet har det umiddelbart slått meg hvor dyrt og upraktisk det er å reise rundt i landet. Hvor dyr og dårlig maten er. Hvor dyr og middelmådig hotellovernattingen er. Jeg finner på ingen måte noen sammenheng mellom prisen og kvaliteten på opplevelsen - naturligvis med noen få men hederlige unntak.

Man kan nesten (men bare nesten, ettersom de fremdeles er et stort irritasjonsmoment på norske krøtterstier á la E16 og Rv7) si at jeg har utviklet en slags sympati for alle de tyske bobilturistene som tar med seg både mat og bolig fra hjemlandet når de legger ut på sin norgestur. Tross alt er det jo den storslåtte naturen som gjør Norge til et relativt unikt turistmål i europeisk målestokk, og da duger det jo i massevis å sitte på Hardangervidda i sin lille bobil, og spise tysk hermetikkmat, og kanskje fiske litt fjellørret.

Staycation

Amerikanerne har vært først ute med mangt og meget opp gjennom årene. Dette årets nyhet, basert helt og holdent på den stadig økende oljeprisen, er å bytte ut din årlige vacation, som ofte innebærer lange bilturer til familie eller venner på andre kanter av landet, med staycation: Å sitte hjemme i sofaen og se på tv, eller sysselsette seg på andre måter i nabolaget.

Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før trenden når andre siden av atlanteren. I Europa har ikke økningen i bensinprisen vært like dramatisk enda, og man har en betydelig mindre tørst bilpark. Likevel begynner det for mange å kjennes ubehagelig å dra på lengre bilferier. Enn så lenge er flyet et godt alternativ, og ofte langt billigere enn en tilsvarende reise med bil. Dette blir det nok en slutt på rimelig snart, når aggressive CO2-avgifter innføres der også. Snart burde vi være tilbake i de glade 50-årene, der bare de vel bemidlede har råd til å transportere seg selv over nevneverdige strekninger (man kommer bare så langt med sykkel...), og der de andre vil bruke sin fem uker lange staycation på å lese bøker eller se på tv.

Det er bare å glemme Thailand og Costa Rica først som sist, folkens!

Ufortjent rykte?

Direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, Per-Arne Tuftin, klager i NA24.no over at Norge har et ufortjent rykte på seg for å være et dyrere ferieland enn det er. For å si det slik, jeg forstår godt at Tuftin er oppgitt, og jeg ser at han har en temmelig utfordrende jobb. All verdens fjell og fjorder hjelper lite når norske politikere gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene, bokstavelig talt, på de turistene som våger seg til landet, og når næringslivet deretter flesker til med direkte ublu priser på alt som kan konsumeres.

La oss ta som eksempel en familie med helt allminnelig lønn som gjør den store tabben å dra til Norge på bilferie. Først og fremst må de kjøre med hjertet i halsen i evig frykt for å få torpedert feriebudsjettet av en malplassert fotoboks. Går dette bra venter neste hinder: Det finmaskede nettverket av bomstasjoner som forpester store deler av Sør-Norge. Mange av dem er til alt overmål helautomatiske, slik at man som turist ikke en gang kan betale der og da. I stedet blir man fotografert, og bildene sendes til et lugubert inkassobyrå i England, Euro Parking Collection plc, som sender ut regning med kort betalingsfrist, og med skyhøye gebyrer. Hvordan en eventuell klageprosess skal forløpe kan man jo bare spekulere i, men noe sier meg at det ender med enda høyere gebyrer og inkassovarsler for den uheldige turist. En biltur gjennom Norge kan i så måte bli en særdeles dyr og ubehagelig fornøyelse. Og da har man ikke en gang stoppet og spist en lettere middag for 400 kroner.

Personlig er jeg vant til det skyhøye prisnivået og de uforskammet høye bilrelaterte avgiftene i Norge. Jeg har dog all mulig forståelse for at turister på sin første Norgesferie kommer hjem igjen fullstendig i sjokk, og jeg passer alltid på å advare venner og bekjente som funderer på en slik ferietur: Dropp planene om bilferie, dersom du ikke har et meget romslig budsjett, og en mer enn gjennomsnittlig interesse for fjell og daler.

Norge er rett og slett et land for spesielt interesserte.