Å drepe med verdighet?

Dagbladet.no gir oss historien om Sebastian Castella, den "uheldige" matadoren som fikk buksen sin revet opp av en okse. I forhold til oksen, som fikk bøte med livet, var han tross alt ganske heldig, vil jeg påstå. Ifølge Dagbladet er følgende kjennetegnet på en ekte matador:

For en matador, en tyrefekter av aller høyeste kaliber, er det tre ting han har å rette seg etter. Han må være modig. Han må drepe oksen. Og han må gjøre det med stil og verdighet.

At man må være modig for å helt uprovosert angripe en okse er greit nok. At man skal drepe det uskyldige dyret er en del av den makabre leken. Men å gjøre det med stil og verdighet?? Det finnes ingen verdighet i å pine og drepe uskyldige dyr som underholdning, og det er ikke spesielt stilfult å se en blødende okse bli stadig mer utmattet for til sist å bukke under, til tilskuernes begeistring. Tyrefekting er en primitiv og grotesk skikk, en etterlevning fra romertidens sirkusleker som et moderne samfunn for lenge siden burde tatt avstand fra.