Stating the obvious

Leser med vantro hvordan OSL og Tollvesenet forsvarer dagens praksis der passasjerer som kommer fra utlandet og skal fly videre innenlands må fortolle bagasjen sin, ta den med seg opp i avgangshallen, stå i kø for å sjekke den inn igjen, for til sist å stå i kø gjennom sikkerhetskontrollen for å komme inn igjen i terminalen. Angivelig er det helt essensielt for å kunne avdekke narkotika og andre uhumskheter som kommer fra utlandet.

Det påpekes også at andre land har liknende praksis. Det er jo vel og bra det, men om man tror at Gardermoenløsningen er den beste løsningen på dette har man kanskje ikke vært særlig mye ute i verden. Her er en rimelig enkel løsning som kan gjøre det hele mye enklere og smidigere:

Plasser en baggage drop rett etter tollen. Da fungerer det slik at man henter sin bagasje på bagasjebåndet, går gjennom tollen, og sjekker den inn igjen umiddelbart etterpå. Videre kan man i direkte anslutning til dette bygge en trapp opp til innenriksterminalen og ha en egen liten sikkerhetskontroll der. Dette burde gjøre det betydelig kjappere og smidigere å være i transit, og fungerer glimrende på store flyplasser jeg har vært på rundt omkring i Europa og USA.

Værsågod.

Where there's a will there's a way

Yahya Wehelie er amerikansk statsborger, men har bodd i Yemen de siste 18 måneder. I løpet av denne tiden har han ifølge FBI hatt kontakt med mistenkelige personer, og har av den grunn havnet på USA's "no-fly" liste. Nå er han strandet i Egypt, og kommer seg ikke hjem til USA. Uten å kunne bedømme riktigheten i denne beslutningen så er det jo utvilsomt en litt kjedelig situasjon for den godeste herr Wehelie, det kan vel alle være enige om.

Men situasjonen er nå en gang slik den er, så hva med å slutte å klage og forsøke å finne løsninger? Flere cruiseselskaper trafikerer for eksempel Atlanteren, med avganger fra både København, Southampton og Barcelona. Dette må da dessuten være en langt mer komfortabel måte å transportere seg på enn å sitte inneklemt i et trangt flysete i time etter time?

Det gjelder å se mulighetene, ikke problemene.

Foto: Bruce Tuten

BA gjør en Ryanair

British Airways ser mot billigselskapene og begynner å ta seg betalt for å la passasjerer velge seter på forhånd. Opp til 60 pund, rundt 600 kroner, skal den herligheten koste. Matserveringen på korte ruter er allerede en sagablott, og nå venter også ekstraavgifter for innsjekket baggasje.

Først og fremst: Kommer den stadig mindre delen av totalprisen som kalles flybilletten til å bli tilsvarende billigere, eller blir det bare enda et påslag på flyprisen?

Og ikke minst: Gjør dette British Airways til et spesielt attraktivt selskap? Personlig orker jeg ikke en gang tanken på å booke noe reise med et flyselskap der man må krysse av for et hav av ekstraavgifter før man endelig får fram det som blir totalprisen, og som sjelden blir noe å rope hurra for. Når jeg bestiller flybilletter vil jeg raskt og enkelt se hvor mye den kommer til å koste meg, og jeg forventer at et minimum av service og tjenester er inkluderte i denne prisen. Enkelt og greit.

Det er sørgelig at dette tidligere store flyselskapet velger å bli et dårlig billigselskap á la Ryanair.

Mona på heisatur

Den svenske opposisjonspolitikeren Mona Sahlin får kjeft av sine partifeller fordi hun prioriterer å feste med fiffen på Mallorca fremfor å delta i innspurten til det svenske kirkevalget.

God dømmekraft har vel aldri vært Sahlins sterkeste side. Vi husker vel alle hvordan hun i sin tid måtte forlate parti og riksdag i skam etter å ha misbrukt statens kredittkort til personlig forbruk. Dessverre gikk det kun kort tid før hun ble tatt inn i varmen igjen, klar for nye økonomiske krumspring, som å unnlate å betale parkeringsbøter og skatt.

Sahlins pressetalskvinne Anna Hellsén understreker at partisjefen har betalt for Mallorca-reisen selv.

Det er i det minste godt at dette presiseres, da skattebetalerne tidligere har vært nødt til å stå for Sahlins og hennes families luksusreiser. Kanskje denne praksisen kan forklare at Sverige troner helt på verdenstoppen i skattetrykk? Ikke godt å si.

Ut på tur, aldri sur

Det er et skrekkelig pinlig fenomen dette med harry og drita fulle nordmenn på ferie i utlandet, og dagens artikkel i Dagbladet får meg virkelig til å gremmes. Situasjonen er klassisk, men hovedpersonen, Jan Hovemoen (54), tar det virkelig et hakk lengre enn de fleste.

På vei til ferie i Thailand med sin kone tropper han opp på flyplassen temmelig beruset. Det er alltid sjarmerende med slike flypassasjerer, og man kan jo ikke annet enn å håpe og be om at man ikke havner ved siden av dem. Vel på plass i flyet fortsetter den godeste Hovemoen å drikke tett. Det ender som det så alt for ofte gjør med at Hovemoen blir voldsom og utagerende, og antaster en flyvertinne., og når han endelig kommer til Bangkok og blir tatt hånd om av politiet går han fullstendig amok. En selsom påminnelse om norsk drikke- og feriekultur på sitt aller verste, men dessverre ikke enestående.

Det er imidlertid et par momenter i berettelsen som virkelig fascinerer meg:

- Hun har forklart politiet at jeg befølte henne, før hun klarte å presse seg løs og flykte ut av toaletter. Jeg husker ingenting, men bestrider på det sterkeste at jeg har forgrepet meg seksuelt på henne, sier Hovemoen til Dagbladet.

Eh, javel? Hvordan kan man på det sterkeste bestride noe som man ikke husker om man har eller ikke har gjort?

- Jeg har gullkort, men det gikk vel betjeningen hus forbi siden jeg denne gangen satt på økonomiklasse. Derfor fikk jeg ikke den respekten jeg hadde krav på, sier mannen til Dagbladet.

Jaha ja. Jeg må jo si at jeg lurer på hva slags service Hovemoen egentlig forventer på grunn av sitt gullkort. Det kommer kanskje som en bombe på ham, men han er langt ifra spesiell på dette området, det er faktisk ganske mange mennesker som har slike gullkort. De gir en rekke hyggelige goder, slik som fast-track gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen, egne innsjekkingsskranker og tilgang til lounge der slike finnes, men de gir ikke stupfulle harrynordmenn på økonomiklasse rett til noen VIP-behandling.

Jeg kan ikke med min beste evne fatte og begripe at den godeste Jan Hovemoen frivillig lar seg avbilde i Dagbladet, stolt fremvisende sitt gullkort, og fremstå med fullt navn i en slik skrekkelig lite flatterende artikkel, men jeg håper han har lært et og annet, og at det i det minste blir en full bråkmaker mindre på neste fly til Bangkok.