Et spørsmål om rykte eller penger?

Skiløper Petter Northug får kritikk av Norges Idrettsforbund for sin deltagelse i en pokerturninger i Monte Carlo. Men hva er det egentlig som får idrettsforbundet til å reagere? At poker er ulovlig og straffbart i Norge, og vurderes som så farlig at man må gå til væpnede tilslag mot antatte pokerklubber i stedet for å ta hånd om virkelig kriminaltet, sier vel langt mer om nisselandet Norge enn om selve kortspillet. Det er neppe fare for Northugs anseelse i så måte.

Dette argumentet viser seg da også å ikke ha like stor vekt som det faktum at man gjennom å delta i en pokerturnering kaster glans over en virksomhet som er en konkurrent til Norsk Tipping. Inge Andersen fra Norges Idrettsforbund forklarer:

Han poengterer at det må tydeligere bevisstgjøres overfor Northug at det er Norsk Tipping som er idrettens viktigste finansieringskilde for toppidrett, breddeidrett, barneidrett og anleggsutbygging.

Med andre ord, du må gjerne drive med gambling og hasardspill, Northug, bare du støtter Norsk Tipping, som bidrar med penger til idrettsforbundet, og ikke en konkurrerende virksomhet. Da vet vi det.

Kreativ argumentasjon fra Thaksin

Thailands tidligere statsminister, Thaksin Shinawatra, er anklaget for korrupsjon, men unnlot å møte til rettsforhandlingene på mandag. Dette stuntet mener tydeligvis den godeste Shinawatra kvalifiserer til å henlegge anklagene mot ham og mot hans kone (som forøvrig heller ikke møtte i retten). Makan til sprøyt er det lenge siden jeg har hørt, og det mente tydeligvis dommeren også:

- Til og med i de anklagedes fravær, er retten overbevist om at den har fullmakt til å fortsette med saken, sa dommeren i retten.

Da ligger det an til at Shinawatra, om han dømmes, kan miste sitt eierskap av Manchester City. Og det er på høy tid. Det er en uting at kriminelle utlendinger helt ukritisk får kjøpe opp engelske fotballklubber, slik man har sett eksempler på de siste årene. Snakker om å selge ut sitt arvesølv.

Perler for svin

Ifølge Dagbladet blir Raymond Kvisviks hus i disse dager tvangssolgt, og Kvisvik selv risikerer å ende opp på gaten om han ikke samarbeider - hvilket han tilsynelatende ikke gjør.

Det er ganske fascinerende å være vitne til at den ene grovt overbetalte fotballspilleren etter den andre klarer å havne i økonomiske problemer (vi husker jo alle Riise...), og noe sier meg at kombinasjonen ung, gjerne ikke spesielt godt utdannet, fotballspiller med litt for stort ego, og en lønn som får selv direktørene for store internasjonale firmaer til å rødme av misunnelse, ikke er spesielt gunstig. I motsetning til disse nevnte direktører ender den unge fotballspilleren gjerne opp med å kaste bort store deler av sin formue på unødvendig luksus og et jetset-liv som koster en formue, skaper oppslag i avisene men neppe er noen god investering for framtiden. Videre hjelper det vel lite når de økonomiske rådgivere man eventuelt har ansatt er av høyst tvilsom kvalitet.

Nå skal jeg ikke spekulere i Kvisviks konkrete tilfelle, men jeg tør påstå at å gi fotballspillere så masse penger mellom fingrene som man gjør i dag er å kaste perler for svin.