"Bongo fra Kongo" og andre gullkorn fra politikermunn

Dagbladets artikkel om politiske "gullkorn" er underholdende, men også litt skremmende lesning. Hvordan i alle dager kan en utenriksminister finne på å gjøre narr av et annet lands president på den måten Jagland gjorde med sin famøse "Bongo fra Kongo" vits? Jeg mener, hvor urutinert kan man egentlig være i en slik rolle? Og hvordan kan Siv Jensen sammenligne en mindre begavet, men forholdsvis harmløs Ap-politiker med en blodtørstig diktator i Zimbabwe? Mangler norske politikere, med noen hederlige unntak, ganske enkelt sosiale antenner og allminnelig dannelse?