Ap og innskrenkning av det kommunale selvstyret

Ap's Jan Bøhler truer hovedstaden med lovendringer som setter til side det kommunale selvstyret og tvinger alle utesteder til å stenge tappekranene kl. 2. Dette er angivelig en fabelaktig måte å få bukt med nattefylla i Oslo på. Gledesdreperen Dagfinn Høybråten henger seg naturligvis på Bøhlers overformynderplan: Så klart, om man blir tvunget til å gå hjem en time tidligere så vil man jo ikke finne på å slå ned medkøende i taxikøen, eller ende opp med munnhuggeri utenfor utestedet.

Jeg har vanskelig for å tro at den siste timen er så avgjørende som Bøhler og Høybråten vil ha det til. Min erfaring er at det ikke er tiden på døgnet men mengden inntatt alkohol som påvirker dømmeevne og motorikk. Og dersom de virkelig ville komme fylla til livs, hvorfor ikke bare stenge kranene kl. 22 i stedet? Eller kl. 20? Eller rett og slett bare stenge dem, punktum? Det må jo være den ideelle løsningen på problemet.

Jan Bøhler ønsker å gi inntrykk av å ville "hegne om det kommunale selvstyret", og at det derfor ikke er ønskelig å tre en slik regulering ned over hodene på lokalpolitikerne. Men om lokalpolitikerne ikke gjør som han vil så blir det likevel resultatet. Fremgangsmåten er symptomatisk for Arbeiderpartiet: Man innskrenker det kommunale selvstyret gjennom trusler om sanksjoner. Inndragning av lovede midler til vei- og baneutbygging i Bergen dersom lokalpolitikerne ikke "frivillig" går med på flere og dyrere bomstasjoner. Lignende trusler om ikke kommunen "frivillig" gjeninnfører piggdekkavgiften som de vedtok å fjerne. Eksemplene er mange, og dekker et vidt spekter av situasjoner.

Men klart, Bøhler og Ap hegner gjerne om det kommunale selvstyret - så lenge dette selvstyret gjør akkurat hva Bøhler og Ap vil.

En ny rettsstat

Mens enkelte lavpannede individer ukritisk hojer og skriker ut sin støtte til skokasteren, og andre mener at han må frifinnes fordi det er nettopp George W. Bush han har kastet skoen på (forøvrig et spennende argument som setter en interessant presedens: Liker man ikke personen som blir utsatt for noe kriminelt så bør ikke gjerningsmannen dømmes), tør jeg påstå at dette kan bli en meget bra test av et relativt nytt rettsamfunn.

Vi kan vel alle være enige om at skokasterens skjebne hadde være alt annet enn blid om det var Saddam Hussein som sittende diktator som var målet for angrepet. Tortur og henrettelse ville sannsynligvis vært straffen. I stedet risikerer skokasteren nå fra 2 års fengsel for å ha krenket et statsoverhode, et straffenivå som harmonerer godt med hva man kan forvente i vestlige land.

Som et eksempel ble for eksempel John Waagaard dømt til 30 dagers fengsel for å ha kastet en kake på Kristin Halvorsen, en handling som hadde en strafferamme på 15 års fengsel. Dette i Norge, der gjennomsnittsstraffen for en morder er 6 års fengsel. Da er det vanskelig å klage over en eventuell fengselsstraff for den irakiske skokasteren. Det er faktisk en ganske alvorlig forbrytelse å fysisk angripe et annet lands statsoverhode.

Dessuten må jeg innrømme at jeg finner det litt fascinerende hvor tilsynelatende retningsløst hatet til både skokasteren og hans kollegaer egentlig er:
- Skokasteren hater Iran, som driver en "moralsk okkupasjon" av landet.
- Han hater også George W. Bush, Irans rake motsetning, for hans "fysiske okkupasjon" som skal lede til et selvstendig Irak.
- Og sist men ikke minst, hans journalistkollegaer har i apeller for skokasterens frigivelse uttrykt et hat også mot den avsatte diktatoren, Saddam Hussein.

Hvilken agenda er det egentlig disse journalistene har, kan man jo spørre seg. Hva slags Irak vil de egentlig ha ettersom de synes å hate absolutt alle alternativer, kanskje med unntak av terroristene?

Endeløs rettsprosess?

I går (!!!) fastslo en dommer i München at Gary Moore's "Still got the blues" er et plagiat av Jud's Gallerylåten "Nordrach", fra 1974. Albumet "Still got the blues" kom ut i 1990. Det har altså tatt de opprinnelige komponistene intet mindre enn 18 år å høre likheten på deres verk og Gary Moores versjon? Eller er det en seig rettsprosess som har pågått i 18 år, og endelig har kommet til sin slutt, i Jud's Gallerys favør?

En naturlig konsekvens

En helt naturlig konsekvens av underholdningsbransjens heksejakt på sine kunder, og politikeres ukritiske logring for denne bransjen, fører naturligvis til at de forfulgte kommer opp med alternativer for å beskytte seg selv. Dagladet.no melder i dag at The Pirate Bay allerede jobber med en løsning for å anonymisere sine brukere. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en slags proxytjeneste i bittorrent-klienten.

Ja, dette er jo gode nyheter for en kriminalisert ungdomsgenerasjon, og oss litt eldre som iblandt lar oss friste til å laste ned en ny singel bare fordi vi ikke orker å ta oss til nærmeste musikkforretning, eller kjøpe DRM-infiserte, lovlige musikkfiler på nettet. Men er det virkelig så gode nyheter? Både ja og nei.

Underholdningsbransjens utrettelige og håpløse kamp fremskynder utviklingen av løsninger som nødvendigvis også vil komme de virkelige cyberkriminelle til gode. Hvor mye enklere og mer risikofritt blir det ikke å distribuere barnepornografi, for eksempel, dersom man kan anonymisere P2P-teknologien? Litt kryptering her og der, og vips så er det en svært komplisert prosess å spore avsender, mottaker og innhold. Underholdningsbransjen gjør altså politiet en riktig bjørnetjeneste her, samtidig som de gjør seg enda mer upopulære, og ikke minst: Alt dette får sannsynligvis ingen effekt på piratkopieringen.

Og den siktede er...

Dagbladets dekning av det fullstendig meningsløse drapet på pianisten John Osnes forteller oss at "en svensk hiphopartist i midten av 30-årene" er siktet for ugjerningen. Samtidig kan vi lese på John Osnes' hjemmeside, som Dagbladet også lenker til, at denne artisten/morderen faktisk har et navn. Han heter David Jassy. Så da vet vi det.