tirsdag 10. august 2010

Høyere utdannning = en investering

Professor Torberg Falch tar til orde for å kutte subsidiene til høyere utdanninger, og la lærestedene ta seg betalt 30-50.000 kroner per år og student. Man kan jo saktens spørre seg hvorfor den godeste Falch kommer med et slikt forslag:

- Høyere utdanning er gratis, men de som ikke studerer subsidierer de som gjør det. De som har dårligst forutsetning i arbeidsmarkedet betaler dermed for de som i framtiden vil få den beste utdanningen og de beste jobbene, sier Falch til VG Nett.

Men i alle dager, hva er dette for skrudd logikk? Hva med å heller se det på denne måten:

Høyere utdanning er gratis. De som tar høyere utdanning får de beste jobbene, som naturlig nok også gir høyest lønn. Med høyere lønn kommer også høyere skatt over en livstid. Så lenge utdanningen er gratis har flere råd til den, altså flere høyere utdannede personer med gode jobber og høye lønninger kan bidra med større skatteinntekter til Staten.

Følgelig er gratis høyere utdannelse en investering for Staten. En investering som bør gi meget god avkastning på sikt.

mandag 9. august 2010

Karma Police

En krangel om parkeringsplasser på en hindufestival i helgen utartet til et veritabelt slagsmål med kniver og balltrær.

Dette må da føre til særdeles dårlig karma for de involverte. Eller tar man kanskje ikke det religiøse aspektet så tungt?

fredag 6. august 2010

Tull og tøys om gebyrer

Fra og med 1. august er det i Sverige forbudt å ta gebyr for betalinger med kredittkort. Dette rammer naturligvis gebyrkåte flyselskaper, som blant annet Ryanair og Norwegian. Men selskapenes argumentasjon for gebyrene halter, for å si det mildt.

Norwegian forsvarer sitt kredittkortgebyr (50 kroner) med at betaling med kredittkort påfører selskapet kostnader, "både gjennom avgifter til kredittkortselskapene og andre kostnader". Joda, vi vet jo alle at kredittkortselskapene tar ut en avgift per transaksjon, som utsalgsstedet står for. Og det er vel nettopp dette som er poenget med den svenske loven, at denne avgiften ikke skal kunne veltes over på kunden. Men at en slik avgift kan komme opp i 50 kroner for en transaksjon er selvsagt bare tull. Og hvilke andre kostnader påføres Norwegian når en kunde betaler med kredittkort? Ganske få, vil jeg påstå. Kortet verifiseres automatisk, og går det gjennom så reserveres beløpet på kredittkortet samtidig som billettkjøpet godkjennes. Enklere blir det neppe. Eller har Norwegian, i motsetning til andre nettbutikker, en manuell prosess når en kunde betaler med kredittkort, som man ikke må gjennom om kunden i stedet betaler med debetkort?

Ryanair på sin side argumenterer med at kredittkorgebyret slett ikke er et kredittkortgebyr, men et administrasjonsgebyr, som tilfeldigvis bare tas ut på kredittkort. Man regner på den måten med å omgå det svenske forbudet. Ja da så, lykke til.

Foto: TheTruthAbout

Penger for å holde kjeft

Jeg har merket meg kraftlinjedebatten som raser i Norge for tiden, der Arbeiderpartiet på elegant vis overkjører lokalbefolkning og samarbeidspartier for å trumfe gjennom noen gigantiske og svært sjenerende kraftlinjer gjennom Hardanger. Som plaster på såret får de berørte kommunene 100 millioner kroner.

Professor Iver B. Neuman forsvarer Arbeiderpartiets avgjørelse på en litt underlig måte:

- Det finnes ikke noe land i verden hvor periferiene får mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Så sinnet forteller vel mer om lokale identiteter enn innsikt i politiske prosesser, sier professoren.

For det første finnes det vel heller ikke noe land i hverden hvor periferiene skaper mer verdier i forhold til hovedstaden enn i Norge. Men det er en annen sak. Argumentet at så lenge man får penger fra Staten så skal man holde kjeft og akseptere at ens lokalmiljø blir offer for slike overgrep som kraftlinjene utgjør, er mildt sagt sært. Vi kan alle være enige om at strøm er nødvendig i et moderne samfunn, men det finnes da saktens mindre påtrengende (om enn dyrere) måter å løse dette på.

onsdag 4. august 2010

Pervers opphavsrett

Det planlegges en utgivelse av et nytt Michael Jackson-album, et år etter artistens død, noe som får blant annet artisten Will.i.am til å heve røsten:
Black Eyed Peas-stjernen mener det utelukkende er økonomiske perspektiver som gjør at albumet nå kommer ut.
Forklaringen til at plateselskapene kan fortsette å melke artister også etter deres død finner man her. De kan allerede i dag melke en artists produkt i opp til 70 år etter denne artistens død, og det pågår stadig lobbyvirksomhet for å øke denne tiden, slik at et eneste selskap kan ha full råderett over en avdød artists verk i generasjon etter generasjon.

Hvor er fornuften i dette? Hvorfor skal ikke kulturen slippes fri når artisten bak den er død, slik at den kan nytes av alle uten restriksjoner? Tenk om opphavsrettslobbyen hadde klart å slå kloa i rettighetene til Edvard Griegs musikk for evig tid. Hver gang et symfoniorkester skulle fremføre et av hans verk så ville de måttet betale ublu lisensavgifter for å gjøre dette, hvilket ville endt opp som et påslag på billettprisen, og gjort kulturen mindre tilgjengelig for allmenheten. De kunne også når som helst bli nektet å fremføre musikken, fordi det ikke passet inn i opphavsrettseierens strategi.

Om det samme orkesteret ønsket å spille inn en CD med tolkninger av Griegs verker ville en så stor del av det eventuelle overskuddet gått til selskapet som eide rettighetene at det ville vært fullstendig meningsløst å påta seg et slikt prosjekt. Skulle man likevel ønske å gjøre det, for kulturens skyld, kunne eierne av rettighetene når som helst sagt at "nei, vi ønsker ikke å promotere Grieg akkurat nå, vi lar ham ligge i skuffen i noen år til, slik at vi kan bygge opp en hype omkring ham før vi relanserer ham i 2015." Kulturen ville blitt gjort mindre tilgjengelig for allmenheten.

En opphavsrettstid som strekker seg flere tiår etter opphavsmannens død er ikke bare fullstendig bisarr, den er en skade for kulturen. Antakelig burde den økonomiske delen av opphavsretten vært betydelig kortere enn artistens livstid også.

Foto: Public domain.

tirsdag 3. august 2010

Et tips til Matthäus

Den aldrende fotballegenden Lothar Matthäus (49) skal visstnok skilles for tredje gang, denne gangen fra sin fotomodellkone Kristiana Liliana (22). Det skal ikke mye oppfinnsomhet til for å se problemet. Matthäus kunne like gjerne vært Lilianas far, han tilhører en annen generasjon, ganske enkelt, med alt det medfører av ulike prioriteringer. Nå er det ikke nødvendigvis slik at aldersforskjell er et problem (se Michael Douglas og Catherine Zeta-Jones), men det finnes grenser.

For hva kan disse to egentlig ha til felles? Penger er vel omtrent det eneste jeg kan komme på, og man kommer bare så langt med det som utgangspunkt.

Mitt lille tips til Matthäus er ganske enkelt å ikke gifte seg med den første og beste modellen i 20-årene som blunker flørtende til ham. Hvor ble det av de gode gamle dyder om å gifte seg med en som man setter pris på som menneske og som man trives i selskap med? Hvor lenge tror en middelaldrende ex-fotballspiller at han kan holde på en 22-årings oppmerksomhet?

Foto: Thomas Duchnicki

mandag 2. august 2010

Om å skyte spurv med kanon

Media har i løpet av sommeren kjørt ymse artikler om nordmenn som ikke får brukt sitt visakort i utlandet grunnet en forskrift som trådde i kraft med kirurgisk presisjon i forkant av fellesferien, og som sperrer norske bank- og kredittkort for bruk på alle utenlandske etablissementer og websider som sysler med noen form for pengespill. Hensikten er å komme gambling på utenlandske websider til livs.

Det er temmelig bisarrt, for å bruke forsiktige ord, at den norske stat setter seg selv som formynder over norske skattebetaleres hardt tjente penger. Det er da fullt lovlig å gå på et casino i London, selv om man har norskt pass. Akkurat som det er fullt lovlig å kjøpe noen svenske skrapelodd i kiosken i Strömstad. Likevel setter norske myndigheter kjepper i hjulene for sine borgere, for her skal man holde gamblingmonopolet Norsk Tipping i hevd for enhver pris. Jeg ser på dette som lite annet enn en fullstendig hån mot landets skattebetalere.

Kulturdepartementet, som er ansvarlige for dette makkverket av en forskrift, påstår at det ikke er mulig å lage et system som bare luker ut den uønskede adferden, og man må derfor finne seg i å få sin frihet innskrenket også hva gjelder fullstendig lovlige sysler. Og de er til og med frekke nok til å kalle Norge et foregangsland i så henseende. Joda, og Iran og Nord-Korea er da saktens foregangsland de også.

Du snakker om å skyte spurv med kanon.

Hellas skal dø

En kriminell gjeng som kaller seg "Sect of Revolutionaries" har varslet at de ønsker å ødelegge Hellas gjennom vold. Også turister er i skuddlinjen, da denne gjengen mener at Hellas ikke skal være en destinasjon for ferier og fornøyelse.

Jaha ja. Det er igrunnen litt vanskelig å forstå hva som er denne kriminelle gjengens egentlige mål, foruten å kvitte seg med demokratiet. Hvorfor man ønsker dette fremgår ikke.

Man kan jo lure på hvem det er som står bak slik tilsynelatende meningsløs vold og terror. Om man ser bort ifra muligheten for at det er en liten gruppe sinnsforvirrede sjeler som på mystisk vis har funnet sammen så kan man kanskje forutsette at de i det minste ikke er grekere. For hvem søker vel sitt eget lands voldelige undergang? Det er kanskje nærliggende å tenke seg at disse kriminelle invididene kommer fra andre land som har noe usnakket med Hellas? Kan det være fornærmede makedonere? Militante tyrkere? Det hele fremstår i hvert fall som temmelig bisarrt, og kombinert med streikende grekere som gjør sitt beste for å undergrave landets skjøre økonomi på en ikke-voldelig måte så lover det ikke spesielt bra for Hellas.

Skal EU trå til med flere milliardlån?

Foto: Amplified-Photography

Norske tilstander i USA

Jeg registrerer at skuespiller Lindsay Lohan er sluppet fri fra fengsel etter å ha sonet bare en sjettedel av en straff på 90 dagers ubetinget fengsel for å ha brutt vilkårene for prøvetiden etter å ha blitt tatt for fyllekjøring. 14 ynkelige dager.

Det snakkes så mye om ekstremt strenge fengselsstraffer i USA, men dette er da et tydelig eksempel på at man begynner å få norske tilstander der borte? Eller er det muligens fordi Lohan er kjendis at hun slipper så billig unna? Det er vel vanskelig å tro at en gjennomsnittlig narkoman eller alkoholiker dømt for samme forbrytelse ville sluppet såpass billig unna.

Hore-Hanssen?

I dagens VG.no slår Bjarne Håkon Hanssen tilbake mot den knallharde kritikken han har fått fra sine tidligere, rødgrønne kollegaer i forbindelse med "barnehagesaken". Eller, slår tilbake og slår tilbake. Det er åpenbart en rimelig tafatt Hanssen i feriemodus som proklamerer at han ikke ser noe problem i at hans meninger er til salgs for høystbydende. Han ser dessuten heller ikke noe moralsk betenkelig i å bruke all informasjon og alle kontakter han har tilegnet seg etter alt for mange år i politikken i den hensikt å tjene penger. Masse penger.

Og det er jo ikke noe moralsk galt i å selge sine meninger, å enkelt og greit bytte ideologi for penger? Ei heller kan det vel være moralsk galt å benytte seg av innsideinformasjon, så lenge hensikten er å tjene penger?


- Det finnes like mange moralske meninger, som det finnes mennesker i Norge. Det kan jeg umulig basere meg på.

Vel talt, Hanssen. Det er klart at man ikke skal følge allmuens moralske kompass. Det ville jo vært for begrensende for en fyr av ditt kaliber.

Foto: Cnyborg